: Tannoy Definition DC10A

Denne gangen ser vi på en høyttaler fra en av de mest klassiske hi-fi-firmaene overhodet. Vi snakker om Tannoy, hvis nykomling Definition DC10A, skal kombinere de klassiske Tannoy-dydene fra de velkjente Prestige-modellene med den mest moderne teknologi og design fra Definition-serien. Det er jo en Tannoy-høyttaler, så naturligvis bygger høyttaleren på et nyutviklet 10” Dual Concentric element med en multifibercone (membran) som drives av en Alcomax 3 Alnico motor. I midten av elementet sitter den siste versjonen av Tannoys aluminiumlegeringsdiskant med den seneste versjonen av den wave guiden de kaller for PepperPot.

Delingsfilteret er kryogenisk behandlet, det finnes et hulrom i kabinettet som kan fylles opp med passende materiale for å avstemme bassgjengivelsen. Det finnes til og med en separat jordkobling på baksiden – det er ikke mye som er overlatt til tilfeldighetene. At kabinettet dessuten er aldeles utmerket utført og pent lakket befester bare det inntrykk av kvalitet og tankegang man umiddelbart får.

Fot på tilværelsen
DC10A har en stor metallfot hvor man skal skru i de meget kraftige spikes som følger med. For at høyttaleren ikke skal synke dypt ned i gulvet finnes det kraftig underlag for disse spikes. Det trengs! Mitt gulv og spikes er imidlertid ikke på spesiell godfot med hverandre. Det å ikke ha noe i det hele tatt er heller ingen løsning, jeg hadde høyttaleren på bare metallfoten mens jeg spilte til anlegget, og det var ingen høydare. Høyttaleren låt slapp og sprikende, bassen var ikke der helt enkelt. Med spikes, eller med Entreqs høyttalerføtter, som jeg også forsøkte, ble det noe helt annet. Da livner høyttaleren til og gir det stinget i gjengivelsen som jeg også hadde forventet.

Stort lydbilde
Men nå har vi hoppet litt for fort frem. Til tross for at dreier seg om et par temmelig store og tunge høyttalere er oppstillingen ikke spesielt vrien. Jeg begynte med å ha høyttalerne for tett sammen, noe som gjorde lydbildet litt lite, men en bredere oppstilling løste det problemet og ga et stort og ikke minst veldefinert lydbilde.

Et par av de som kom på besøk fnyste litt da de så Tannoyene og påsto hårdnakket at de hadde problemer med den typen element. Det er horn! sa de, og horn som ikke er godt utført kan være mer enn en vederstyggelighet. Selv har jeg også lenge mer eller mindre unngått høyttalere av denne typen, da jeg tidligere har kommet ut for diverse avarter som ikke har gjort noe menneske glad. Det betyr at jeg egentlig aldri har gitt Tannoy riktig den oppmerksomheten som firmaet fortjener. For det er faktisk slik at disse elementene er spesielt omsorgsfullt konstruert, unnviker ulempene og plukker i stedet frem de fordelene som denne typen element gir.

Først og fremst handler det om at du virkelig får en point source, lyden kommer fra samme sted og gir et meget presist perspektiv. Og det du får er et perspektiv av virkelig høy klasse. En annen sak er at en fornuftig wave guide for diskanten kan styre utstrålingen på en tilfredsstillende måte. Her er liksom hele elementet en wave guide og det hele fungerer aldeles utmerket. Presisjon er nøkkelordet.

Etter nettopp å ha testet Dynaudio Evidence Platinum har jeg fått en ny referanse i mitt rom til hva soundstage angår. Tannoy Definition DC10A maler et panorama i en noe mindre skala, men noe annet var heller ikke å forvente, det gjør stort sett alt annet. Men det er likevel i høyeste grad omfattende og imponerende, med en naturlig følelse som er både overraskende fin og behagelig. Det er ikke fritt for at man også kan synes å høre en viss påvirkning av at firmaet også steller med monitorhøyttalere. Du kan også benytte DC10A som monitorer om du stiller de opp på den måten – altså så du selv sitter midt i nærfeltet. Da hører du stort sett alt som finnes på innspillingen, men mister naturligvis det fine perspektivet og soundstage.

Eksperiment med jord
Men hva er nå dette med en jordkontakt på baksiden? Jo, det er gammel velkjent kunnskap at det kan skje en forbedring av lyden ved å koble høyttalerelementenes chassis til jord. For eksempel vet jeg at Peter Holstein på Holfi arbeidet en hel del med dette, og jeg har også lyttet til et av hans prosjekter. Det kan være litt vanskelig å få det til rent praktisk, men jeg passet på å bruke en ”jordingsboks” fra Entreq – som også leker en hel del med disse tankene.

Akkurat som jeg har opplevd ved tidligere jordforsøk, blir hele gjengivelsen litt roligere, litt mer avslappet. Noen ganger har jeg opplevd at det også har stjålet litt dynamikk – akkurat som med nettfilter før i tiden – men det er ikke tilfellet her. Det blir bare litt roligere, litt ”godere” å lytte.

Musikk
Man kan si at Tannoy Definition DC10A spiller uten å sette noe større fingeravtrykk på lyden. Det er en meget mer nøytral gjengivelse enn jeg hadde forventet, noe som også medfører at forskjellige innspillinger også låter forskjellig. Det er virkelig bra.

Jeg har spilt meg gjennom litt klassisk britisk rock – det burde vel passe – i form av et par bokser med Cream. Deres studioinnspillinger er på godt og ondt, men man får en meget ærlig versjon av hvordan det låt i studio da de kreerte noen av sine mesterverk. Det er mer dynamikk i Ginger Bakers trommer enn jeg forventet, og Jack Bruces bass låter riktig med litt mykt ”swoff” i anslagene – det er ikke direkte noen funkbass han spiller. Det er en aura av sent 60-tall over innspillingene, akkurat som jeg liker.

På ”More Best Of” med Leonard Cohen, en gammel favoritt hvis musikk jeg nok liker mindre og mindre ettersom årene går, kan man høre at det er lagt på litt ekstra i produksjonen for å gjøre Leonards stemme mørkere og mer sonor. Jeg vil påstå at han egentlig ikke har den stemmen som platene sier han har, men det er en fin utført studiojobb. Tannoy gjør det beste ut av produksjonen og presenterer den som den er – litt sukret og oppblåst og helt korrekt.

Jeg sjokkerte folk med Eva Cassidys Fields of Gold på Dynaudio. Det er ikke fullt så hakesleppende her, men ikke desto mindre går det herlige frysninger gjennom kroppen. Selv Tannoy kan trykke på de rette knappene her. Hennes stemme stråler som stjerner på himmelen, og gitaren er ekte med sin ikke helt optimale forsterker. Det er egentlig forferdelig å si det, men på grunn av at hun døde så altfor tidlig rakk hun ikke å bli ødelagt av plateselskapene. Det vi har er bare disse fantastiske semiprofesjonelle innspillingene som ikke har fått lov til å bli plukket fra hverandre.

Konklusjon
Tannoy Definition DC10A er en høyttaler som vinner i det lange løp, takket være en spillestil hvor man ikke forsøker å få lettjente poeng ved å farge lyden. I stedet forvalter man sin gedigne arv på best mulig måte, og har en naturlig tilgang til hvordan det skal låte, og man får kolossalt mye musikalsk balanse av å lytte.

Det er bare høyklasse høyttalere som kan gi en slik gjengivelse, og Tannoy har fått en ny venn i meg.