TEST: Sonos Arc, Sub (Gen 3), 2 x One SL

Første gangen vi testet Sonos Arc var i fjor sommer. En lydplanke som falt godt i smak, og som helt egenhendig – uten subwoofer eller noe annet – klarte å løfte filmopplevelsen betraktelig. Ikke bare er den mye bedre enn lyden du får fra noen TV (det skulle bare mangle!), men den er også bedre enn mange andre lydplanker til samme pris hvor subwoofer følger med i prisen. Dens største styrke ligger i det rene, åpne lydbildet som åpner seg utover i rommet som gass. Lydeffektene på Atmos-lydspor gir en fin illusjon av å komme ovenfra, og sidehøyttalerne gir likeledes en større overbevisning om å servere lyden bakfra, enn mange andre lydplanker.

Likevel er det begrenset hva en lydplanke får til helt på egenhånd, uten ekstra subwoofer eller bakhøyttalere. Og siden Sonos tilbyr løsninger der, er det på høy tid å finne ut hvordan et komplett Sonos surroundanlegg låter. Med Arc i front, siste generasjon av den utmerkede SUB til å håndtere bassen, og med et par Sonos One SL som bakhøyttalere.

Dette er en meget fleksibel løsning, siden bakhøyttalerne egentlig er et par helt vanlige trådløse Sonos-høyttalere, som kan spille musikk i andre rom når du ikke bruker dem til hjemmekino. Men det enkleste er selvsagt å sette dem opp én gang, og la dem stå.

Tålmodighetsprøve

Førstegangsoppsettet tar litt tid. Spesielt om noen av produktene ikke er oppdatert med siste fastvare. Først må Arc legges til, og eventuelt oppdateres. Noen minutter etterpå kan appen få finne subwooferen, pare den med lydplanken… og oppdatere subwooferen. Det samme skjer med hver bakhøyttaler. Appen finner først den ene, så må du velge å oppdatere. Så kan den andre høyttaleren legges til. Men først må den oppdateres. Det er nesten vondt. Dette kunne vært gjort så mye enklere, ved å kunne finne alle Sonos-produkter i appen, velge å pare subwoofer og bakhøyttalere med Arc og dermed lage et komplett surroundanlegg. Deretter kunne appen bedt oss om å oppdatere alle komponentene.

Brukervennlighet

Når oppsettet omsider er gjort, går resten lekende lett. Velg TruePlay for å korrigere lyden i forhold til rommets akustikk. Da fjernes eventuelle farginger og skjevheter i lydbildet, men samtidig taper man varme og fylde i mellomtoneområdet. Vi ville foretrukket å kunne velge mellom ulike klanginnstillinger etter korreksjon, slik at man kunne skreddersy lyden etter egen smak.

Forøvrig er det ikke vanskelig å operere systemet. TV-en kobles til HDMI eARC-kontakten, og lyden strømmes enkelt derfra. For å høre musikk bruker du appen til å logge på dine favorittjenester. Tidal, YouTube, Apple Music, you name it. Og Spotify Connect, da. Sonos-høyttalere i ulike rom kan enkelt grupperes til å spille samme musikk, om du vil.

Lyden av Sonos Arc & Co

Sonos Arc med familie låter meget åpent og detaljert, veldig likt hva lydplanken gjør helt på egenhånd. Bare med en mye mer stabil og fysisk bass, og med mer storslått og omringende surroundlyd fra de ekstra bakhøyttalerne.

Dialogene på film, som for eksempel Netflix-mesterverket The Irishman med Dolby Atmos-lydspor, er virkelig klokkeklare og står ut fra resten av lydbildet. Joe Pesci og Robert De Niros samtale fra hver sin side av en bardisk gjengis med enda klarere konsonanter enn med Samsung Q960A, slik at man lekende lett hører hver stavelse.

Surroundlyden er stor og åpen, og selv om Samsung kan skilte med flere kanaler og høyttalerelementer, synes vi ikke lydbildet bakover står noe tilbake med Sonos. Også inntrykk av høyde – «lyd fra oven» – er godt ivaretatt med Sonos, men her er nok Samsung enda et hakk hvassere. Ikke minst fordi også bakhøyttalerne spiller lyd oppover i taket. Ikke bare lydplanken, som med Sonos.

Skal vi trekke for noe, er det at lyden hele tiden er litt slank. Joda, subwooferen gir gode og til dels fysiske basseffekter, men det mangler litt trøkk og engasjement i mellombassområdet. Og vi savner Samsung-systemets store, massive brystklang. Akkurat der er Sonos litt puslete, og kan dessuten oppleves som litt skarp.

Musikk

Også musikk låter klart og åpent med Sonos. Veldig «hi-fi». Vi opplever lyden som riktig, uten noen uønskede maskeringer eller farginger. Instrumenter og stemmer kommer godt frem. Igjen er det en litt slank klangkarakter, som vi gjerne kunne ønske oss å fikse litt på. Men på musikk føler vi likevel at Sonos er å foretrekke fremfor Samsung, ikke minst på grunn av en bedre subwoofer. Samsung er litt mer buldrete i bassen, hvor Sonos er mer kontrollert og oppløst.

All lyd – også musikk i stereo – gjengis i utgangspunktet i surround med Sonos-systemet. Det finnes ingen ulike lydmodi her, du kan for eksempel ikke velge ren stereo. Du kan riktignok deaktivere bakhøyttalerne i appen for å høre musikk i stereo. Da vil lydplanken Arc fremdeles forsøke å simulere en surround-effekt, men den blir mindre enn med bakhøyttalerne aktivert. Vi kunne uansett ønsket oss en stereo eller Pure Direct lydmodus her.

Konklusjon

Sonos Arc er en god lydplanke alene – og enda bedre sammen med trådløs subwoofer og bakhøyttalere! Selve lydsignaturen blir veldig lik, og om du ikke liker den litt slanke lydsignaturen til Arc, så er det ikke sikkert de ekstra høyttalerne vil gjøre om på inntrykket. Fortsatt er lyden noe slank, men den er til gjengjeld meget detaljert og luftig, og subwooferen SUB (Gen 3) gir en kvalitetsbass med tyngde som man ikke får med den medfølgende subwooferen til andre lydplanker. En bass vi mener Arc sårt trenger.

Prislappen blir mye høyere av å legge til sub- og bakhøyttalere, men vi mener det er verdt det. Alternativt kan du starte med lydplanken alene, og bygge opp anlegget underveis. Tips: Også de rimeligere IKEA Symfonisk-høyttalerne fungerer i dette oppsettet.