Britiske PMC begynte med å produsere studiomonitorer til det statlige radioselskapet BBC. Produksjonen ble imidlertid snart utvidet med konsumentprodukter.

Kabinettutførelsen på Twenty5.21 er bedre gjennomført enn på den billigste stativmodellen deres.

Fra siden har PMC-høyttaleren form som et skrått parallellogram. Fronten vinkler elementene oppover og jevner ut tidsforskjeller mellom dem. Inne i kabinettet finnes en lang kanal av transmisjonslinjetypen som strekker bassgjengivelsen i frekvens. Bakplaten er i solid metall.

Frekvensresponsen er jevn i mellomregisteret, men de høye frekvensene er tydelig forsterket. De har et hørbart fall omkring delingsfrekvensen, men PMC-høyttalerne har en stålkontroll på takten og en slående dynamisk gjengivelse.

Bassen er livlig. Diskantregisteret løftes imidlertid for mye frem, noe som resulterer i en litt metallisk tone og harde s-lyder, tross at høyttalerne ifølge PMCs anbefalinger ikke hadde blitt vinklet inn mot lytteposisjonen. Muse-låten Bliss låt som resultat, litt for aggressivt. Bassregisteret er langt bedre balansert.

Den kvikke responsen og luftige lyden fra PMC-høyttalerne, serverer små klangnyanser på et sølvfat. Det øvre registeret lyder friskt, men kan bli litt skingrende på enkelte typer musikk. Det presise fokuset gir dem en livlig klang, og er spesielt velfungerende på moderate lyttevolumer.

Dårlig produserte og grumsete innspillinger, avsløres nådeløst. Men når alt faller på plass er det lett å bli revet med av høyttalerne, som med sin livlige bass biter seg fast i kroppen, og bringer fram alle tenkelige mikrodynamiske variasjoner.

Også i denne testen: