Utseendet er røft og maskulint, med en lengde som best matcher TV-er på 46 tommer eller større. Lydplanken har HDMI-inngang som støtter HDCP 2.2 og dermed alle nyeste videooppløsninger. Den mangler derimot display, så man må tett på for å se inngang og lydmodus. Det blir ikke bedre av den lille og kjipe fjernkontrollen.

Lydkvalitet

Dialoger på film er ikke like klare som med Samsung og LG, og RSB-6 er mindre god på å simulere surroundlyd. Selve klangen i lydbildet minner mye om det vi kjenner fra kinosalen. Røft og tøft, med et hint av brutalitet. Derfor er det litt skuffende å konstatere at lydplanken ikke klarer å følge opp når man guffer opp lyden. Det låter nokså flatt, og eksplosjoner og skudd i den ellers spennende Alien: Covenant bryter ikke ut fra lydbildet. Det er likevel akkurat godkjent, mener vi.

Musikk via trådløs Bluetooth er en annen historie. Som med Panasonic SC-HTB250 låter det totalt livløst og uengasjerende, hvor det som skulle vært transienter står og pumper mot et tak. Ingen av de øvrige lydplankene i testen har dette problemet.

Langt bedre låter det med CD. Musikken låter da rytmisk nok, og funker greit. Men Klipsch er langt fra å true de beste. Bassen låter farget, alt får en veldig PA-lyd, men uten at det følges opp med dynamikk og kraft. Klipsch er milevis unna JBL Bar 3.1 i så måte.

Konklusjon

Med et såpass rocka ytre og en klangkarakter som minner om PA-lyd, er det litt skuffende å konstatere at Klipsch RSB-6 er en nokså blodfattig affære. Det låter nokså flatt, actionscener gjengis uten store kontraster, og vi lar oss aldri lure til å tro at det er surroundlyd her. Verst er lyden fra Bluetooth, som er nært sagt ubrukelig. Flatt som pulsen til et utstoppet dovendyr.

Vi savner også display, og fjernkontrollen er tatt fra nederste hylle.

Også i denne testen: