En lydplanke er en svært praktisk måte å forbedre TV-lyden på. Men selv om jeg personlig er veldig glad for at de billige plastikk surroundanleggene har blitt fullstendig utkonkurrert av de mye enklere lydplankene, er det helt klart et kompromiss sett i forhold til ekte hjemmekino.
De fleste lydplanker benytter avansert digitalprosessering (DSP) for å lure publikum til å tro at de sitter og hører på ekte surroundlyd. Det funker greit så lenge det kun er én sitteplass man skal optimalisere for – sweetspot-en. Men en DSP-tung lydplanke vil fungere dårligere for de som sitter til siden for midten.
Derfor tar TCL med Ray-Danz en annen fremgangsmåte. I stedet for å løse alt med DSP-en har konstruktørene i stedet tatt en akustisk tilnærming.
«Dansende lydstråler»
Som navnet tilsier, dreier det seg om å kontrollere spredningen av lyden, og sende den i snevrere «stråler» i forskjellige vinkler ut i rommet. Hvorpå lydstrålene reflekteres i fra veggene og «danser» rundt i rommet. Slik at når de til slutt treffer lytterens trommehinner, er det fra ulike vinkler og til ulike tider, ut ifra hvilken vegg de har blitt mest reflektert fra.
Målet er å skape en mer naturlig surroundlyd, uten masse DSP som både lager sweetspot men også ofte resulterer i en unaturlig, kald og spiss klang. TCL Ray-Danz skal derfor låte mer naturlig, ikke bare med surroundlyd og film, men også når man spiller musikk i stereo.
Trekanals lydplanke
Ray-Danz TS9030 er en trekanals lydplanke, med separat mellomtone og diskant i senter for beste mulig gjengivelse av dialogene. Og med to «fulltoneelementer» montert på hver sin side av kabinettet. Sidehøyttalerne sender lyden via hver sin akustiske linse – eller reflektorer, som TCL kaller dem – som så bøyer diskant- og mellomtonefrekvensene separat i nøyaktig beregnede vinkler. Dette gir større bredde på lydbildet, uten bruk av DSP.
3D-lyd
Noe DSP må likevel benyttes. Spesielt for å forsøke å gi inntrykk av lyd som kommer ovenfra, siden dette er en lydplanke med innebygd støtte for Dolby Atmos. Lydformatet som plasserer objekter i et tredimensjonalt rom, også i høyden.
Ingen DTS-formater støttes, da blir det i stedet vanlig stereo PCM-lyd.
Trådløs lyd
Når du ikke skal bruke Ray-Danz TS9030 til å se film, kan lydplanken kobles til hjemmenettverket og bli del av et smarthjem: enten via Google Home eller Apple HomeKit. Den har nemlig både Chromecast og AirPlay 2 innebygd. Det finnes ingen mikrofon, så skal du stemmestyre den, må det gjøres enten via mobilen eller en separat smarthøyttaler som for eksempel Google Nest Mini.
Oppsett og brukervennlighet
En lydplanke skal være enkel å sette opp, og her har TCL truffet blink. Dersom du ikke skal veggmontere den (det er også fint mulig), er det bare å koble den opp og plassere på TV-benken.
Hvis du vil, kan du koble til Wi-Fi fra mobilen, men du kan også fint bare koble den til TV-en med HDMI ARC, og bruker Bluetooth til musikk. Vær oppmerksom på at om du vil ha Dolby Atmos fra Blu-ray så må du benytte HDMI-inngangen på lydplanken siden den ikke kan hente dette ut fra TV-en. Den mangler nemlig eARC. Den kan derimot ta Atmos fra Netflix, som komprimerer dette ned til Dolby Digital+. Det blir litt teknisk, men alt du trenger å vite er at en 4K Blu-ray-spiller eller spillkonsoll må kobles direkte til lydplanken.
Jeg liker at tegnruten er såpass stor. Du kan på lang avstand se hvilken inngang som er valgt, og hva slags lydspor som spilles. Dolby Atmos, for eksempel.
Fjernkontrollen er oversiktlig, hvor hver funksjon – inkludert hver eneste inngang – har separat knapp. Sånn jeg liker det. Skulle lydkilden være noe annet enn Atmos, kan du likevel trykke på Vertical Surround-knappen og få inntrykk av høyde.
Det er også en AV Sync-knapp, skulle du føle det nødvendig å justere lyd frem eller tilbake for å få den synkront med bildet.
Lyden av Ray-Danz
Lydmessig kan TCL TS9030 skilte med en god sammenheng, hvor subwooferen låter som den er en naturlig del av lydbildet. I stedet for å stå i et hjørne og buldre for seg selv. Dialogene på film har god fylde nedover, og en generelt naturlig klang uten å låte maskert av bassen på noen måte.
Inntrykket av surroundlyd er noe begrenset, også med Atmos lydkilder. Lydsporet på Ready Player One har en vesentlig mer omringende følelse spilt gjennom Sony HT-G700. Men TCL har en varmere og mer behagelig lyd.
TS9030 er på ingen måte noen kruttønne. Både subwooferen og lydplanken gir seg før det blir helt engasjerende nok. Har du en liten stuekrok og sitter 2-3 meter fra TV-en så vil det likevel bli høyt nok, og uendelig mye mer engasjerende enn å bare høre på lyden direkte fra TV-en.
I forhold til konkurrerende lydplanker blir det likevel generelt litt tamt, og jeg synes også det godt kunne vært mer luft i toppen her. Og til tross for at dialogene har fått sin egen, dedikerte senterhøyttaler, så kunne også disse hatt bedre klarhet og dynamikk i mine ører.
Musikk låter ok, men kunne vært bedre. Lyden blir for «rund i kantene», jeg savner attakk. Kvinnestemmer har for lite trøkk i mellomtonen og for lite luft i toppen, og instrumenter mangler kompleksitet i tonestrukturen.
Konklusjon
TCL Ray-Danz TS9030 er en spennende lydplanke som bruker akustisk manipulering fremfor digitalprosessering, for å gi et bredest mulig lydbilde. Fordelen er at flere kan nyte det store lydbilde, hvor DSP-baserte lydplanker ikke fungerer spesielt godt utenfor «sweetspot» i midten.
Lydplanken er problemfri og enkel å bruke. Den har en fyldig gjengivelse av film og musikk, og det er litt kult at lydbildet er større for flere plasser i rommet.
Selv om surroundlyden aldri blir like stor som med en del andre konkurrenter, så er ikke det hovedproblemet. Den slappe dynamikken og anonyme subwooferen er det største ankepunktet. Lyden mangler litt attakk på både film og musikk, og det savnes luft og detaljer oppover.
TCL-lydplanken har et lydbilde som er enkelt å forstå. Det er enkelt, greit og problemfritt. Men jeg savner mer.
