TEST: Q Acoustics M20

Engelske Q Acoustics har gjennom mange år gjort seg kjent som leverandør av innrednings- og lommebokvennlige høyttalere. Vi har testet en del av dem, og de har som oftest hatt svært god lyd ut fra prisen.

Q Acoustics M20 har samme design, med sterkt avrundede kanter, som vi er vant til fra blant annet deres Concept-serie. I ytre mål er M20 dessuten veldig lik Q Acoustics 3020i, men tre-finishen er avløst av en sort silkematt overflate. Frontstoffet er fastmontert, men bak befinner det seg en 5″ bass/mellomtone og en 22 mm diskantdome.

Ikke aktiv, men forsterket

I motsetning til førnevnte 3020i-modell kreves det ingen ekstern forsterker til Q Acoustics M20. For å være nøyaktig er høyttalerne ikke aktive, men forsterkede; det vil si at det er en 2 x 32 W stereoforsterker i det ene kabinettet. Den andre høyttaleren er passiv, og forbindes via en medfølgende høyttalerkabel i akseptabel kvalitet. Som deles passivt mellom bass/mellomtone og diskant.

På baksiden finner man en bassrefleksport og et panel med et omfattende utvalg av innganger. Det er to par analoge innganger, optisk digitalinngang og en USB-B-inngang, så høyttalerne kan kobles til som eksternt lydkort på en datamaskin. At det er en USB-inngang, er litt utover det vanlige på så billige høyttalere, men det gir god mening når Q Acoustics fremhever at M20 kan brukes sammen med datamaskinen.

Med to vippetaster kan man henholdsvis velge hvilken høyttaler som skal være venstre/høyre, og korrigere frekvensgangen i bassen til plassering i hjørnet, mot veggen eller fritt i rommet. Blir bassen likevel for dominerende (det er altså kun en 5″ i et minikabinett!), kan to skumpropper plasseres i bassrefleksportene.

Q Acoustics foreslår også at M20 kan brukes i den lille stereo-hjemmekinoen. Det må i tilfelle skje via den optiske digitalinngangen. En ARC HDMI-inngang ville ha vært bedre, for da kunne man styrt lydstyrken med TV-ens fjernkontroll.

Trådløs HD-lyd

De fleste vil imidlertid likevel bruke høyttalerne med trådløs Bluetooth-forbindelse til strømming fra mobilen. Og da HD-utgaven støtter aptX, kan lydkvaliteten bli helt akseptabel. Dette hjelper selvsagt ikke iPhone-folket, som må nøye seg med AAC-kodeken.

Da det ikke er nettverksadgang, er det heller ingen innebygget support for strømmetjenester. Noe som også ville være urimelig å forlange til denne prisen.

Den medfølgende fjernkontrollen kan alt som forventes, nemlig å skifte mellom lydkilder, justere lydstyrken og Bluetooth-pare høyttalerne med mobil eller bærbar.

Billige høyttalere som Q Acoustics M20 blir ofte plassert mer eller mindre tilfeldig, alt etter hvor plassen tillater det. Det beste vil være å plassere dem på stativ med god avstand til bakvegg og hjørner, men i virkelighetens verden kan de fint settes på en skjenk eller på en hylle. Men la være å klemme dem inn i en reol, da bassportene på baksiden må ha plass til å «puste».

Lydkvaliteten

Med de gode erfaringene fra de billige Q Acoustics 3020i i tankene var forventningene til M20 høye. Og de skuffer ikke. M20 er en høyttaler som bestemt kan tåle å bli brukt til «skikkelig» lytting.

Det første inntrykket er at man har å gjøre med et par høyttalere med en overordentlig behagelig gjengivelse og virkelig god balanse mellom toneområdene.

Bassen er overraskende solid. Madonnas Dark Ballet er så fengende som den skal være. Og Magellans cover av Genesis-låten Mama dufter av mørke og gru.

Diskanten er fin, og små detaljer fra high-hat og cymbaler får også lov til å bli med. Lyden kunne nok vært mer veloppløst og fri, men det må nok mer tilskrives begrensninger i den innebygde forsterkeren og DAC-en.

Det beste er imidlertid mellomtonen, som er friere og mer uforvrengt enn vi er vant til å forvente i det billigste sjiktet. Det gjør det til en nytelse å lytte til sang. Eller for den saks skyld saksofon. Opus 3-opptaket av House of the Rising Sun med Cyndee Peters byr på begge deler. Og gjenhøret var fornøyelig. Selv om nyanseringen fortsatt ikke er på nivå med dyrere høyttalere.

Slapp dynamikk

Selvfølgelig er det ting de små høyttalerne klarer mindre overbevisende. Dynamikk er ikke deres sterke side. Det blir tydelig når musikken prøver å heve seg over behagelig bakgrunnsunderholdning. De ghanesiske krigstrommene på Peter Gabriels The Rythm of the Heat mister sin hypnotiske effekt og låter mer som heismusikk. Og Telarc-utgaven av Johann Strauss’ Banditen Galopp må man virkelig la være å sette på. Noe 99 prosent av kjøperne av Q Acoustic M20 nok ville under alle omstendigheter, da det er et musikkstykke som utelukkende kjennes og spilles av misantropiske hi-fi-testere.

Utvalget av aktive – unnskyld, forsterkede – trådløse høyttalere til under 5000 kroner er begrenset. Spesielt når de skal være skikkelige stereohøyttalere, og ikke en sammenbygd bordmodell. Den eneste relevante konkurrenten vi har testet, er Argon Audio Forte A4, som til gjengjeld også byr på enda bedre og mer veloppløst lyd, samt platespillerinngang. Og det til en lavere pris. Til fordel for Q Acoustics M20 er USB-inngangen til datamaskin og HD-oppløsning via Bluetooth.

Konklusjon

Q Acoustics M20 er et par ganske billige høyttalere, som i tillegg inneholder forsterker, DAC og trådløs forbindelse i HD-kvalitet. Det betyr nødvendigvis at det blir kompromisser. Men det kan det være vanskelig å tro når man hører dem. De små kassene leverer en behagelig og velbalansert gjengivelse, som godt kan gi langt dyrere høyttalere en utfordring.

Hvis man vil sende barna ut i verden med et ordentlig stereoanlegg, er ikke M20 et dårlig sted å begynne. Spesielt ikke siden utvalget av innganger gjør dem til litt av en sveitserkniv for hjemmeunderholdning. De kan også være et godt alternativ til en multiromshøyttaler på kjøkkenet eller vaskerommet, eller hvor det ellers trengs et anlegg.