: Waterfall Audio Victoria TWN

Ijakten på en høyttaler som ikke farger lyden, men gjengir musikken mest mulig naturtro, spiller kabinettet en avgjørende rolle. I motsetning til klangkassen på en gitar, ønsker vi at høyttalerkabinettet skal holde seg mest mulig i ro. Ulyd og vibrasjoner herfra vil bare forkludre lyden fra høyttalerelementene. Derfor gjelder det å ha veggene så stive og akustisk sett «døde» som mulig.

Mange produsenter vender seg derfor til eksotiske materialer når de designer høyttalerne sine. Sveitsiske Piega har satt sin lit til aluminium, mens high-end-høyttalerne fra amerikanske Wilson Audio lages i et spesielt komposittmateriale. Andre produsenter holder seg til mer tradisjonelle MDF-sponplater når de bygger kabinettene sine, men da med kraftige avstivinger innvendig.

Victoria
Høyttalere av glass derimot, er mildt sagt uvanlig! Men tydeligvis ikke noe nytt for franske Waterfall, som har spesialisert seg på slike høyttalere siden 1996. Victoria TWN er deres største og dyreste høyttaler. Hvis noen skal fortelle oss om glasshøyttalere virkelig er noe å ha, så bør det være nettopp denne modellen.

Selv om vi kanskje var litt skeptiske i utgangspunktet, ble vi langt på vei «solgt» allerede når vi pakket opp Victoria. For maken til stilige høyttalere skal du lete lenge etter. Ikke bare er de kompakte og tiltalende rent fysisk sett. De gjennomsiktige kabinettveggene gir dem også et lettere og mindre massivt inntrykk enn vanlige høyttalere av samme størrelse. Slik sett bør de kunne gli rett inn i de fleste omgivelser uten å gjøre for mye ut av seg. Men heldigvis, som vi snart skulle finne ut, er lyden langt fra like anonym som utseendet.

Musikalsk underholdning
Designhøyttalere er en rase for seg selv. Uansett hvor bra de låter, finnes det nesten alltid en mindre flatterende høyttaler som låter like bra, om ikke bedre. Og som regel til en lavere pris. Du må derfor alltid være forberedt på å betale litt ekstra for god design. Victoria-ene er ikke noe unntak fra denne regelen, men det er heller ingen tvil om at de holder et meget høyt nivå også når det gjelder lydkvalitet. Det kunne vi fastslå etter å ha satt dem opp mot flere tøffe utfordrere i samme prisklasse.

Glasshøyttalerne leverer en kraftfull lyd som er overraskende fyldig i forhold til størrelsen. Og selv om slagkraften ikke kan måle seg med Yamaha Soavo eller T+A Criterion (begge testet i forrige nummer), kan de få det til å svinge skikkelig i stua nesten uansett musikktype. Likevel, det mest særegne ved lyden er at den er veldig ren og fri for «grums». Mellomtonen bærer preg av lite farging, noe som tillater massevis av nyanser å komme frem i lydbildet. Med visse forbehold kan vi nok si at du vil høre detaljer fra Waterfall-høyttalerne som dine nåværende høyttalere ikke klarer å gjengi.

Victoria preges av et underholdende musikalsk engasjement. De slenger ikke musikken mot deg rå og usminket, som om skulle stå på første rad. I stedet havner du litt lenger bak i konsertsalen der du kan få med deg mer på en gang.

Samtidig var det et par ting som skurret ved første gjennomlytting. Mens bassen hadde rikelig med pondus, var mellomtonen forholdsvis tynn og diskanten i spisseste laget. Og selv om bassgjengivelsen var fyldig, hadde den et nokså monotont og lite dynamisk preg. Svakhetene lot seg lett avsløre ved at kvinnestemmer som Sarah McLachlan og Diana Krall fikk en skarp brodd, mens Keith Jarrets flygel låt atskillig slankere enn vi er vant til.

Bytt forsterker!
Vi hadde nær avskrevet disse høyttalerne som litt for enkle og «overfladiske» i klangen, da det ble foreslått at problemet kunne ligge i Cayin-forsterkeren som sto koblet til. Kanskje den store kineseren rett og slett ikke snakket samme språk som franskmennene? Og ganske riktig, et bytte til vår trofaste H200 fra Hegel ga et øyeblikkelig og uomtvistelig løft i lydkvalitet. Nå var det ikke lenger bare bassen som gjorde seg bemerket, men snarere helheten i lydbildet. Høyttalerne ble med ett mye rikere på klang og nyanser. En slik forvandling har vi sjelden opplevd fra et par høyttalere kun ved å bytte forsterker! Nå spilte Jarrett endelig på et ekte flygel, med tyngden i behold. Og Diana Krall kunne skråle av full hals uten at det skar i øregangene.

Waterfall mot referansene
Blant de designorienterte høyttalerne vi liker aller best, finner vi XT4 fra Bowers & Wilkins. De langstrakte skjønnhetene med buet kabinett i aluminium både låter og ser meget bra ut. De har imidlertid en ganske annerledes klangbalanse enn Victoria. Lyden er strammere og mer lineær, spesielt i bassen, mens mellomtonen er en anelse tilbaketrukket. Men XT4 oppleves også som generelt mindre utagerende, og kanskje litt mindre festlige å lytte til. Mye kan nok skyldes den lave følsomheten, som gjør dem helt avhengige av kraftige forsterkere for å komme til sin rett. Dermed spises prisforskjellen mellom dem og de litt dyrere Victoria-ene fort opp.

Hvis du kan leve med en mer tradisjonell utførelse i trefinér, kan de to gulvhøyttalerne fra forrige nummer være verdt en kikk. T+A Criterion og Yamaha Soavo er begge vesentlig større treveis-høyttalere til samme pris. Dette tillater dem å spille dypere og med mer nivå i bassen, samtidig som mellomtonen kommer enda bedre frem. Men hvis vi tar bort dette, samt evnen til å spille tordnende høyt, holder Victoria-ene godt følge når det gjelder generell lydkvalitet. Det er i seg selv ganske imponerende.

Velg riktig forsterker
Waterfall-høyttalernes tendenser til en litt lys og slank lydkarakter, med en viss  heving i øvre mellomtone, gjør at det er ekstra viktig å velge det øvrige utstyret med omhu. Og dette gjelder altså spesielt forsterkeren. Om den er for aggressiv oppover i diskanten eller for pompøs i bassen, kan det  hele skli ut og bli slitsomt å lytte til.

Hegel-forsterkeren (H200) til 20 000 kroner har det som skal til for klare å temme den litt overivrige diskantgjengivelsen, samtidig som den er mindre aggressiv i øvre mellomtone. Den har dessuten skikkelig stålkontroll i bassen, og sluttresultatet blir en behagelig og fyldig klangbalanse. Men Victoria er med sine 90 dB ikke spesielt tungdrevne, og vi ser for oss at den mindre og rimeligere H2–modellen (13 000 kroner) vil gjøre en god nok jobb i mange tilfeller. Samtidig lengter vi etter å prøve Waterfall-ene med den nye superforsterkeren fra Chapter Audio som er like rundt hjørnet. Den som lever får høre!

Konklusjon
Waterfall-høyttalerne fremstår for oss som en sterk kandidat for de som ønsker seg et par høyttalere som skiller seg ut fra mengden, uten at de vil ofre lydkvaliteten av den grunn. Victoria spiller ikke like høyt og med like dyp bass som de aller beste i prisklassen, men kan gå flere runder med de beste når det gjelder ren lydkvalitet, for ikke å snakke om musikalsk engasjement. Om lyden ikke er like glassklar som utseendet, er det i alle fall tett på. Waterfall Audio Victoria kan dermed anbefales, men husk å ha klut og vindusvask parat!