Det har vært stille fra Boston Acoustics en stund, men nå har de amerikanske lydguruene gjort et aldri så lite comeback. Vi ble mektig imponert over hva de presterte mot konkurrentene i forrige måneds test av bokhyllehøyttalere, hvor de små A25 ble kåret til testvinnere. I samme øyeblikk ble vi nysgjerrige på hva et komplett 5.1 system fra Boston kunne varte opp med. Som sagt, så gjort! Vi beholdt A25 som bakhøyttalere, og bestilte fronthøyttalere, senter og sub fra den fornuftig prisede A-serien.

Fronthøyttaleren A250 er den minste av to gulvhøyttalere, og er en toveis konstruksjon med 1” diskant og doble 6,5 tommere. Senterkanalen A225 bruker samme bestykning. Faktisk brukes det identiske elementer i alle høyttalerne, hvilket er en fordel for uniform lydkarakter. Unntaket er subwooferen, som bruker en 10-tommers bass som er vendt ned mot gulvet. Felles for alle høyttalerne er at de har relativt kompakte fysiske mål, og bruker en kombinasjon av lærimitasjon i midten og hvit- eller svartlakkerte sideplater. Alle bruker enkle (single-wiring) terminaler, så man har ingen mulighet til å bi-ampe fronthøyttalerne, for eksempel.

Lydkvalitet, musikk.
De gulvstående A250 er imponerende musikkgjengivere både når man tar størrelsen og prisen i betraktning. Med Robbie Williams i CD-skuffen hører vi langt flere detaljer enn det landsmannen JBL byr på. Robbies karakteristiske lyse og hese stemme klinger friskere, den slipper mer fri fra boksene og får det rette ”raspet” i mellomtonen. Lyden er varm og fyldig, og egner seg bra til denne typen popmusikk hvor vokalgjengivelsen er spesielt viktig.

Boston Acoustics har så avgjort en mer raffinert lyd enn JBL, men på den annen side er de ikke like ”rocka” og fyldige i klangen. Metallica-slageren ”One” fra Justice-albumet gjengis med stram rytme og friske gitarer, men det låter også litt tynt – mer korrekt kanskje, men litt for sivilisert, og ikke direkte engasjerende. Vi savner litt av storheten og livefølelsen som JBL 180 gir oss på rock, med sin fete mellombass.

Når synthbassen på Robbie-låta ”Feel” slår inn, er det ikke like mye sving i basstonene som med JBL 180, og vi føler et større behov for å inkludere subwooferen i lydbildet. Med subwooferen innkoblet blir det imidlertid mye bedre. Vi får selvfølgelig mer kraft i de dype tonene, men samtidig er det imponerende hvor godt subbassen integreres med resten av lyden. Den følger høyttalerne til punkt og prikke, og er kjapp og tight nok til at vi foretrekker med sub på alle typer musikk.

Lydkvalitet, film
Mer detaljer er også stikkordet når vi går fra musikk over til Blu-ray filmen Transformers 3: Dark of the Moon.  Der JBL er litt diffus og ”snill” i klangen er Boston Acoustics mer avslørende og direkte. Dialogene er mer åpne og Optimus Primes mektige røst kommer bedre ”ut” enn fra JBLs senterkanal. Boston-høyttalerne klarer også bedre å få fram de små detaljene i lydbildet, og bakgrunnslyder som vindsus og elektroniske dippedutt-lyder er mer tydelig gjengitt. Når det er sagt, er lyden samtidig litt skarpere i kantene, og ikke like behagelig på høyt lydnivå.

Det svært fokuserte lydbildet fungerer glimrende i store deler av filmen, men i de tøffeste actionscenene kan det bli for mye av det gode: Filmlyden er ganske fremadlent, og når Transformers-robotene braker sammen i et metallisk inferno, kan lyden bli litt vel hard i kantene. Boston virker rett og slett ikke like komfortable på høyt volum, og når man skal se en helaftens actionfilm vil nok mange foretrekke den litt mer finslepne, behagelige karakteren fra JBL.

Subwooferen er viktig i et filmanlegg som dette, og Bostons subwoofer byr på en presis bass som kjennes i sofaryggen, men under rakettoppskytningen i begynnelsen av filmen klarer den ikke sette rommet i bevegelse slik JBLs kraftige 12-tommer er i stand til.

Konklusjon
Bostons 5.1 system fungerer utmerket på variert musikk og til filmer av det rolige slaget, slik som drama, thrillere og komedier. Til mer hardtslående rock så vel som reale actionfilmer derimot, kan disse litt fremadlente høyttalerne likevel bli litt for ivrige.

Også i denne testen: