: PSB GT-1

Inn på teppet ruller gulvmodellen i PSBs G-Design-serie. Den gir nesten vann i munnen med sitt gjennomførte ytre. Pinolakk av beste kvalitet: spraylakkert i seks omganger, og med rubbing, pussing og polering i sju omganger. Dette er ikke vanlig i denne prisklassen, hvor de fleste nøyer seg med halvparten av arbeidet. Skal det være, så skal det være! Synlige skjøter er totalt polert bort. Hjørnene er forsiktig avrundet for å gi en strømlinjeformet og stilren design. Her snakker vi møbelsnekring av ypperste klasse.

Men når PSB har gjort seg så flid med det ytre, hva har de da gjort inni? For dette håndverket fortjener å bli fulgt opp med høykvalitets komponenter og nøye klangjustering, for en best mulig musikkgjengivelse. Med en utsalgspris på 13 000 kroner er det grunn til å forvente kvalitet. De beste vi har hørt til prisen er bare marginalt dårligere enn hva man kan forvente av ekte high-end-kvalitet. Med unntak av skikkelig dypbass kan høyttalere til denne prisen tegne et stort lydbilde, med en mellomtone av god kvalitet slik at sangstemmer og grunntonene til de fleste instrumenter gjengis med høy troverdighet. Fulgt av en diskantgjengivelse som tilfører luft og storhet til hvert instrument.

PSBs bassmembraner er av vevd glassfiber. Et lett og stivt stoff som har gode musikalske egenskaper, og som man finner i langt dyrere høyttalere. Mirage er bare én av high-end-produsentene som gjerne bruker glassfiber i membranene til sine dyrere høyttalere. Aluminiumsdiskanten på toppen er dessuten spesialutviklet til G-Design-serien. Det totale inntrykket tilhører høyttalere til godt over 13 000 kroner.

Høyttalerne er ikke så høye, bare litt over 90 cm på strømpelesten. Kabinettet rommer likevel 44 liter, takket være en formidabel dybde. Dette bør gi dyp nok bass til å gjengi de fleste bassinstrumenter. På papiret går høyttalerne til ca 40 Hz, nok til å gjengi grunntonene i tuba og kontrabass, mens de dypeste tonene til et flygel amputeres bort.

Høyttalerne er ikke spesielt vanskelige å plassere, og de trenger ikke å stå så langt ut fra bakveggen takket være en frontmontert bassport.

Begrensninger?
Det er ingen som påstår at 13 000 kroner er lite penger. Kun seriøse lyttere bruker dette på et par høyttalere. Men når vi ser det i forhold til de ekte tungvekterne i high-end-klassen, må det nødvendigvis inngås kompromisser. Man kan ikke forvente total kontroll over hele det dynamiske registeret. Spesielt i dypbassen, men også timing og oppløsning oppover i frekvensområdene vil være kompromittert. Men kompromissene kan fordeles slik at ikke noe forsvinner ut av helheten. Det må være balanse hele veien, fra bunn til topp i lydbildet, og høyttalerne skal lyde dynamisk nok til å få plass til det meste ved et normalt lyttenivå. Lyttetretthet bør ikke forekomme, og lydbildet må være stort nok til å drømme seg bort.

Flygel
Jeg liker å starte med flygelopptak i testingen. Det er det eneste musikkinstrumentet som ene og alene strekker seg fra det dypeste bassregisteret til de høyeste overtoner. Perfekt til å teste sammenhengen i lydbildet.

Keith Jarretts opptak fra Karnegie Hall får samme behandling. Han holder takten med foten på ”Part 7”, mens han med hendene spiller noe som minner om en mer avansert versjon av ”Let it Be”. Og selvfølgelig sitter han og grynter i forsøk på å nynne melodien på sitt eget særegne vis. PSB er meget bra på å formidle et flygel. De tonale kvalitetene er blant de aller beste vi har hørt i denne prisklassen. Jeg tror det jeg hører, og lever meg inn i konserten.

Kvinnestemme
Sarah McLachlans ”I Will Remember You” er en skjør ballade med Sarahs fantastiske sangstemme i sentrum. I forhold til de beste i klassen mister PSB litt trøkk i øvre mellomtone og mangler litt luft i toppen. Dette gjør at Sarah ikke får den fremtredende stemme som vi ønsker, men blir litt dunkel i klangen. PSB scorer høyt på en varm fylde og en sammenheng som enkelte høyttalere bare kan drømme om.

Klassisk
For å sjekke høyttalernes dynamiske egenskaper er det ingenting som god klassisk musikk. SA-CD-en ”Concertos & Fairytales” med trombonist PK Svendsen sammen med Malmö Symfoniorkester, gitt ut av 2L, er en stor utfordring. Første del er av Wolfgang Plagge, Concerto for Trombone & Ocrhestra, op. 138.

PSB går løs på oppgaven med stort mot. Den takler jobben ganske bra, trombonen låter virkelighetsnær og fiolinene likeså. Ingen store svakheter på de moderate partiene, annet enn den litt runde øvre mellomtonen.

De ekstremt dynamiske partiene er det verre med. Selv om de tonale kvalitetene holder seg greit, vet ikke høyttalerne helt hva de skal fokusere på. Når Svendsen blåser i trombonen for fulle mugger, kommer alt annet veldig i bakgrunnen, for så å komme frem igjen når han toner det ned igjen. Dette skaper et ustabilt lydbilde, som grenser mot rotete. Det er enda mer merkbart når kontrabassistene blir ivrige. Selv om høyttalerne har en god tonal balanse, klarer de altså ikke å holde på lydbildet når det blir hett rundt ørene. De beste  i klassen klarer denne jobben bedre, eksempelvis B&W CM7 til 11 000 kroner.

Rock
Min favorittføde er rock, gjerne av det litt harde slaget. Nine Inch Nails spesielt, som lager plater som låter utrolig ”hi-fi” til tross for sin brutale fremtreden. Låta ”Closer” fra plata ”The Downward Spiral” har en tøff basslinje, sammen med tunge trommerytmer og en hard synth-skarptromme. PSB er også her helt grei. Men en svulstig mellombass som ellers kamuflerer at høyttalerne ikke går dypt, avsløres nådeløst av denne musikken. Den ujevne bassresponsen kan reduseres ved hjelp av plassering i forhold til bakveggen, men vi fikk det likevel aldri optimalt. Paradoksalt nok er disse gulvhøyttalerne best med mer forsiktige toner fra akustiske instrumenter.

Konklusjon
PSB GT-1 gir et høyt kvalitetsinntrykk i forhold til prisen. Ikke minst på grunn av den grundige lakkeringsjobben, men også elementene som er av vevet glassfiber.

Tross moderat høyde gir høyttalerne et stort lydbilde. Tonale kvaliteter er meget bra så lenge musikken ikke er overivrig dynamisk. Bassen er fyldig, og mellomtonen gjengis med stor kropp. Flygel låter rett og slett deilig! Diskanten er ganske oppløst, dog ikke klassens beste.

Ulempen er dårlig fokus når musikken blir for dynamisk. Da slipper høyttalerne taket, og det hele blir litt rotete. Bassen er også litt ujevn, slik at enkelte bassfrekvenser heves mens andre ikke høres like bra. Kan delvis rettes opp ved å jobbe med plassering. Vi vil likevel definitivt anbefale en ”lytt”, for det kan hende at disse høyttalerne er nettopp det du ser etter!