Med tiltalende design og et legendarisk navn, er det lett å falle for B&W-høyttalerne. De lyder også pent. I tråd med utseendet, kan man si. Hos B&W har de perfeksjonert blandingen av god design og god lyd. En av ingrediensene har gjerne vært annerledes, og ofte bedre høyttalerelemener.

I 600-serien finner man de karakteristiske gule membranene. Det er faktisk flettet Kevlar, med B&Ws eget flate kantoppheng. De mener det gir en langt dødere membran uten egenlyd. Den er lett og rask, og den er ikke stiv men myk – prinsippet er at hver forvrengning får en motforvrengning som kansellerer, slik at de tilsammen nulles ut. I 684 S2 er det to av de gule elementene. Som fungerer som bass og mellomtone, med B&Ws alumimiumsdiskant montert over.

Det virker som en lovende oppskrift, men som vi fant ut her, med blandet resultat.

Lydkvalitet
De slanke høyttalerne er langt fra store, men leverer både definert og potent bass. Det er i grunnen styrken til B&W-høyttaleren. Den utmerker seg med et stort lydbilde hvor London Grammar lyder tilsvarende bredt og dypt, men det spruter ikke akkurat av dem. Audun synes vokalen lyder innestengt, og Geir føler at det ligner å kjøre bil med håndbrekket på. Vokalen til Jess Morgan lyder rund og fin, men innestengt sammenlignet med andre høyttalere.

Dynamikken kan best beskrives som tam, særlig i mellomtonen, og der opplever vi at klangen antar en mer ullen og tilbaketrukket form enn vi liker. Men de klarer seg fint på David Bowies Lazarus, hvor vokalen er både fyldig og stor, og lydbildet henger godt sammen. I diskanten er det heller ikke mye liv, noe som gjør at B&W-høyttalerne blir fargeløse og rett og slett kjedelige i lengden. Kanskje på tide med en oppfriskning av 600-serien?

Konklusjon
Det kan hende B&W 684 S2 er laget for å være så lyttevennlig som mulig, for så mange som mulig, men resultatet er en drepende kjedelig høyttaler som ikke makter å engasjere testpanelet. Det hjelper ikke å eksperimentere med plasseringen i rommet, eller bytte forsterker, så vårt råd er å høre før man kjøper. De spiller så pent at de rent ut lyder alt for snilt.

Også i denne testen: