Den første True Subwoofer fra amerikanske Sunfire slo ned som en bombe da den ble lansert på midten av 90-tallet. Etter at Bob Carver bestemte seg for å legge ned Carver-merket og starte opp Sunfire, hadde han bestemt seg for at power, det skulle det i hvert fall aldri være for lite av! Den lille True Subwoofer dengte ut sine utfordrere en etter en, til tross for at dets indre volum ofte var over 70 prosent mindre. Hemmeligheten lå i en ekstrem slaglengde på 6 cm, samt en forsterkerkraft på svimlende 2700 watt! Over ti ganger det vanlige. Dermed kunne subwooferen skyve ca. 400 kubikkcentimeter med luft. Eller det samme som to vanlige 15-tommere …! Dette ville fått kabinettet til å rakne, hvis det ikke var for den ekstra slavebassmembranen montert på motsatt side av den aktive.

True Subwoofer EQ er tredje utgave av den populære suben. Nyheten er automatisk romkorreksjon, ved hjelp av en målemikrofon og 8 bånds equalizer fra 20 til 100 Hz. Dette gjør at subwooferen kan plasseres nær sagt hvor som helst, og helst i et hjørne. Bassen blir mest faseriktig fra hjørnet, og selv om den tonalt sett låter dårligere derfra enn noe annet sted i rommet, vil romkorreksjonen nært sagt eliminere dette problemet.

På baksiden er det mulig å justere fasen trinnløst fra 0 til 180 grader. Det finnes både balansert og ubalansert linjeinngang, i tillegg til en høynivå høyttalerinngang. Sistnevnte vil ofte låte best på musikk. Vi fikk ikke behov for å gjøre noe annet enn å stille suben akkurat som det sto i bruksanvisningen, og deretter kjøre autokorreksjonen. Den funket ypperlig, og hele prosessen var over på to strakser. Som fot i hose!

Heldigvis veier suben over 20 kg tross sine små mål. Ellers ville den hoppet bortover gulvet mens den sto og banket bassen inn i kroppen på oss!

Musikkgjengivelse
Denne subwooferen er ekstremt enkel å ha med å gjøre. Plasser den i hjørnet, kjør romkorreksjonen, og vips!

Justin Timberlake får en mye mer sprudlende og engasjerende gjengivelse av bassrytmene. Der hvor REL blir vel forsiktig og må gi opp før det blir høyt nok for en brystbankende opplevelse, tar Sunfire tak i trommeslagene og moser dem lynraskt ut i rommet, før de like fort stopper igjen. Snakk om taktfast presisjon! Det er også tydelig at den vesle boksen går langt ned i dypbassregisteret. De aller dypeste basstonene er nært sagt like tydelige som mellombasstonene. Musikken får masse rom, bassen er en naturlig del av lydbildet fra høyttalerne, som for anledningen er Yamaha Soavo-1.

Bassrytmene på hiphop og rock gjengis mer taktfast enn vi har hørt på en god stund. Det lille kabinettet til suben er superstivt og farger omtrent ingenting. Vi får en direkte kobling mellom oss og basselementene, og tonestrukturen er helt flott. Bassgitaren til Tim Commerford i Rage Against the Machine, og stortromma og tammene til Brad Wilk, får svingt seg skikkelig, med et superstødig grep. Suben låter som om den var minst dobbelt så stor!

Det finnes tonale svakheter, om enn ikke åpenbare. Sammenliknet med REL-suben er Sunfire litt grovere i de nederste oktavene. Basstangentene på flygelet til Keith Jarrett puster ikke like mye, og det kan være vanskelig å høre de aller dypeste tonenes innbyrdes klangstruktur. Rel har en luftigere bass, som passer bedre med høyttalerne. Ikke sånn sett at Sunfire låter dårlig på noen som helst måte av den grunn. Totalt sett er den et heldigere kompromiss enn Rel, og er noe av det aller beste vi har hørt under 20 000-kronersmerket.

Filmgjengivelse
Noe som ikke er så kjent, men like fullt et faktum, er at en god sub kan gjøre underverker med dialogene på film. Og True Subwoofer EQ er blant de bedre vi har hørt på dette området, fordi den takket være sine små mål kan gjengi bass helt opp til øvre bassområde. Der hvor senterhøyttaleren ikke strekker seg lenger, tar subwooferen smertefritt over, uten hørbare hull i lydbildet. Dialogene på den abstrakte kinesiske ”Hero” blir mer virkelighetsnære enn uten subwoofer, og suben henger med i enhver vending. Den er faktisk ikke mye tregere enn et vanlig mellomtoneelement! Rel Britannia 3 er slett ikke dum på dette området heller, men Sunfire-suben er overlegen her.

Og dialogene er ikke det eneste på film som blir bedre med Sunfire-suben. Når bygningene raser i ”World Trade Center”, rister det skikkelig i sofaen, nesten så man blir redd for at ens eget tak skal kollapse! Den har plenty med overskudd, og den er særdeles vanskelig å slå pusten ut av. Det er mulig, men da er det så høyt som man normalt sett aldri har mulighet for å spille. Dessuten er det stor sannsynlighet for at høyttalerne eller forsterkeren vil takke for seg før Sunfire.

Konklusjon
Legenden har blitt enda bedre! Den vesle Sunfire True Subwoofer har fått innebygd automatisk romkorreksjon. Det er lett som en plett å kalibrere, og det funker som bare det! Uønskete basshevinger og -senkninger i rommet blir kompensert for, og vips så har man en subwoofer som fungerer i ethvert rom!

Og den er massiv i oppførselen. Den oppfører seg som en slagkraftig 15-tommer, eller kanskje to av dem. Lynkjapp, nådeløs og helt fantastisk. Musikken tilføres en ny dimensjon, bassområdet gjengis så bra, kjapt og hardtslående at det gagner all musikk. Et fintfølende instrument som flygel har ikke fullt så bra tonalitet som med REL-en, men det er ikke så langt unna. Basskanalen på film blåser oss tilbake i sofaen, og dialogene får en vanvittig fylde. Rett og slett en fabelaktig subwoofer, blant de beste i prisklassen. Uten tvil.

Også i denne testen: