TEST: Revival Audio Sprint 3

Franske Revival Audio er et ganske nytt selskap som ble stiftet i 2021, men folkene bak har lang erfaring fra blant annet Dynaudio og Focal. Vi har testet flere modeller fra den ambisiøse debutserien, Atalante, men nå har man utvidet sortimentet med mer lommebokvennlige modeller.

Den lavere prisen er oppnådd ved å spare på både materialer og produksjonsomkostninger. Høyttalerne er fortsatt designet i Frankrike, men bygget i Kina. Og eksklusivt møbelhåndverk med innlagte detaljer i den ekte fineren er avløst av vinylfolie. Høyttalerne fås i sort samt valnøtt- og eikefinish.

Den minste modellen i serien, Revival Audio Sprint 3, er en toveis kompakt- eller stativhøyttaler med en 7” bass/mellomtoneenhet og 28 mm domediskant. Altså akkurat samme bestykning som Atalante 3, men ikke av den grunn identiske enheter. Begge er imidlertid produsert av Revival Audio selv.

Bassenheten har Revival Audios membran, som er en sandwich-konstruksjon med flettede basaltfibre og filt. Men magnetsystemet og kurven er ikke fullt så ekstremt som på Atalante 3.

Diskantenheten har en svært lav egenresonans på 560 Hz og patentert dempet kammer bak domen. Enhetene er ikke identiske med toppmodellen, men litt enklere varianter. Blant annet er magnetstyrken mindre, og chassisene er mindre robuste. Slektskapet er imidlertid åpenlyst. Akkurat som det er med Dynaudios klassiske D-28-dome.

Magnetisk frontplate

Frontplaten og frontstoffet er så snedig utformet at Revival Audio var nødt til å gi det et varemerkenavn, Elytron. I stedet for å ha en flat frontplate og en løs frontstofframme som ender i kammeret, er den avtakbare Elytron-fronten uformet som en diffraksjons-reduserende waveguide. Fronten er magnetisk montert og kan tas av, men spredningskarakteristikken blir ifølge produsenten jevnere med fronten på. Frontstoffet består av et stoffgitter som monteres bakfra, hvor det dekker bass/mellomtoneenheten. Men ikke diskantdomen som er ubeskyttet mot besøkende klåfingre.

Delefilteret er et klassisk 12 dB/oktav-filter med fornuftige komponenter på de stedene hvor det betyr mest. Det vil si seriekondensatoren til diskanten og seriespolen til bass/mellomtoneenheten.

Kabinettet er som nevnt belagt med vinylfolie, noe som er helt akseptabelt i prisklassen. Ikke minst når alle flatene er dekket. Terminalene på baksiden er helt greie, og aksepterer banankontakter og kraftige avisolerte ledninger.

Plassering

Revival Audio Sprint 3 måler 38 cm i høyden og 21 cm i bredden, så den bør plasseres på et stativ og ikke i en reol. Hvis det skal være galt, er plassering på en skjenk akseptabelt.

Manualen fra Revival Audio anbefaler å plassere høyttalerne minst en halv meter fra bakvegg og hjørner samt å vinkle dem inn mot lytteplassen. Det er imidlertid ingen faste regler, og det kan være nødvendig å eksperimentere med plasseringen.

Det er for øvrig akkurat den samme manualen som på Atalante-modellene. Men da alle rådene i den er generelle – og utmerkede – går det an.

Hvis bassen blir for kraftig på grunn av plasseringen, kan den dempes ved å sette inn de medfølgende skumproppene i bassrefleksporten på baksiden. Overdreven bass var imidlertid ikke noe problem under testen.

Plassering en halv meter fra bakveggen og litt over en meter fra hjørnene ga en forholdsvis god balanse. Høyttalerne ble først vinklet innover, uten å peke helt direkte mot lytteplassen.

Lydkvaliteten

Både høyttalerenhetene og beskrivelsen av dem ligner umiddelbart de fra Revival Audio Atalante 3. Det vekker et håp om at Sprint 3 kanskje er samme høyttaler i en mer ydmyk finish.

Det er et håp som ikke blir innfridd.

Revival Audio Sprint 3 demonstrerer fra første ørekast et ganske nydelig stereoperspektiv, hvor instrumenter og stemmer er panorert godt ut, også forbi høyttalerne. Den akustiske scenen er også virkelig fin for en høyttaler i denne prisklassen.

Dessverre finner man ikke den usedvanlig presise, ufargede klangen fra Atalante-modellene. Sprint gjør det ikke dårlig, men den utmerker seg heller ikke på det punktet. En årsak kan være kabinettet, som merkbart spiller med. Noe man tydelig kan merke til ved å legge hånden på høyttaleren mens musikken spiller.

Der er også en tendens til skarphet omkring 2 kHz. Det kan kanskje henge sammen med at man har valgt å dele mellom diskant og bass/mellomtone i nettopp det området. Og ved en noe lavere frekvens enn i Atalante-serien. Uansett årsak gir det en litt skingrende klang til stemmer og for eksempel gitarer.

Konkurrenter

Et par Revival Audio Sprint 3 er ikke mye dyrere enn to multiromshøyttalere i det bedre sjiktet, men det finnes også en rekke mer Hi-Fi-relevante konkurrenter. Bowers & Wilkins 606 S3 leverer en elegant tonal balanse. Elipson Heritage XLS7 er sjarmerende ballademakere med imponerende dynamikk – og finish i ekte valnøtt. Og Q Acoustics 5020 har en utrolig ren og presis gjengivelse av stemmer til en virkelig lav pris.

Konklusjon

Revival Audio Sprint 3 har store sko å fylle. Det er uunngåelig at den vil bli sammenlignet med Revival Audios fremragende debutmodell, Atalante 3. Men dette vil ikke være en fair sammenligning, da Sprint 3 koster under halvparten, og det derfor er inngått nødvendige kompromisser på alle områder. Slik må det være.

Høyttalerne gir et helt ok lydbilde, og de utmerker seg med et perspektiv og en akustisk scene som er bedre enn man forventer ut fra prisen. Likevel sitter jeg tilbake med en følelse av at det burde vært mulig å få mer ut av de virkelig gode råvarene som er brukt – i form av høyttalerenheter og delefilter.