TEST: Sonus faber Maxima Amator

Hva som skjedde husker jeg ikke. Kanskje var vi for opptatt med å teste den relanserte Electa Amator III i 2020. Eller så glemte jeg rett og slett at det samtidig ble lansert en helt ny modell i Sonus fabers Heritage-serie. En høyttaler de aldri før hadde bygget. Eller så kan det hende at jeg tenkte at en gulvstående utgave av Electa Amator, var helt uinteressant.

Jeg tok feil.

Den gulvstående Maxima Amator forsvant fra minnet, og tre år etter og utallige høyttalertester senere, dukket den opp i ny drakt under high-end messen i München i 2023. I en silkematt, grafittgrå utførelse. Umiskjennelig Sonus faber. Med et håndbygget kabinett i ekte valnøtt, hvilende på en base i spansk marmor. Meget lekkert.

Interessen for høyttalerne ble umiddelbart tent igjen, og noen uker senere kunne jeg plassere dem i lytterommet. Der ble de i noen måneder. Det ble en minneverdig tid.

Det tok ikke lang tid før jeg fant ut at Maxima Amator er noe annet enn en gulvstående Electa Amator III. Selv om de bruker de samme høyttalerelementene, er det større kabinettet med på å gi de gulvstående høyttalerne en ekstra dimensjon.

Maxima er flaggskipet i Heritage-serien, og i motsetning til nevnte Electa Amator og den den mindre Minima Amator, den eneste utgaven i serien som ikke har vært produsert tidligere.

Den bygger på det samme designuttrykket som de andre i serien. Et design som har vært et tydelig varemerke hos Sonus faber siden 80-tallet. Men 80-tallet er lenge siden, og i nyere tid har andre ideer, og bedre teknologi og komponenter, vært med på å modernisere både selskapet og høyttalerne. 

Til det bedre etter min mening, og det merkes også her.

Maxima

Den nye Heritage-serien ble utviklet mens Paolo Tezzon og Livio Cocuzza samarbeidet om utviklingen av høyttalerne. Tezzon har siden forlatt Sonus faber, og bygger nå basskabinetter for elbasser, i et nystartet selskap, Trespass Audio. 

Lidenskapen for bass kan man kanskje finne i noen av Sonus fabers høyttalermodeller. Den er hvert fall hørbar i Maxima Amator, som leverer basstonene med større autoritet enn den mindre Electa Amator III.

Det er ikke bare i bassen man merker at det er en større høyttaler. Det 110 cm høye kabinettet, er delt i to innvendig, med et større indre volum for basselementet enn i Electa Amator III. Høyttalerne veier hele 38 kilo, og det er ikke bare fordi det håndlagede kabinettet med 25 mm tykke trestaver i ekte valnøtt, står på en marmorbase.

I den nedre delen av kabinettet, er det et hulrom som er fylt med noe som ligner polert grus. Det lukkede rommet i kabinettet, senker ikke bare tyngdepunktet og gjør høyttaleren mer stabil, det demper også resonanser og stående bølger.

Valnøttstavene er limt til et innerkabinett med et fleksibelt organisk lim, som tillater at treverket utvider og trekker seg sammen, uten at det blir sprekker i kabinettet. Det øvre innvendige kammeret hvor høyttalerelementene befinner seg, er dempet med et inert materiale med blant annet resirkulert karbonfiber, og har en bassrefleksport øverst på baksiden. Som i liket med fronten, er trukket i sort kunstskinn. 

Enda et kabinett

Det er faktisk et ekstra innvendig kabinett her, som er synlig via et vindu på baksiden. Der sitter delefilteret til høyttaleren. Det er ikke det samme delefilteret som i Electa Amator III. Ikke bare er delefrekvensen senket til 2100 Hz, det bruker en litt annerledes filterteknikk også. Sonus faber kaller det IFF “Interactive Fusion Filtering”, et førsteordens filter hvor elementene er koblet i serie, i stedet for i parallell. Tezzon mener det gir en mye bedre integrering av de to elementenes egenskaper og frekvensområde.

Som her strekker seg til 35 Hz i bassen, mot 40 Hz i Electa Amator III. Følsomheten er oppgitt til 88 desibel, og systemimpedansen er på 4 Ohm.

Høyttalerelementer

Diskantelementet er det samme som i Electa Amator II (H28 XTR-04), med en 28 mm silkemembran i det Sonus faber kaller DAD (Dempet Apex Dome) – som fungerer som en kombinasjon av en vanlig domediskant, og en ringradiator. Elementet er montert i et trekammer i gran, et materiale som blant annet brukes i akustiske gitarer.

Basselementet kjenner vi også fra før. Det er Sonus fabers 18 cm MW18XTR-04, med en lett membran i cellulosefiber, hvor bomullsfiber fra kapoktre er blandet med kenaf-fibre fra hibiskus.

Organisk og musikalsk  

Utvalget av toveis gulvstående høyttalere i denne klassen, er ikke lett å finne. Sonus faber Olympica Nova V er gulvstående og koster det samme, men er en større treveis konstruksjon med helt andre egenskaper. Martin Logan Impression ESL 11A er toveis, men er en hybrid elektrostathøyttaler, og Bowers & Wilkins 804 D4, er både dyrere og mer kompleks bygget.

Maxima Amator har med andre ord, ingen direkte konkurrenter, selv om de selvsagt har konkurrenter i prisklassen. Så hvor passer de inn? Er de bare en Electa Amator III med dypere bass?

 

Ikke egentlig. Høyttaleren står godt på egne ben, eller marmor som er tilfellet her. Små pigger med tilhørende parkettbeskyttere, kan skrus under marmorbasen. Det anbefaler jeg å vente med til man finner en optimal plassering i rommet. I mitt lytterom kunne jeg skyve høyttalerne nærmere bakveggen, enn jeg har kunnet med gulvstående modeller i Olympica-serien. Med fronten vinklet moderat mot midten av sofaen, fikk jeg den beste balansen og optimalt fokus i mitt rom. 

De månedene høyttalerne var i rommet, ble de benyttet med rekke ulike forsterkere. Som rørforsterkeren Copland CTA407, blant andre. Det var faktisk en meget velspillende kombinasjon, med et lydbilde i stor skala, med nydelig naturlig varm klang, og rikelig med vekt i bassen. På Butch & Butch fra Keith Jarrett trios Up For it, merket jeg raskt at bassgjengivelsen hadde en helt annen autoritet, enn i et par Electa Amator III.

Det handler ikke bare om frekvensresponsen i bassen, men også hvordan det større indre volumet bidrar til mer vekt og fylde. Det smeller mer fra slagverket på opptaket, og man hører ‘kjøttvekta’ i stortrommen tydeligere. Kontrabassen på samme opptak, er mer markert i lydbildet.

Høyttalerne polerte bort all skarphet på Beethovens fiolinsonate i A-dur, med Maxim Vengerov på fiolin og Alexander Markovich på piano. Klaverklangen lød fokusert og fyldig, og sammenlignet med MoFI SourcePoint 8, var også tonedybden i klaveret tydeligere markert. 

Høyttalerne har ikke den samme snerten i dynamikken, og spiller ikke like høyt, som et par gulvstående Olympica, eller McIntosh ML1 stativhøyttalere. Men de er mer nyansert, mer raffinert i måten de gjengir klanger på. Ta Sades Soldier of Love, hvor McIntosh-høyttalerenes dynamiske evner, kjennes i mellomgulvet når trommene gjør sitt inntog på albumkuttet. Men hopp til Babyfather, og det blir åpenbart at Maxima Amator, er bedre på de små mikrodetaljene i musikken. Vokalen puster mer, og det klinger mer fra gitarer og bakgrunnsvokalen er tydeligere definert.

Musikken flyter lett og uanstrengt. Det er nærmest organiske kvaliteter over hvor sømløst klanger og toner får bre seg i rommet, uten at man legger merke til betoninger eller farging. Klangbalansen er varm, men lydbildet er samtidig luftig og åpent. 

Home, albumet med Jan Gunnar Hoff solo på klaver, innspilt hos 2L, er et teknisk perfekt opptak hvor alle klanger er bevart. Her får klavertonene en kledelig varme, men det lyder aldri ullent eller tilbaketrukket. De laveste tonene på klaveret kan trenge litt hjelp, men det er ikke nødvendig. Jeg forsøkte med en subwoofer fra Velodyne. Det hjalp på Sade-albumet, som fikk en ekstra dybde som kledde slagverket spesielt, men på Home-albumet klang klaveret friere og mer fokusert, uten sub.

Med den langt strammere og kraftigere Yamaha A-S3200 – vår referanse i sin klasse – ble subwoofer stort sett overflødig. Den har bedre kontroll over dypbassen, enn Copland-forsterkeren, og hadde heller ingen problemer med å kontrollere høyttaleren selv når jeg spilte høyt.

Konklusjon

De gulvstående Sonus faber Maxima Amator, er perfekt for musikkelskeren som liker å sitte foran høyttalerne, og virkelig lytte til musikken. Ikke til høyttalerne, eller anlegget. Det er ikke viktig at høyttalerne må kunne spille høyt, eller rekke ned i kjelleren i bassen. I stedet er det kvaliteter som balanse, klang, detaljrikdom og ikke minst hvor naturlig musikken oppleves, som betyr mest. Det er kvaliteter man i høy grad finner her. Samtidig leverer høyttalerne på noe man knapt finner i andre høyttalere i samme prisklasse. Gleden over å eie et produkt som er laget for hånd fra grunnen av. Akkurat som en Pagani Huayra, eller en Octo Finissimo fra Bulgari.