De slanke Saxo 30 er bare 13 cm brede, noe som gjør dem meget plasseringsvennlige og diskré, og en sikker vinner blant de interiørbevisste. Det har også lydmessige fordeler, da et slankt kabinett reflekterer og forvrenger lyden fra høyttalerelementene i mindre grad enn en stor “låvedør”.

Ulempen er lite volum, noe som gjør en dyp bassgjengivelse vanskelig. Så er da heller ikke de små 4-tommers mellomtonebassene valgt for sine dypbassegenskaper, men snarere for sin hurtighet fra mellombassen og oppover i mellomtonen.

Det slår oss fra første takt at høyttalerne er meget rytmiske og kjappe. Og selv om bassen på Maria Solheims ”Blue Painting” med fordel kunne ruvet enda dypere, er de tonale egenskapene på plass. Det er skikkelig attakk i anslagene, og stemmen til Maria er godt plantet i midten av det hele. Det er ingen maskeringer i mellomtonen her, og ingen stygg pukkel i øvre bass, noe som gjør at stemmene kommer bra frem. Dette gjelder også på Totos rockeperle ”I Will Remember”, som gjenskapes med et stort lydbilde med masse luft. Vi har hørt diskantgjengivelse med enda mer luft, men helhetlig låter SA-høyttalerne bedre enn mye annet. Den energiske, men litt slanke bassen gjør høyttalerne dessuten til et meget godt utgangspunkt med en subwoofer i for eksempel et hjemmekinooppsett.

Også i denne testen: