Første gang jeg hørte om JBLs nye Studio 1-serie var det mest snakk om utseendet, og ved første øyekast synes jeg at det var stor ståhei om ingenting. Visst ser de litt annerledes ut, men så mye oppstandelse og diskusjoner syntes jeg ikke designen var verdt. Man dette var før jeg tok bort frontgitteret, uten er de virkelig ingen skjønnheter. Jeg hadde foretrukket at man hadde benyttet magnetfester til gitteret i stedet for (altfor mange) pigger som medfører stygge hull i kabinettet, men det er vel et prisspørsmål antar jeg. Ettersom vi skal prøve å holde oss under 15.000 kroner valgte vi lillebror til Studio 190, Studio 180, som fronthøyttalere, 130 som bakhøyttalere, 120C til senter og 150P som subwoofer.

Glenn Olofsson tittet nærmere på akkurat Studio 180 i Ljud & Bild/Hjemmekino nr. 3 2011. Han var meget fornøyd og det å være uenig med ham er naturligvis som å banne i kirken. Men vi er likevel nysgjerrige på hvordan den vil plassere seg i en surroundtest med to andre pakker.

Studio 180 er den største av de tre testede fronthøyttalerne og er en treveis konstruksjon med et basselement på 6,5 tommer, et 4-tommers mellomregisterelement og en 1” diskant. Mellomtone og diskant er plassert på skrå, litt til høyre ovenfor basselementet, noe som var vanligere for høyttalere på 80-tallet, og som gjør at du faktisk kan tro att du fått hjem to «høyre-høyttalere». Men det er ingen grunn til bekymring, det skal faktisk være sånn. Bakhøyttalerne er en toveis konstruksjon med en 1” diskant og et bass/mellomregisterelement på 4 tommer. Senterhøyttaleren har akkurat som de andre, en 1” diskant, men er utstyrt med 2 bass/mellomregisterelementer på hver 4-tommer. Subwooferen har et 10-tommers basselement og smelter godt sammen med den øvrige designen (med frontgitteret på plass).

Lydkvalitet, musikk
Vi besluttet oss for å begynne utfordringen uten subwooferen innkoblet, og satte i gang en av mine favorittlåter når det gjelder å teste lyd, ettersom bassen her er ganske avslørende, ”Feel” med Robbie Williams. Rommet ble fylt av herlig luftige toner, men selv om dette er oppsetningen med den kraftigste bassen uten subwooferen innkoblet i denne testen, savnes det litt kraft i bassen. Robbies stemme låter litt hermetisk, det er nesten som om han skulle være forkjølet. Subwooferen kobles inn og det samme sporet kjøres om igjen – yes, der satt bassen som et skudd! Høyttalerne og sub har et bra samspill og føles som et velfungerende team. Robbie låter imidlertid fortsatt litt hermetisk og stemmen kommer ikke helt til sin rett.

Vi går videre til Metallicas ”One” og her kommer høyttalernes spilleglede virkelig frem. Gitarenes karakterer formidles på en tydelig måte, og vi blir kjapt enige om at rock, der instrumentene oftere spiller en større rolle en ”finsangen”, er en perfekt sjanger for Studio 180.

Lydkvalitet, film
I introen på Transformers 3 forteller transformeren Optimus Prime sin historie om hvordan han kom til jorden. Tanken er formoderlig at røsten skal være mørk, mystisk og litt sexy – men også her er det noe i røsten som savnes. Den får ingen riktig dynamikk, men føles litt avrundet og slepen i kantene. Musikken får imidlertid bra med plass og fyller hele rommet til fulle. Actionscenene får også tilstrekkelig plass, og til tross for at stemmene i filmen ikke føles helt nærværende nå og da, blir helheten engasjerende og fengslende. Bassen slår inn der den skal og diskanten kommer godt frem uten å kreve for mye oppmerksomhet. Jeg føler at jeg kan lene meg tilbake, slappe av og bare nyte reisen.

Konklusjon
Dersom du foretrekker dialogfilmer og sart visemusikk hvor stemmer spiller en stor rolle, bør du kanskje velge en annen pakke. Dette er et system som passer hardrock og action som hånd i hanske.

Også i denne testen: