TEST: Revival Audio Atalante 5

Franske Revival Audio fikk en brakende debut da vi nylig testet kompakthøyttaleren Atalante 3. De elegante små høyttalerne imponerte på både håndverk og lydkvalitet. Så selvfølgelig var vi også nødt til å prøve den større modellen.

Revival Audio Atalante 5 er teknisk sett en kompakthøyttaler, da den er beregnet til å stå på et stativ. Men det er definitivt ikke noe kompakt over den. Med 71 cm i høyden og 42 cm i bredden – litt større enn enn JBL L100 Classic – er det en utfordring å få buksert den på plass i stuen. Og i tillegg kommer utfordringen for et eventuelt parforhold.

Det siste går kanskje litt bedre på grunn av den usedvanlig lekre designen. Som den mindre modellen er Atalante 5 også utført i ekte valnøttfiner med innlagte detaljer. Det er flott fransk møbelhåndverk på sitt beste.

Treveis

Revival Audio Atalante 5 er noe så relativt sjelden som en ekte gammeldags treveishøyttaler. Ikke noe med overlappende områder og brøker i topologien: en 12” bass, en 3” mellomtonedome og en 28 mm domediskant. Alle høyttalerenhetene er Revival Audios egne. Og delefilteret er et like klassisk 12 dB/oktav- filter uten dikkedarer, men med komponenter av nydelig kvalitet. Bassenheten er fremstilt som en sandwich av flettede basaltfibre og filt. Samme materiale som 7”-enheten i Atalante 3. To stofframmer med grått frontstoff kan dekke for enhetene hvis man ønsker det.

Høyttalerne kan faktisk plasseres på gulvet. Det er også en liten trelist innbygd i bunnen, som vipper dem noen grader bakover. Men gulvplassering gir så mange kompromisser i form av overdreven bass og perspektiv i gulvhøyde at det ikke kan anbefales. I stedet bør høyttalerne monteres på stativene som er konstruert til dem. Noe som øker prisen med knappe fem tusen kroner, og gjør de allerede store høyttalerne veldig dominerende i stuen.

Bass krever plass

Det er vanskeligere å få et par kjemper som Atalante 5 til å passe inn i stuen, enn to alminnelige kompakthøyttalere. For det første tar de i seg selv like mye plass som et par lenestoler – spesielt da de helst må trekkes et stykke bort fra bakveggen og sideveggene. Og for det andre kan de store 12” bassenhetene levere så mye akustisk energi at små stuer druknes i bass. Det handler ikke om at det er noe galt med konstruksjonen – store høyttalere med store bassenheter krever en stor stue.

Hvis bassen blir for dominerende, kan man dempe den ved å plassere de medfølgende skumproppene i bassrefleksportene.

Med en følsomhet på 89 dB er Revival Audio Atalante 5 forholdsvis lettdrevne. Noe som ikke er det samme som at de vil spille optimalt med enhver forsterker. Produsenten anbefaler å bruke dem med forsterkere fra 30 watt og oppover. Og opplyser en vedvarende belastning på 200 W.

Men den velskrevne manualen understreker samtidig at enhver forsterker kan ødelegge enhver høyttaler, hvis den overstyres tilstrekkelig. Og at løsningen, hvis det låter forvrengt, er å skru ned inntil det ikke lenger er hørbar forvrengning! Det er et helt korrekt råd som alle burde skrive seg bak øret.

I praksis stiller Atalante 5 store krav til forsterkeren, men det handler ikke så mye om utgangseffekten.

Lydkvaliteten

De mindre Revival Audio Atalante 3 overrasket positivt med en overordentlig ren lydgjengivelse. Så forventningene var spent litt høyere denne gangen. For hva kunne de så utrette med langt flere ressurser – og til den dobbelte prisen?

Atalante 3 hadde et slankt lydbilde; storebror har annerledes fylde i kjelleretasjen. Den store tolvtommers bassen gjengir så dypt som rommets størrelse tillater det. Lyden er ikke så fysisk overveldende som Vestlyd V15C, men fortsatt med styrke til å sette alle løse gjenstander i rommet i bevegelse. Og bassen er nyansert nok til at man lett kan høre forskjell på en elbass og en kontrabass.

“Høyttalerdreperen” Limit to Your Love med James Blake klarer de problemfritt. Og de langsomme dypbass-glissandi i stykkets siste partier låter ikke bare som en ensartet rumling, men som glidende, nyanserte toneoverganger.

Ufarget mellomtone

Da vi testet Atalante 3, fikk den fortjent ros for mellomtonegjengivelsen, som i sjelden grad var fri for resonanser og farging. Atalante 5 klarer den disiplinen minst like godt. Men ikke uten utfordringer for testeren.

Jeg brukte det NAD C568 / C298-forsterkersettet som fungerer som min normale referanse i prisklassen. Effektforsterkeren C298 er en klasse D-forsterker med Purifi-moduler og en utgangseffekt på respektable 340 W i fire Ohm, som er den nominelle impedansen på Atalante 5. Forsterkeren er blant de mest musikalske klasse D-trinn til ikke-vanvittige beløp.

Men det låt altså ganske tørt og uengasjert. Detaljene var der, men uten samme musikalske nerve som fikk meg til å fortsette med å finne frem nye album på Atalante 3.

Magiske pass

I stedet fant jeg frem min håndbygde Nelson Pass Zen V2-forsterker. Forsterkeren ligner et hobbyprosjekt (noe den også er), og yter kun omkring åtte watt. Men det er i ren single-ended klasse A. Og den er kjent for sin fantastiske musikalske mellomtonegjengivelse. Som forforsterker brukte jeg fortsatt NAD C568.

Det utgjorde en forskjell.

Plutselig var sangerne til stede i rommet. Levende og med tydelig tekstur på stemmene. Og Atalante 5 kunne så tydelig skille de mange sangerne i koret på Koyaanisqatsi. Romgjengivelsen var også klasser bedre enn tidligere. På vellykkede orkesteropptak som Telarc-utgaven av Johann Strauss’ Banditen Galop strakte rommet seg dypt, bredt – og ikke minst høyt – bak høyttalerne.

Det er et interessant paradoks, da svaret ikke er så enkelt som at NAD-effektforsterkeren er dårlig. Den er i de fleste oppsett vellydende og veldig nøyaktig. Og jeg har ofte hørt den yte bedre enn den gjorde med Revival Audio Atalante 5.

Og Zen-forsterkeren er for øvrig heller ikke løsningen, da den mangler både den rå styrken og kontrollen til å makte de store Atalante 5. Nærværet til tross fikk den tydelig åndenød i dynamiske passasjer.

Konkurrenter

Med Atalante 5 er Revival Audio prismessig oppe i (det nederste sjiktet av) high end-området, så det er masser av konkurrenter. Man kan få artige og bramfrie høyttalere som JBL L100 Classic og Klipsch Heresy IV. Og man kan få ultrapresise gjengivere som KEF R7 Meta og Dynaudio Confidence 20. Så hvorfor velge en nylig ankommet utfordrer? Det må først som sist bero på egen vurdering og smak. Atalante 5 kan under de rette omstendighetene levere en virkelig ren og ufarget gjengivelse og et flott perspektiv. Så den fortjener å bli tatt med i vurderingen. Men du bør høre dem med din egen forsterker.

Konklusjon

Revival Audio Atalante 5 er en ganske imponerende høyttaler. Ikke minst når man tenker på at alt er laget fra grunnen, og at selskapet kun er halvannet år gammelt. Den håndverksmessige kvaliteten er av høy klasse, og lydmessig kan den måle seg med mer etablerte konkurrenter i samme prisklasse. Atalante 5 har ikke monitorklang, men den lar seg ikke by på hva som helst. Men sett dem sammen med en god rørforsterker eller en klasse A-forsterker, og resultatet kan bli magisk!