TEST: Sonus faber Lumina III

Den er kanskje Sonus fabers minste og billigste gulvstående høyttaler, men Lumina III lar seg ikke pelle på nesen av den grunn.

Så langt er dette den største modellen i den nye høyttalerserien, men den er langt fra stor. Den er faktisk meget kompakt til gulvstående høyttaler å være.

Det kan gjør den mer aktuell for de som tenker på å skaffe seg bedre lyd hjemme, men ikke vil ha en stor høyttaler.

Hvis alternativet er en kompakthøyttaler som skal på stativer, hvorfor ikke en gulvstående? Siden høyttalerne likevel skal stå på gulvet, tenker man kanskje.

Da blir det ikke så mye mer kompakt enn dette. Med et beskjedent fotavtrykk og en høyde rett under meteren, ruver ikke Lumina III i rommet. De er faktisk blant de aller minste guvlstående høyttalerne vi har testet, men Sonus faber har brukt hele verktøykassen for å få dem til å spille som et par store høyttalere.

Når man ser dem, er det lett å tenke at de ikke spiller særlig høyt, at bassnivået er begrenset, og at de ikke klarer å fylle en stor stue i tilstrekkelig grad. Det er feil, det eneste som kreves for å få Lumina III til så rive ned fordommene, er en gjennomtenkt plassering i rommet, og en passe kraftig forsterker.

Den skal drive den samme fine diskanten som vi testet i den knøttlille Lumina I, som har en membran i silke, med Sonus fabers DAD, Damped Apex Dome, som er formet for å gjøre diskanten så lineær som mulig.

Høyttalerne har to 15 cm lille basselementer, med en bassrefleksport under kabinettet, og Sonus fabers 15 cm mellomtone med faseplugg, som er et påkostet høyttalerelement som er hentet fra Sonus fabers dyrere Sonetto-serie.

Den, og de to basselementene, kan være grunnen til at Lumina III er såpass mye dyrere enn Lumina I, som jeg må medgi, var en knallmoro høyttaler med kvaliteter langt over sin vektklasse.

Etter testen av Lumina I, hadde jeg naturligvis høye forventninger til Lumina III, som slett ikke er uten konkurranse i prisklassen.

Konkurrenter

Blant de gulvstående vi har testet i denne prisklassen, er de utmerkede Monitor Audio Silver 300 verdt å nevne. Det samme er Audiovector QR3 som lenge har vært blant de anbefalte i denne prisklassen, og testvinneren Focal Aria 926. De er alle en god del større enn Lumina III, og kvalitetene er godt dokumentert i testene våre.

Klangfull og uanstrengt lyd

Siden høyttalerne er så slanke, og siden Sonus fabers Paolo Tezzon og hans team har plassert bassrefleksporten under, er de relativt lett å plassere.

De kan godt stå nær bakveggen, men ikke helt inntil, og vrir man dem svakt innover, blir fokuset enda bedre. De kan også trekkes litt ut på gulvet. Da blir mellomtonen tydeligere, bassen strammere, men klangen litt mindre fyldig.

Her er det lurt å prøve seg frem, til man får høyttalerne til å lyde slik man selv foretrekker.
De spiller selvsagt på de fleste forsterkere, jeg vil likevel anbefale at man bruker enn med litt mer kraft enn en 20 år gammel NAD-forsterker i budsjettklassen. En 60 w Hegel H90 fungerer som smør, eller som jeg gjorde, koblet opp Marantz nye Model 30. En integrert med 100 w utgangseffekt, tilkoblet Marantz SACD 30n, som også er en digitalkonverter med strømming.

De gulvstående Lumina III spiller forbløffende tøft og voksent for sin størrelse. Akkurat som Lumina I gjorde i vår forrige test av Lumina-serien. De to 15 cm basselementene i et mye større kabinett, gir merkbart mer kraft og tyngde i bassen, og de fyller rommet med lyd på en langt mer uanstrengt måte.

Du kan ikke vente samme dynamikk og trøkk som i de mye dyrere Klipsch RF7 III, og de har ikke den samme raffinerte og oppløste diskanten som et par Audiovector QR3, men de spiller med bøttevis med engasjement og mer en tilstrekkelig rekkevidde i bassen, til at både trommene til Pick Withers på Dire Straits Love Over Gold, og Steinway-klaveret til Keith Jarrett på Up For It, får den klangdybden som er nødvendig for at klangen fra instrumentene skal lyde troverdig.

Den anerkjente mellomtonen til Sonus fabers er enda bedre definert, med mer klang og oppløsning enn på de små Lumina I, men den er ikke like skarpt definert som på et par Monitor Audio Silver 300, men vokaler får mer klangbunn og varme i Lumina III.

Det virker som Tezzon har valgt samme lydsignatur på Lumina III som på de små Lumina I, og det lykkes han enda bedre med her, men også her synes jeg diskanten er vel avslappet. Overtonene fra skarptrommer, glansen i messingblås og slagene på symbaler, er mer dempet her. Sammenlignet med både Audiovector- og Monitor Audio-høyttalerne.

Konklusjon

Man kan fint leve med at andre høyttalere er bedre på enkelte områder enn Lumina III. For de små gulvstående Sonus faber-høyttalerne akter ikke å stille seg i skyggen av konkurrentene. De klarer på en overbevisende måte å innbille oss at de er større enn de ser ut til, og leverer et svært tiltalende, klangfullt og stort lydbilde, som man knapt forventer når man ser hvor små de faktisk er. Man kan kjøpe seg enda mer dynamikk i bassen, eller tydeligere detaljoppløsning i andre høyttalere, men da må man godta at de tar mer plass, og knapt ser så lekre ut som de håndbyggede Sonus faber Lumina III. Som lages i Italia.