Dali Zensor 7 er blant de større høyttalerne i testen. Større kabinetter tillater større basselementer, for å gjenskape de dype basstonene. Men store elementer er ikke spesielt glade for å spille høyere frekvenser, og ettersom det ikke finnes noe dedikert mellomtoneelement her, er Dalis løsning at elementene er lettest og stivest mulig, med et mykt oppheng. På den måten kan elementene vibrere så fritt som mulig, uten at det er noe problem for magnetene å holde kontrollen. Bassporten er i front, noe som gjør at bakveggen påvirker bassresponsen litt mindre.

Dali-høyttalerne har en fyldig og engasjerende bassgjengivelse. Basstromma har energi, og bassgitaren har et stabilt fundament som er langt mer fjellstøtt enn med de like store Yamaha-høyttalerne. Diksjonen er meget god, med flere klanglag i bassregisteret. Dali har ikke en fullt så mektig og hardtslående bassgjengivelse som Boston Acoustics, men til gjengjeld er den mer fjærlett og kjapp, og Dali har dessuten mer detaljer oppover i overtonene.

Stemmen til Maria Solheim på ”Blue Painting” så vel som Steve Lukather på ”I Will Remember” står klart frem med distinkte overtoner, og cymbaler låter meget krispt og fint. Høyttalerne låter bra også når man spiller lavt. Viktig. Men mellomtoneregisteret er litt slankt, enda litt slankere enn hos Tannoy, noe som gjør at brystklangen ikke kommer ut så stor som vi ønsker.

Også i denne testen: