TEST: Vivid Audio Kaya 90

Noen er villig til å gå lenger enn andre i søken etter den perfekte lyden. I høyttalerfaget er dette en ekte håndverkskunst. Og med Kaya 90 har sørafrikanske – og britiske – Vivid Audio gitt seg selv en ekstra utfordring. Nemlig å få en relativt kompakt gulvhøyttaler til å oppføre seg som om den var nesten dobbelt så stor. La deg forresten ikke lure av det kompakte ytre, hvert kabinett rommer nemlig voksne 90 liter. Mer om det siden.

 

Overføring av energi

Høyttalerens jobb er å forvandle det elektriske musikksignalet til trykkforandringer i friluft, slik at øret – og kroppen – kan plukke det opp. Dette er en særdeles ineffektiv prosess. Og det lille av energi som kommer frem, skal fremstå som minst mulig forvrengt på veien, slik at musikken fremstår med samme grad tilstedeværelse som i øyeblikket den ble spilt inn. Hvorvidt du opplever en innspilling fra Konserthallen i München som nettopp det, avhenger av hvor nøyaktig høyttaleren overfører den elektriske energien til luften.

– På dette nivået er hver forbedring så kostbar, at det bare er få i verden som tar seg bryet.

Formel 1

Det er uhyre vanskelig, som er grunnen til at det finnes høyttalere til flerfoldige hundretusener av kroner. Og hvis noen, selv i high-end-segmentet, har sagt at de har laget den perfekte høyttaleren, så er det enten ut ifra løgn eller uvitenhet. Det blir som å si at det er umulig å forbedre noe på en Formel 1-bil. Det er alltid mulig å gjøre alt fra små justeringer til radikale endringer, for å få ned rundetiden bare ørlite. På dette nivået er hver forbedring så kostbar, at det bare er få i verden som tar seg bryet. Det samme gjelder for høyttalere.

 

Utfordringer

Alle de bevegelige delene i en høyttaler, fra elementene til kabinettet, er potensielle kilder til forvrengning. Kabinettet skal helst ikke gjøre noe annet enn å gi lyden volum – ikke farge den. Da må det være så resonansfritt som mulig. Høyttalermembranene skal være superrigide innenfor sitt virkeområde. Og hvor gjør man av energien fra baksiden av høyttalerelementet? I øyeblikket lyden fra denne blandes med den som kommer fra fremsiden – hvor baksiden er ørlite forsinket i forhold – oppstår forvrengning og tap av dynamikk. Derfor er halvparten av energien fra elementet faktisk uønsket.

Genistreker på rekke og rad

I jakten på den perfekte høyttaleren har Vivid Audio gått vitenskapelig til verks. Man har tatt kunnskapen ut til det ekstreme i toppmodellen Giya G1 Spirit til 700.000 kroner for et par. Men gudskjelov har den rimeligere Kaya-serien arvet de samme grunnprinsippene. Som gjør den største – men altså fortsatt relativt kompakte – Kaya 90 til en ganske spesiell høyttaler.

 

Avsmalte rør = omvendte horn

Det aller mest særegne med høyttalerne er at hvert eneste høyttalerelement er montert ytterst i et avsmalt rør som går bakover, gjennom kabinettet. At det er avsmalt betyr at det går gradvis innover, motsatt av et høyttalerhorn.

Et høyttalerhorn forsterker lyden fra en høyttalermembran, ved at membranen jobber i høyt lufttrykk innerst i hornet, for så at trykket gradvis avtar etter hvert som lyden vandrer utover mot munningen. I enden av hornet er den akustiske impedansen best mulig tilpasset luftens, slik at minst mulig energi går tapt idet lyden forlater høyttaleren og går over i et annet medium: luft. På denne måten blir en mye større del av forsterkerens elektriske energi forvandlet til bevegelsesenergi i luften.

Et avsmalt rør bak høyttalerelementet fungerer omvendt. Etter hvert som lyden beveger seg innover i røret, øker lufttrykket. Den mekaniske impedansen øker tilsvarende, til den til slutt er så langt fra luftens lave impedans, at svært lite av energien lar seg overføre. Resultatet er at lyden dør ut. Det kommer da knapt noen lyd fra baksiden av høyttalerelementet, som kan ødelegge for lyden fra fremsiden. Resultatet er i teorien en høyttaler med mye bedre timing og transientrespons.

Nautilus

Det er det samme prinsippet som Bowers & Wilkins i 1993 brukte i sin legendariske Nautilus-høyttaler, og som de selv i dag har videreført i sine dyreste høyttalerserier. Og det er ikke tilfeldig, for ingeniøren som hadde ansvaret for å utvikle Nautilus, Laurence Dickie, er nemlig en av grunnleggerne til Vivid Audio.

Den største utfordringen med avsmalte rør er bassfrekvensene. Når bølgelengden øker, må nemlig lengden på røret øke i forhold. På Nautilus ble det løst ved å kveile bassrøret rundt, i en sneglehusform. Derav navnet. På de største Vivid-høyttalerne har man latt røret gå opp gjennom hele høyden på kabinettet, for å komme ut på toppen og deretter kveile seg bakover i en spiral. Som gir et meget spesielt utseende.

 

Kabinettene

Kaya 90 er ikke stor nok til å løse det på denne måten, og Vivid har dessuten ønsket å gi den et mindre radikalt ytre. Man har derfor valgt å gjemme røret på innsiden av kabinettet, hvor det foldes tilbake rundt seg selv. Røret er dessuten eksponensielt avsmalt, altså brattere, så det kan gjøres kortere.

Laurence Dickie har videreført grunnideen bak de avanserte Matrix-kabinettene til B&Ws gamle 800-serie, ved å ha null parallelle flater på innsiden av kabinettene. Den ytre overflaten er også kurvet på en måte som gjør den til en «uendelig baffel». Det betyr ingen skarpe hjørner, for å forhindre diffraksjoner – som spesielt ødelegger for timingen i diskantfrekvensene – idet lydbølger ferdes langs overflaten på utsiden av kabinettet. Selve formen på kabinettet – og det faktum at basselementene slår parallelt ut til hver sin side – forhindrer uønskede resonanser. Som igjen gjør at kabinettet ikke trenger mye masse, tykkelse, eller intern demping. Man har derfor kunnet gå ned på tykkelsen og dermed fått til et innvendig volum på 90 liter fra et kabinett som ser mye mindre ut. Vekten er dessuten på moderate 35 kilo pr høyttaler.

Elementene

Alle høyttalerelementene har membraner av aluminium, og har sitt oppbrytningspunkt langt over delefrekvensen. Dette for lavest mulig forvrengning i sitt fungerende frekvensområde. Og alle elementene har som nevnt hvert sitt avsmalte rør som absorberer energien fra baksiden av membranen.

Alle elementer har hver sin digre og kraftige magnet, for best mulig kontroll. Diskantene alene har en fluks-tetthet på 2,4 tesla, som er ekstremt – over det dobbelte av hva som er vanlig. Både elementene og resten av kreasjonen er laget av Vivid Audio. Det betyr total kontroll over hele høyttalerkonstruksjonen.

 

Nok snikksnakk – hvordan låter de?

All denne teorien er vel og bra, men hvordan låter høyttalerne i praksis? Joda. Takk, bare bra.

For anledningen har vi fått koblet opp Devialet Expert 220 Pro, storebror til den fantastiske 140 Pro, og strømmer musikk direkte fra Tidal gjennom Roon over nettverk. Devialet har filterprofiler til Kaya 90, men i denne testen kjøres høyttalerne uten korreksjon.

Live-konsert

Ønsker du gåsehud, kan du spille Live-versjonen av Susanne Sundførs Undercover, fra konserten på Barbican i London. Med Kaya 90 låter det så åpent, stort og naturtro at jeg slettes ikke savner å ha vært der selv. For her får jeg uansett flyttet hele konsertsalen inn i testrommet, hvor klangen fra pianoet brer seg ut i rommet, med et naturlig og fjellstøtt fundament i bunnen. Og med Susannes særegne stemme, som er like kraftig som den er luftig. Der står hun, midt i rommet, og vrenger sjela si.

– Når har jeg tidligere hørt lyden så ufarget og levende som dette? Det kan jeg ikke huske.

Det blir ikke noe dårligere med klassisk-utgivelsen La Tarantella: Antidotum Tarantulae, med instrumentbesetningen L’Arpeggiata. Kastanjetter og flamencogitar får fremtredende roller på spor 3: Tarantella napoletana, Tono hypodorico. Og det er noe magisk med stereobildet høyttalerne tegner opp. Ikke bare er lydbildet bredt, men man får jommen en følelse av høyde her også. Klikkingen fra kastanjettene har utsøkt presisjon takket være superb impulsrespons. De henger i luften, og nærmest flyter rundt i rommet.

Det varmere lydbildet fra strykerne på Luka Sulics tolkning av De fire årstidene av Vivaldi skildres med både fylde, men også med luft. Masse luft. Og med en sånn kontroll på hver lille detalj så vel som store dynamiske utblåsinger, at det rett og slett er uvant. Når har jeg tidligere hørt lyden så ufarget og levende som dette? Det kan jeg ikke huske.

 

Dypbass?

Jeg har riktignok hørt enda dypere gjengivelse av kontrabassene og paukene i Ildfluen av Stravinskij spilt av Minnesota Orchestra, men jeg vil likevel påstå at Kaya 90 går plenty dypt. Og den ekstreme hurtigheten og evnen til å skille mellom kraftige og svake partier – kombinert med en klarhet i lyden og evne til å trekke seg selv ut av handlingen – er jeg neimen ikke sikker på om jeg har hørt før. Og da inkluderer jeg både B&W 803 D3, Nordic Tone og Focal Sopra No 3. For å nevne noen få virkelig gode høyttalere. Og jeg undres om ikke også KEF Blade Two må se seg slått når vi snakker evne til å tegne opp denne typen holografisk lydlandskap. Selv om også de er ekstremt gode på dette.

 

Popmusikk

Noen high-end-høyttalere låter fantastisk på noe, og kjedelig på annet. Ikke Kaya 90. Et eksempel er den hardt komprimerte Bad To You av Ariana Grande, Normani og Nicki Minaj. Bassrytmene smeller hardt og fysisk, mens den nærmest brutalt spisse diskanten fra de syntetiske skarptrommeslagene ikke får lov å bli like fremtredende som med en del andre høyttalere. Grunnen er ikke at Kaya 90 holder tilbake eller runder av diskanten, men det snarere at de ikke tilfører egen forvrengning til den som allerede er der. Resultatet er faktisk ganske tøft.

Eminems hiphop-klassiker Without Me lager såpass med liv og røre at jeg blir sittende og glise. Greit nok, så finnes det høyttalere med enda dypere bass og som får buksebeina til å skjelve i større grad. Vivid har ikke gått inn for å krydre bassen. Men dynamikken i trommene, klarheten i de raske ordspillene og vendingene, og igjen med et større lydbilde enn jeg kan huske å ha hørt denne musikken, gjør dette til vanedannende lytting.

 

Konklusjon

Kaya 90 er undertegnedes første møte med Vivid Audio. Jeg må innrømme jeg ofte har noen fordommer mot produsenter av høyttalere i halvmillionklassen. Men når jeg fikk høre disse til 270.000 kroner pr par, så kom aha-opplevelsene sånn på rekke og rad, at jeg blir påminnet om at det rett og slett er kostbart å hoste opp de beste løsningene.

For Kaya 90 er en diamant av en høyttaler. Den koster dessverre altfor mye til at de fleste i det hele tatt vil drømme om å kjøpe seg et par. Men til prisen får du en av de mest dynamiske, rentspillende og holografisk korrekte høyttalerne på markedet.

Det er lov å drømme.