test: Piega TMicro 60 AMT

Sveitsiske Piega har laget høyttalere i over 30 år, og er spesielt kjent for sine høyttalere i det litt dyrere sjiktet av prisskalaen. Som for eksempel Piega Coax 711 som ryddet bordet for stjerner da vi testet den i fjor.

Piega sverger til diskanter etter AMT-prinsippet (Air Motion Transformer), en variant av bånddiskanter som er kjent for lynrask og lett gjengivelse. Det gjelder også Piega TMicro 60 AMT, som vi nå tester. En annen Piega-spesialitet er kabinetter i aluminium, som også er brukt her.

Piega TMicro 60 AMT er toppmodellen i selskapets «livsstilsserie» hvor det er tatt ekstra hensyn til å få høyttalerne diskré på plass i stuemiljøet. Høyttaleren er høy og slank, og burde ikke støte selv det mest hi-fi-skeptiske øye. Høyttaleren fås i blank aluminiumfinish, sortanodisert, og hvitlakkert om det skal være ekstra diskré. Frontgitteret er integrert i fronten. Bak finner man et par banan/skruekontakter. Det er alt. En smal aluminiumbase med gummiføtter gir fotfeste på gulvet. Ingen spikes her i gården – de lager merker!

Bak frontgitteret finner man tre 4″ bass/mellomtoneenheter, en bassrefleksport, samt selvfølgelig AMT-diskanten.

Lett å plassere

I kraft av størrelse og design er det forholdsvis lett å få TMicro 60 AMT på plass i stuen. Den tar mindre plass enn en liten kompakthøyttaler på stativ, og burde i kraft av det større kabinettvolumet ha en dypere bassgjengivelse. Høyttaleren er overraskende tung (16 kg), men det er et godt tegn. I mitt lytterom ga det en passende balanse med en plassering en halv meter fra bakveggen og en meter fra sideveggene.

Piega opplyser at følsomheten er 90 dB, noe som er ganske effektivt. Da det er en fire ohms-høyttaler, tilsvarer det imidlertid en følsomhet på 87 dB. I virkelighetens verden er TMicro 60 AMT en høyttaler som gjerne vil ha en god forsterker i ryggen. Det måtte skrus mer enn vanlig opp på den 2 x 180 W kraftige NAD M32 for å få liv i Piegaene.

Lyden av Piega TMicro 60 AMT

Vi er vant til at høyttalerne med AMT-diskant har en nærmeste prangende god og klar diskantgjengivelse. Det er ikke tilfellet her. Faktisk virker diskanten nærmest avdempet når man første gang lytter til TMicro 60 AMT. Etter litt tilvenning demrer det imidlertid at Piegas måte å gjøre det på, godt kan være den korrekte. For det mangler sånn sett ikke noe.

Små detaljer med whiskers på hi-hatten gjengis presist, men vi får dem ikke blåst ut i ansiktet. Det virker heller som en hvisken, som også fornemmes i den måten konsertsalen «puster» når man setter på et klassisk opptak.

Romgjengivelsen på Piega TMicro 60 AMT er meget fin. På Thérèse Juels Tiden bara går (Opus 3), som er tatt opp med stereomikrofon i en gymnastikksal, fornemmes dybden tydelig. Bredden og høyden er ikke fullt så imponerende, men fortsatt fin i prisklassen.

Firetommers-bassenheter i et kompakt kabinett er ikke oppskriften på solid bassgjengivelse. Men tre av dem har imidlertid et membranareal som tilsvarer en 6,5″ enhet. Vi er altså oppe i en klasse som minner om en typisk kompakthøyttaler, bare i et smalere kabinett.

Piega opplyser at TMicro 60 Amt går ned til 45 Hz. Akkurat nok til å gjengi den dype strengen på kontrabassen, og de små, raske bassenhetene reagerer raskt og presist i bunnen. Men det siste dype drønnet, hvor trykket mer føles enn høres, leverer de imidlertid ikke. Skal man sette fingeren på noe ved lyden, gjelder det evnen til å eksplodere i dynamiske passasjer. Time be Time med Jonas Hellborg og Ginger Baker låter rent og pent – men føttene rocker ikke med på rytmen. Nåvel, man kan ikke få alt for halvparten, og liker du klassisk eller jazz, vil du glede deg over høyttalernes evne til å gjengi stemning og akustikk.

Piega TMicro 60 AMT befinner seg i et prisleie hvor det er mange beilere til forbrukernes gunst. For eksempel System Audio Saxo 70, som byr på en mer maktfull gjengivelse, men ikke med samme finesse i toppen, og TMicros aluminiumskabinett er eksemplarisk dødt. Designen minner om B&O, for eksempel BeoLab 18, men der B&O har forlatt de passive høyttalerne, holder Piega fast i «rene» passive høyttalere med separat forsterker. Et annet mer tradisjonelt alternativ er B&W 705 S2, hvis diskant minner mer om typiske AMT-enheter enn AMT-enheten hos Piega, og hvor stemmegjengivelsen er en anelse mer nøytral og åpen.

Konklusjon

TMicro 60 AMT er den billigste og mest kompakte høyttaleren vi har testet fra Piega. Og samtidig den hvor designen og de fysiske målene har satt de tøffeste begrensningene. Det har derfor vært spennende om dydene fra de mange ganger dyrere modellene kunne overføres til et «livsstilsformat»? De slanke TMicro-høyttalerne leverer varen i form av et nøytralt og vel avbalansert lydbilde med fornem dybde, som kler spesielt akustisk musikk. Lydtrykksfanatikere med store stuer må imidlertid se etter noe annet.