Majik 109 er de eneste treveis høyttalerne i testen, noe som understrekes av tri-wiring terminalene på baksiden. Diskant og superdiskant er montert sammen i en aluminiumskapsel,  og den litt spesielle ”koppen” på forsiden under diskantelementet er med på å gi høyttalerne et ganske særegent utseende. Den har som funksjon å bryte opp tidlige lydrefleksjoner, og skjuler i tillegg den frontmonterte bassporten. Alle elementene inkludert bassenheten er beskyttet av metallgitter som effektivt holder klåfingrede hender unna.

Lydkvalitet
Når man lytter til disse høyttalerne er det nødvendig å stille om ørene litt i forhold til de andre deltakerne. Linn 109 hører i første omgang ikke så veldig imponerende ut sammenlignet med de andre høyttalerne i testen, men det blir ganske fort klart at dette er en langt mer nøyaktig og avslørende høyttaler enn prisen skulle tilsi.

Det hele starter med overtoneområdet, som helt avgjort er testens beste. Diskantgjengivelsen er svært finoppløst, med en florlett gjengivelse av selv de mest krevende blåse- eller strengeinstrumenter.  Lyse kvinnestemmer kommer også svært godt frem, uten å bli anstrengende. Linn-høyttalerne har i det hele tatt en besnærende åpenhet, uten at de blir for fremadlente eller spisse. Klangbalansen er tett på perfekt!

Også bassgjengivelsene er meget imponerende, ikke fordi den er spesielt fyldig eller voluminøs, men fordi den har stoisk kontroll over bassnotene. 109 skiller svært godt på hver enkelt basstreng og takker ikke for seg før vi når den aller dypeste bassen. Dette forutsetter imidlertid at du plasserer høyttalerne relativt nær bakveggen. 109 er avstemt for å låte optimalt ved nær veggen, typisk rundt 30 centimeter eller nærmere. Det må også tas med at de ikke er spesielt lettdrevne, og krever en strømsterk forsterker for å holde kontroll over bassen, særlig om man liker å spille høyt! Og det liker vi…

Konklusjon
Dette er den høyttaleren i testen som gir den beste og mest korrekte lyden. Linn Majik 109 er både morsom og musikalsk, men den krever også mye av utstyret rundt seg. Heldigvis gir den også full retur hver gang du oppgraderer resten av anlegget. Majik 109 låter ikke som typiske 10.000 kroners høyttalere, og kan gjerne brukes med utstyr til flere ganger prisen uten å være det svakeste ledd!

Oppsummering
Små, men overrasker stort

Det er rett og slett forbløffende hvor mye god lyd det er mulig å få ut av de beste høyttalerne i denne testen. Plasser dem på et par skikkelige stativer og par dem med en god forsterker, og lydmessig Nirvana trenger ikke være langt unna. Selv om det naturlig nok er forskjeller på de seks høyttalerne, får alle absolutt godkjent, og møter ulike behov. Ikke overraskende er det også den dyreste av de seks som låter aller best. Linn Majik 109 gir deg ekte kremlyd, men ikke gratis: Det forutsetter kremutstyr i resten av stereoanlegget for at Linn-høyttalerne skal våkne ordentlig til liv. Linn-høyttalerne går også i en mer hi-fi nøytral retning enn mange av de andre testdeltakerne, og er en prisverdig høyttaler for dem som er opptatt av en presis musikkgjengivelse.

Om du er mest opptatt av rock, hip hop, trøkk og moro, og kanskje har elektronikk av litt enklere kaliber, så kan testens beste kjøp, PSB Imagine B være et bra alternativ. En mer komplett høyttaler til 7.000 kroner tror vi er vanskelig å finne! Testen har også en sterk tredje kandidat, Dali Mentor Menuet, som egentlig er det beste eksemplet på hvor bra en bitteliten høyttaler kan låte. De små Daliene kommer litt til kort på bass og lydtrykk sammenlignet med de større høyttalerne i testen, men du verden for en lydkvalitet man kan oppnå med disse høyttalerne i de rette (les: små) omgivelsene! Høyttalerne fra B&W, Jamo og Yamaha har har også gode kvaliteter, men byr på litt mer ujevne prestasjoner enn testens beste.

Også i denne testen: