TEST: Rogers LS5/9 Classic

De relativt store Rogers LS 5/9 har havnet i skyggen av de bittesmå LS 3/5A. Som av mange anses som noen av de aller beste små, monitorene noensinne produsert. 

De små høyttalernes nøytrale mellomtone, har lenge vært forsøkt kopiert, men få har lyktes. Men, små høyttalere har sine ulemper. Og BBCs Design Departement, som bestilte høyttalerne på spec fra Rogers – som har lisensprodusert tusener av dem siden 70-tallet, brukte dem bare som en grade two lyttemonitor. LS3/5A skulle ikke brukes som miksehøyttaler til for eksempel musikkproduksjon.

Da skulle man bruke de mye større og aktive LS 5/8. Eller disse, en mellomting i LS 5/9, som er en passivt toveis konstruksjon i et mye større kabinett enn en LS 3/5A-ene. 

Rogers LS 5/9 er en så kalt grade one monitor, altså en høyttaler spesifisert for produksjon, blant annet av musikkinnspillinger.

Originalt var den levert med en 21 cm bass-mellomtone og en 34 mm diskant med domemembran, i et lett og stivt kabinett laget i kryssfiner, med en bassrefleksport på frontplaten. Enkelt og greit, og en oppskrift som på ingen måte er unik.

Dagens utgave skiller seg i svært liten grad fra originalen fra 1983. Kabinettet er laget i ni millimeter kryssfiner, med bjørk, og dempet med biter av bitumen på innsiden. Noen av delefilterets 27 komponenter er byttet ut med mer moderne ekvivalenter, og den gjennomsiktige polypropylenmembranen i basselementet – med kantoppheng i klar PVC, er bygget på nytt med nye verktøy. Men til de samme spesifikasjoner som før.

Andy Whittle hos Rogers HiFi har beholdt den 34 mm store Audax HD34 diskanten, dog i en nyere utgave og med en diffusor foran. Som forresten er enkel å skru av hvis man vil høre hvordan det høres ut uten den. Men for mest mulig autentisk lyd, bør den være på. Det er bare da LS 5/9s mellomtone oppfører seg som tenkt ifølge Whittle hos Rogers.

Ved siden av diskanten er det en smal plate med en ledning loddet til to punkter. Den skal egentlig ikke røres av eieren, fordi den er loddet på de valgte punktene for å matche diskanten til bass-mellomtonen, mens grillen i tykkvevet Tygan-stoff er på. Grillen er festet med borrelås, og kan tas av for et litt åpnere lydbilde. Som jeg skal komme tilbake til.

Enkle å sette opp

Selv om høyttalerne er betydelig større enn et par LS 3/5A, er de enkle å håndtere. De kan fint plasseres nær veggen, helst på stativer, og med litt vinkel mot lytteren. Her er det rom for å prøve seg fram. 

Et par LS 5/9 er relativt enkle å drive for en forsterker. 87 dB (oppgitt) følsomhet og 8 Ohms belasting er innafor som det heter, og høyttalerne har heller ikke noen utfordrende fasevinkler eller ekstreme impedanssvingninger. Som kan få enkelte forsterkerkonstruksjoner til å oppføre seg irrasjonelt.

Høyttalerne har ikke vanlige skruterminaler, men et par nedsenkede terminaler for bananplugger. Det har også den dyrere SE-versjonen av LS 5/9, som skiller seg fra Classic-utgaven vi tester, med en frontplate i et komposittmateriale de kaller Panzerholz. Et hardt og stivt materiale, som er dyrt, men skal ha bedre kontroll på resonanser.

Mer av alt

I mitt lytterom opplevde jeg at lyden falt på plass med bedre balanse, da jeg vinklet dem enda mer innover, mot meg. Da får du et forbløffende stort lydbilde, som jeg i hvertfall måtte venne meg til. Fordi høyttalerne trekker musikerne litt mer bak i rommet. Det kan sammenlignes med å sitte midt i lokalet, i stedet for nært scenekanten. 

Hvis man tenker at et par LS 5/9 lyder som en stor LS 3/5A, så er det ganske korrekt. Lydbildet er naturligvis større, det er betydelig mer energi i bassen, som også går dypere, og høyttalerne spiller mye høyere og egner seg sånn sett bedre i større rom. Det lyder fortreffelig også når man sitter et trykke unna høyttalerne. Til sammenligning er LS 3/5A best når man ikke sitter så langt unna høyttalerne.

Samtidig er det en større grad av luftighet i lydbildet.

Du kan prøve selv, men jeg opplevde lyden fra høyttalerne som mer balansert med grillene på. Det er en liten skarphet i diskanten som forsvinner fullstendig med grillene på, uten at det fjerner noe annet, som er viktig for musikkopplevelsen. 

Rogers-høyttalerne leverer et temmelig nøytralt lydbilde, med en nydelig silkematt karakter, som gjør de svært behagelige å lytte til. De har så kalte monitorkvaliteter ved at de lar deg høre instrumenter og ikke minst vokaler, gjengitt så rent og uforfalsket som det er mulig. Mark Knopflers vokal og gitar på albumet Love Over Gold, gjengis med en klarhet som ligner lyden fra LS 3/5A, bare med større fylde og mer dynamikk.  

Slagverket på samme album, får den eksplosive kraften man savner på et par LS 3/5A, men også i fra mange andre små høyttalere. Det virker ikke som om det er noen kabinettresonanser som farger lyden her heller, for klaverklangen på Keith Jarrets Køln-konsert lyder krysstrallklar og dynamisk. Man kan høre Jarretts fotarbeid på pedalene, tydelig fokusert i det åpne lydbildet. Som slett ikke er fritt for klangnyanser eller detaljer. 

Sades Soldier of Love kan få små høyttalere i kne straks man skrur opp volumet. Men ikke her. Med Rogers-høyttaleren koblet til en Yamaha A-S3200, vår referanse i den prisklassen, spiller høyttaleren tett på 90 decibel uten et eneste hikk. Smellet fra skarptrommen smeller også i rommet, og høyttalerne har ingen problemer med dynamikken i bassen, når man spiller høyt.

Et par Audiovector R1 Arreté, vil heller ikke ha problemer med Sade på høyt volum, og de vil nok være luftigere i diskanten, men samtidig har de en litt mer tilbaketrukket øvre mellomtone. Som kan få Mark Knopflers vokal til å høres mørkere ut.

Audio Physic Spark, som vi nylig testet, har mange av de samme kvalitetene, men kan lyde litt mer avslappet. Men sammenlignet med de små LS 3/5A, er det liten tvil om at LS 5/9 er en bedre høyttaler på viktige områder. Man får 99 prosent av mellomtone til LS 3/5A, kombinert med langt bedre dynamisk kontrast, skikkelig bass og et større og åpnere lydbilde på kjøpet.

Konklusjon

Rogers LS 5/9 Classic er som sine mer berømte søsken, i stand til å gi musikken en åpen og nøytral bakgrunn som får den til å lyde mer naturlig, mer tiltalende og samtidig mer korrekt. Den magiske mellomtonen til et par LS 3/5A er godt bevart her, men det er mer kropp og fylde i både instrumenter og vokaler i et par LS 5/9. De egner seg i større grad til all slags musikk, ikke bare barokk- eller vokalmusikk, for å sette det på spissen. Den dynamiske kontrasten er fremragende, og transientresponsen er lynrask, men det er den uhørt gode balansen og innsikten høyttalerne gir lytteren, som er bedre på Rogers LS 5/9, enn på de fleste kompakte toveishøyttalerne i denne klassen.