Selv om lydplanker flest mangler bakhøyttalere, stopper det ikke produsentene fra å promotere lydformater som Dolby Atmos og DTS:X, som gir «lyd fra oven». Noen lydplanker har oppadrettede høyttalere på toppen, som sender lyd opp til taket, hvorpå den reflekteres ned på lytteren. Det fungerer ofte ganske bra.
Sony var derimot tidlig ute med lydplanker som dekodet både Dolby Atmos og DTS:X, helt uten slike høyttalere. I stedet fikk digitalprosessoren jobben med å simulere surroundlyd. Først med lydplanken HT-ZF9, deretter den rimeligere HT-XF9000. Det funket faktisk bedre enn man skulle tro.
7.1.2-lyd fra tre høyttalere
Den nye HT-G700 har som de to forgjengerne bare tre høyttalere, som gjør det nærliggende å tro at den ikke kan lage spesielt imponerende surroundeffekter. Spesielt ikke opp mot andre lydplanker med både fem, sju og ni høyttalerelementer innebygd. I stedet satser Sony på en ren venstre-senter-høyre-affære i tillegg til trådløs subwoofer. Likevel skiltes det med både Dolby Atmos og DTS:X, med «lyd fra oven» og hele pakka. Hvordan er det mulig?
Hemmeligheten ligger i DSP-en, som Sony kaller Vertical Surround Engine. Og i sin nyeste form hevder Sony at den har blitt enda bedre, og gir større surroundlyd enn den nå utgåtte HT-XF9000. Man skal føle at lyd både kommer bak og over hodet.
eARC
HT-G700 støtter utvidet lydretur (eARC), som gir høyoppløst lyd tilbake ut fra TV-ens HDMI-inngang. Og som dessuten også henter både Dolby Atmos og DTS:X ut fra TV-en så lenge denne også støtter eARC. Hvis TV-en kun har vanlig ARC kan det likevel hende lydplanken vil få komprimert Atmos-lydspor ut fra tjenester som Netflix, mens Blu-ray-spilleren eller spillkonsollen må kobles direkte inn i lydplankens HDMI-inngang. På Blu-ray er nemlig Atmos-sporet pakket som høyoppløst Dolby TrueHD.
Ikke nettverk, bare Bluetooth
Strømmemulighetene er begrenset med HT-G700. Det vil si, de finnes ikke, bortsett fra over Bluetooth. For min del er dette likevel fornuftig, da det er den enkleste måten å strømme musikk på, og at en lydplanke i denne prisklassen først og fremst er for TV-bruk. Kritisk musikklytting fortjener noe heftigere.
Imponerende stor surroundlyd
Med Ready Player One i skuffen på Blu-ray-spilleren er det først og fremst et imponerende stort lydbilde som kommer ut av lydplanken. Spesielt i Cinema lydmodus, som låter best på både film og musikk. Det låter nærmest som om det er høyttalere bak sofaen; og lydbildet trekkes langt ut på sidene, og fra senterkanalen kommer dialogene ut i rommet. Samtidig er det en meget dyp lydhorisont som forsvinner innover bak TV-en. Dette er meget imponerende til å komme fra bare tre høyttalerelementer. Og enda bedre enn jeg husker fra forgjenger XF9000.
Klare dialoger
Dialogene er klare og tydeligere, slik at man ikke trenger å skru opp høyt for å få med handlingen. De har også en god fylde og størrelse nedover i mellomtonen. Det er en liten farging i øvre bassområde, hvor subwoofer og lydplanke overlapper hverandre, som gjør at dialogene får en liten pukkel. Det er også litt krast i diskantområdet, hvor spesielt s-ene låter litt hardt. Den totale klangkarakteristikken har litt mørke tendenser, men oppfører seg stort sett nøytralt.
Rett ut av esken står subwooferen på lydnivå 7 av 12. Det er litt mye, synes jeg, den blir bedre integrert ved nivå 6. På musikk drar jeg den gjerne ned enda et hakk, spesielt musikk med kontrabass og andre akustiske bassinstrumenter. Det blir mer balansert da, og man minimerer pukkelen i skjøten mellom subwoofer og lydplanke.
Ikke det store på musikk
Svært få lydplanker i denne prisklassen vil ha musikk som sin favorittføde, ei heller HT-G700. Sony-planken gir kvinnestemmer en litt for hard klang, og akustiske instrumenter er også litt for grove i mellom- og toppregisteret.
Bassen er også litt for svulstig og ulineær. Det er mest tydelig med akustiske instrumenter, men slår også ut med elektroniske poprytmer.
Skal du ha en lydplanke til musikk i denne prisklassen, er jeg mer fristet til å anbefale Sonos Beam, selv om den mangler subwoofer og har begrenset med formatstøtte. Men på film og TV vil du sette pris på Sonyens store lyd og ekstra bass.
Konklusjon
Sony HT-G700 gjør veldig mye bra til prisen. Det store lydbildet med dertil illusjon av surroundlyd er spesielt imponerende, spesielt med tanke på at alt gjøres fra tre høyttalerelementer pluss subwoofer. Film er i det hele tatt engasjerende, selv om dialogene blir litt harde i toppen, og subwooferen og lydplanken krangler litt om det samme frekvensnivået i midten. Pluss for utvidet lydreturkanal (eARC).
Når man ikke lenger lar seg imponere av surround-illusjonen blir svakhetene tydeligere, og spesielt på musikk finnes det bedre lydplanker.
Hvordan er Sont ht-g700 opp mot jbl bar 3.1? Hvilke av de er best?
Dette syns jeg også hadde vært spennende å sett en sammenligning på. Eventuelt jbl 2.1 Deep Bass, som jeg har sett fått mye skryt for sin ytelse/pris.