TEST: Lemus Home Piano

Danske Lemus har på ganske kort tid skapt seg et navn i høyttalersegmentet. Disse produktene er nemlig en slags krysning mellom tradisjonelle høyttalere og en lydplanke. Med et stort trekabinett og skikkelige høyttalerelementer innebygd, gir Lemus-produktene fyldigere lyd uten behov for ekstern subwoofer, og de fleste av dem har dessuten et rom på innsiden, stort nok til å romme en TV-boks eller en Apple TV, og kanskje til og med en trådløs ruter. Med denne stående på et tilhørende gulvstativ slipper du dermed behovet for en TV-benk. Kløktig!

Home Piano er navnet på det rimeligste produktet fra Lemus. Det er likevel ikke det minste, det er nemlig Home Artistic. Grunnen til at Artistic er dyrere, er fordi det har en dyrere høyttalerløsning, med mellomtonebasser og diskanter parvis plassert på hver side – som et par stativhøyttalere montert inni et møbel.

Home Piano har derimot ett element på hver side, som både gjengir diskant og mellomtone. På undersiden sitter et stort åttetommers basselement, som utnytter volumet inni kabinettet til å skape en fyldig og stor bass.

For vegg eller gulv

Home Piano kan henges på veggen som en lydplanke, med et medfølgende veggfeste i tre. Da bygger det intet mindre enn 36 cm ut fra veggen, som i mine øyne blir for voldsomt.

Da mener jeg det er bedre å investere i et tilhørende gulvstativ, som øker totalprisen med under ti prosent. Dette ser langt bedre ut, og forvandler lydmøbelet til en TV-benk hvor du enkelt kan plassere en 55-tommer på toppen – eller henge den på veggen over Home Piano.

Gulvstativet er minimalistisk og lekkert, hele produktet uttrykker minimalistisk skandinavisk design. Lekkert.

Produktet jeg har fått til test er i en nedtonet grønnfarge, som ser mye bedre ut i virkeligheten enn på bilder, spør du meg.

Skapt for Google Home

Lemus Home Piano kan kobles til TV-en med HDMI-kabel og forbedre lyden voldsomt. I tillegg kan lydmøbelet strømme musikk problemfritt fra mobilen.

Det gjøres ved å koble det til det trådløse nettverket gjennom Google Home-appen på mobilen, deretter kan du enkelt strømme ukomprimert musikk via Chromecast eller AirPlay 2. Bruker du Spotify, tilkobles mobilen trådløst med Connect-funksjonen. I testperioden synes jeg Spotify oppførte seg mer stabilt, enn for eksempel Tidal via Chromecast, som innimellom koblet av imellom låter.

Vil du bruke Home Piano uten nettverk, kan du også bare bruke Bluetooth. Men da går du glipp av et viktig triks, nemlig romkorreksjon. Mer om det om litt.

HDMI

Når du skal koble Home Piano til TV-en, pass på å koble den til inngangen merket ARC eller eARC. Lyden vil da sendes i revers fra TV-en og ut til lydplanken. Med denne vil du heller ikke reagere på at Home Piano komplett mangler fjernkontroll. TV-ens fjernkontroll kan nemlig da styre lyden opp og ned.

Bare vær klar over at Lemus Home Piano ikke støtter noen av filmlydformatene fra Dolby eller DTS. Du må derfor gå inn i TV-ens meny og sette utsignalet til PCM. Ren stereo der, altså.

Romkorreksjon

Så til romkorreksjonen. Ingen høyttalere oppfører seg likt i to forskjellige rom, derfor har Lemus utstyrt produktene sine med romtilpasning via DSP. Denne justerer klangkarakteren til rommet, og sørger dessuten for at den svært dype bassgjengivelsen, som strekker seg helt ned til 20 Hz ved normalt lydtrykk, tilpasses og ikke blir for buldrende og dominerende.

Både lydmøbelet og en iPhone må være tilkoblet samme nettverk, og du må laste ned og åpne Lemus Home-appen. Mikrofonen i telefonen måler pink noise som kommer fra høyttalerne under prosessen. Du skal bevege deg rundt i rommet med telefonen mens prosessen pågår. Deretter korrigerer en 4-kjernes DSP for skjevheter i frekvensregisteret. Lyden kan deretter justeres etter egen smak med en 3-bånds tonekontroll i samme app.

Lyden av Lemus Home Piano

Rett ut av esken, uten romkorreksjon, bærer lyden fra TV og film preg av fyldige dialoger med mye pondus. Lyden er milevis bedre – og mye større – enn den du får fra noen TV. Skulle bare mangle. Du kan også glemme denne bassresponsen fra noen lydplanke uten separat subwoofer. Et godt eksempel er Sonos Arc, som på låter mye slankere enn denne, om du ikke kobler den sammen med en subwoofer. Grunnen er både det 8-tommers basselementet på undersiden av Piano, men også det store kabinettvolumet som subwooferen kan bruke til å skape solide basstoner.

Det er derimot ikke den mest lineære lyden man hører her. Mellomtonen er litt slank og tilbakeholden, og diskanten mangler luft. Bassen oppleves heller ikke som stram nok, og den lider av farginger og svulster både her og der. Stereobredden er snever. Når man skrur opp lyden, skulle jeg dessuten ønske at dynamikken var bedre; det låter litt flatt.

Alt går igjen, også når man lytter til musikk i stereo. Det blir litt kjedelig, og ganske langt fra ekte hi-fi.

Romkorreksjonen gjør hele forskjellen

Jeg var i det hele tatt litt skuffet, siden jeg hadde forventet meg en god del bedre lyd. Men så kom jeg på romkorreksjonen.

Opp med appen, iverksett.

Etter å ha gått rundt i rommet og målt pink noise et par minutter, kalibrerer høyttaleren seg. Forskjellen er dramatisk.

For det første er lydbildet mye bredere nå. Plutselig brer effekter seg utover bredden på selve lydmøbelet. Det er ikke surroundlyd, men lyder på film som ville kommet bak lytteren med et surroundanlegg, brer seg godt utover på sidene.

Dialogene er mye renere, hvor bassen og mellomtonen låter vesentlig mer samspilt. Brystklangen er fortsatt stor, men nå er det også trøkk oppover i toneregisteret. Konsonanter er tydeligere, diskanten luftigere. Alt er bedre.

Opplevelsen av film er imponerende, her er det bare å leve seg inn i handlingen. Så slipper man å finne plass til en subwoofer ved siden av! Herlig.

Musikalsk i stereo

Musikk går som en drøm med Spotify Connect, og låter nok enda litt bedre i høyoppløst fra Apple Music eller Tidal via AirPlay eller Chromecast. Med Tidal opplevde jeg innimellom at mobilen koblet fra lydmøbelet, slik at når jeg startet neste låt så spilte denne gjennom mobilhøyttaleren i stedet. Løsningen da er å åpne Google Home-appen, avbryte casting, deretter bytte sang i Tidal-appen. Dette er ikke første gang jeg opplever med Tidal, så jeg tror ikke skylden ligger hos Lemus.

Akustisk musikk av det rolige slaget låter meget bra gjennom Home Piano. Bassgitaren er stor og fyldig, både kvinnelige og mannelige sangstemmer kommer klart og tydelig igjennom, og stereobredden er imponerende stor.

Hardrock med utagerende elgitarer biter bra fra seg, ikke minst takket være den klare mellomtonen, som er akkurat passe frempå. Det blir likevel et kompromiss at diskant og mellomtone gjengis av samme element, for det mangler litt dynamikk og overskudd på gitarene, samtidig som at diskanten ikke låter like luftig, som med mer lavmælt musikk.

Også basselementet får tidvis mye å gjøre når man spiller høyt, jeg mistenker at man godt kunne puttet på en enda kraftigere forsterker om man ønsker full dynamikk når man spiller høyt. Det mangler litt overskudd, både på rock og partymusikk. Men, du verden, for et kompromiss!

Konkurrenter?

Det er vanskelig å finne konkurrenter og måle dem etter samme kriterier som Lemus Home Piano. Skal du finne noe som klarer det samme, må du nemlig ha separat subwoofer, som både problematiserer plasseringen av denne, men hvor du også risikerer å ikke få integrert den like bra i lydbildet, som med Home Piano.

Hvis jeg likevel skal prøve, så er Sonos Arc sammen med Sonos Sub en verdig kandidat. Den er ikke like varm og fyldig på musikk, men den har et mye større lydbilde på film, takket være mange flere høyttalerelementer, avansert DSP, og Dolby Atmos. Du vil også høre at Samsung HW-Q995B har vesentlig mer kraft, og gir en mye større kinofølelse på film. Men også Samsungen må gi tapt på musikk i stereo.

Hvis musikk i stereo er det viktigste, er Lemus kanskje sin egen største konkurrent, med modellen Home Artistic. Denne er faktisk mindre, selv om den er litt dyrere, og har ikke subwoofer. Derimot har den to høyttalerkanaler, hver med separat diskant og mellomtonebass. Den låter enda bedre og renere i stereo, mener jeg. Kompromisset ligger i en litt mindre hardtslående bass, selv om den på papiret går like imponerende dypt (20 Hz).

Konklusjon

Lemus Home Piano er et lydmøbel som banker enhver lydplanke ned i støvlene. Den låter stort og fyldig og gjengir både dialoger og lydeffekter på film med overbevisning. Den er også veldig mye mer musikalsk enn de fleste lydplanker, og strekker seg imponerende dypt i bassen – selv uten separat subwoofer.

Det du ikke får er surroundlyd, men det er et kompromiss man bør vurdere å inngå for å få såpass bra lyd som her.

Bare pass på å aktivere romkorreksjon, ellers låter det for farget i bassen og mellomtonen til at det blir særlig greie på ting.