: PMC Twenty 24

PMC er mest berømt – eller snarere beryktet, for sine studiohøyttalere. De er store som kjøleskap, leverer en bass som hamrer i mellomgulvet og de kan få lyden av et kirkeorgel til å trykksette hele lytterommet. Høyttalere som IB2i (testet i Lyd & Bilde nr 04/2012) har en evne til å få favorittartistene, enten det er Diana Krall, Dylan eller Dr. Dre, til å gi nærmest et fysisk nærvær i rommet. Samtidig skjer det aldri at den potente bassen tar overhånd eller blir så ujevn og durende at den ødelegger for resten av lydbildet. En av grunnene til det sitter på innsiden av kabinettet: Ved å bygge høyttalere med en såkalt transmisjonslinje – en lang kanal innvendig i høyttalerne – oppnår PMC både dypere, kraftigere og renere bass enn vanlige høyttalere med bassrefleks- og trykkammerkabinetter.

Twenty 24
Det eneste problemet med høyttalere som IB2i er at de er fryktelig store, tunge og dyre. Men nå finnes det en utvei for de av oss som har litt mindre plass eller penger å rutte med. I forbindelse med sitt 20-årsjubileum lanserte PMC nemlig sine nye Twenty series høyttalere, hvor de har forsøkt å oppnå den samme ufargede og velbalanserte lyden fra sine større modeller, uten at det skal være nødvendig å tømme både brukskontoen og reservemadrassen for penger.

Den største modellen i serien, Twenty 24, ser i utgangspunktet ut som en ganske vanlig slank og høyreist gulvhøyttaler, men bak ytret ligger det flere smarte løsninger. Kabinettet heller ca 5 grader bakover, slik at diskant- og basselementet havner på linje med hverandre akustisk sett. På denne måten treffer både høye og lave frekvenser øret samtidig, og forbedrer timingen over hele frekvensområdet.

Det mest unike med høyttalerene er likevel transmisjonslinjen, som har blitt et varemerke for PMC. En transmisjonslinje er kort og godt en lang innvendig kanal som gir basselementet en motstand å jobbe med, og gir tilsvarende effekt som et langt større kabinett, med dramatisk forbedret dypbass og redusert forvrengning. PMC har perfeksjonert denne teknikken gjennom en årrekke, og er i dag blant de få som lager transmisjonslinjehøyttalere til hjemmebruk.

Lydkvalitet
De som forventer høflig ”engelsk lyd” vil få seg en overraskelse når de lytter til Twenty 24. Det er nemlig ingenting som kan kalles kjedelig eller forsiktig med disse høyttalerne. De har en stram og fremadlent spillestil med et svært tydelig fokus. Her fremstår favorittartistene som mennesker av kjøtt og blod, plassert midt mellom høyttalerne, hvor lyden kommer skikkelig «ut» med utmerket kropp, fundament og autoritet i stemmegjengivelsen.

Det merkes umiddelbart at Twenty 24 byr på svært god sammenheng over hele frekvensområdet, og overgangen mellom bass, mellomtone og diskant virker nærmest sømløs. Timingen er upåklagelig, og gjør det enkelt å følge musikken. Lydbildet er ikke det største jeg har hørt i fysisk omfang, men likevel meget presist – musikernes plassering er tydelig adskilt.

Samtidig slår det meg at PMC har truffet blink når det gjelder klangbalansen til disse høyttalerne. De er verken for slanke eller for fete, og selv om diskanten er ganske ivrig, blir den ikke spiss eller ubehagelig. Mellomtonen er varm og fyldig, og bassen strekker seg dypt, uten at den tiltrekker seg for mye oppmerksomhet. Balansen er tett på perfekt.

Twentyene er virkelig i sitt ess på akustisk musikk, men de går heller ikke av veien for å rocke litt. Gitaren på Metallicas «One» gjengis med utrolig rik klang, og når basstromma slår inn er det med vanskelig å holde foten i ro…!

Likevel er det stemmegjengivelsen jeg kommer tilbake til som det mest positive med Twenty 24 . De besitter noen helt spesielle kvaliteter i mellomtonen som er sjelden å høre på høyttalere under 50.000. Lyse kvinnestemmer gjengis utrolig friske og direkte uten at det svir i ørene, og likeledes er det skikkelig brystkasse-klang når bøse røster som Johnny Cash og Mark Knopfler kommer på scenen.

Jeg vil faktisk påstå at Twenty 24 ”snuser” på high-end klasse, selv om det ikke er helt på høyde med høyttalere som Wilson Sophia, eller for den saks skyld PMCs større høyttalere med dedikert mellomtone-element.

Presis bass
Med en transmisjonslinjehøyttaler stilles det naturlig nok store forventninger til bassgjengivelsen. Takket være den 3 meter lange kanalen innvendig kan Twenty 24 gjengi basstoner helt ned til 30 Hz, og det er imponerende for en høyttaler av denne. størrelsen.  Likevel snakker vi mer om kvalitet enn kvantitet i dette tilfellet. Bassen er lineær, stram og korrekt til tusen, men ikke spesielt slagkraftig. Du kan ikke forvente den samme ”slam” effekten i dypbassen som du opplever med en skikkelig subwoofer. Borte er også den typiske «festpukkelen» med nivåheving i bassen rundt 50-60hz, som er vanlig på de fleste høyttalere i dag. Det man står igjen med er en svært stram og presis bass, som alltid er med på notene, og gjengir musikken med engasjerende rytme og driv. Det finnes riktignok flere andre høyttalere på størrelse med Twenty 24 som kan skilte med vel så heftig og dyp bassgjengivelse. For eksempel Linn Majik Isobarik, som med sine doble tandemkoblede åttetommere gir rikelige mengder med dypbass – dog uten den samme magien oppover i mellomtonen som PMC har.

Plassering og forsterker
Den frontrettede porten gjør PMC-høyttalerne mer plasseringsvennlige enn mange høyttalere med bakoverrettet bassrefleks. Jeg fant at de fint kunne stå 30-40 centimeter fra bakvegg og fortsatt bevare en bra balanse, men jeg fikk enda mer dybde og perspektiv i lydbildet når jeg flyttet dem ut 50-60 centimeter fra bakveggen, vinklet rett forover og med god avstand til sideveggene. Dette ga et flott lydbilde som bredte seg langt ut på siden av høyttalerne.

Høyttalerne krever ikke mange watt for å spille høyt, men etter min erfaring tremger de som høyttalere flest en god forsterker for å vise seg fra sin beste side. Du finner ingen snarveier her, og Twenty 24 bør matches med forsterkere i tilsvarende prisklasse. Om du vil bruke Twenty-ene i hjemmekinoen for eksempel sammen med Twenty senterkanalen, som også har transmisjonslinje!) bør nok titte i retning av de største receiverne, og aller helst et separat forsterkersett.

Konklusjon
PMC Twenty 24 er høyttalere med et ganske anonymt utseende, men desto mer imponerende lydkvalitet. Transmisjonslinje-konstruksjonen byr på dyp, stram og taktfast bass som er med på notene uansett hva slags musikk du vil utfordre høyttalerne med. Likevel er det i mellomtonen Twenty 24 har sin største styrke. Den er varm, fyldig og med en en realisme som er til å ta og føle på.  Det er nok til at PMC Twenty 24 havner på vår liste over høyttalere vi anbefaler å sjekke ut nærmere.

ATL – advanced transmission line
For å oppnå en fyldig og presis bassgjengivelse bruker høyttalerprodusentene seg av flere ulike prinsipper. Den vanligste resepten er å lage et stort kabinett, fylle det med ett eller flere store basselementer, og lage en port (bassrefleks) som pumper luft i de lavere frekvensområdene.Transmisjonslinjen kan best beskrives som en ”labyrint” som starter ved baksiden av basselementet, og brettes slik at den tar lengste mulige vei gjennom kabinettet før den munner ut i bunnen foran. Veggene i transmisjonslinjen er dekket med et spesielt dempemateriale som absorberer de høyere bassfrekvensene, og slipper de lavere frekvensene ut gjennom munningen foran. Gjennom mye eksperimentering med lengde og bruk av riktig dempemateriale har PMC greid å finne frem til en meget jevn bassgjengivelse uten steile pukler i frekvensgangen. I praksis absorberes all lyd over 80hz fra baksiden av elementet, noe som gir dramatisk redusert forvrengning i mellombassen og mellomtonen.

En positiv bieffekt av transmisjonslinjen er at de ekstra veggene innvendig bidrar til å  stive opp kabinettet betraktelig. Det bekreftes også av ”knakktesten” på Twenty 24: Overalt hvor vi dunker knokene på kabinettet, kjennes det veldig stivt og dødt ut.

Audun Hage

(f. 1981): Redaksjonssjef. Audun ble ansatt som journalist hos Lyd & Bilde i 2004 og har spilt en aktiv rolle i utviklingen av L&B som magasin og nettsted. Audun er ekstremt kvalitetsbevisst, og kjent for sine kresne ører og skarpe blikk. Som redaksjonssjef holder han et våkent øye med alt journalistene skriver. Han er også ansvarlig for Lyd & Bildes TV-tester.