De klassiske JBL-høyttalerne ble på 70-tallet levert med en karakteristisk grill. Som ble klart Quadrex på grunn av mønsteret med utskjærte firkanter i skumgummien. Den nye Authentics-serien har samme mønster i grillen, men ellers er ikke likhetene mange.
For Authentics-serien består av tre trådløse bordhøyttalere, riktignok med stereolyd, og Quadrex-griller, men det er også alt.
Den aller minste kalles Authentics 200 og er passe stor for en kjøkkenbenk eller en IKEA-hylle, men den er ikke bærbar. Høyttaleren har ikke innebygget batteri og må kobles til 230 Volt. Hvis man ønsker seg en bærbar høyttalere fra JBL, må man legge på en tusenlapp for den litt større Authentics 300, eller en JBL Charge 5.
Authentics 200 hører til JBLs nyeste generasjon med trådløse høyttalere. Det betyr at den kombinerer Bluetooth 5.3 og Wifi. Du kan altså velge hvordan du vil strømme musikk til høyttaleren. Velger du Wifi, kan du strømme rett fra mobilen i høyere kvalitet, og den kan kobles rett til nettverket ditt med en Ethernet-kabel.
Høyttaleren støtter også paring med flere høyttalere, enten over Bluetooth eller Wifi, og både AirPlay 2 og Google Chromecast er støttet.
Den støtter også stemmestyring via Google eller Alexa.
Hemmelig basseffekt
Høyttaleren er laget med resirkulerte materialer både utvendig og innvendig. Det finnes ikke plast i emballasjen, bortsett fra et par tapebiter. Som er farget med soya-farge.
Lyden styrer man fra toppen av høyttaleren, eller JBL One-appen, som også brukes for å pare flere høyttalere sammen, oppdatere fastvare, og justere eq. Skjønt med kun bass, mellomtone og diskant, kan det knapt kalles eq. Tonekontroller tenker jeg vi sier, og bass/diskant kan også justeres fra toppen av høyttaleren.
Pirker man forsiktig av den sorte Quadrex-grillen, ser man en 5-tommers bass flankert av to 25 mm diskanter. Det man ikke ser, er den ovale bassradiatoren som sørger for at bassen overgår størrelsen på høyttaleren i volum. Den er passiv, men merkes godt når man skrur opp lyden
Fyldig og balansert
Den er muligens liten, men det høres ikke sånn ut når man setter på musikken. Det første man legger merke til, er hvor fyldig klangen i musikken er. Bassgjengivelsen er ikke akkurat stram og superdefinert, men den gjør en godkjent jobb med rytme og driv, og siden man kan skru ned bassnivået, er det lett å tilpasse balansen i lyden til plasseringen av høyttaleren.
JBL sier at Authentics 200 selv tilpasser lyden med en form for kalibrering, hver gang man slår den på. Den er i så fall godt skjult, for lydbildet ble mye bedre når jeg brukte tonekontrollene i appen.
Et liveopptak med Weather Report (New York 1976) lød virkelig live fra den lille høyttaleren. Litt forvrengning snek seg inn når jeg skrudde opp volumet, men ikke verre enn at det er til å leve med. Høyttaleren leverer kanskje ikke alle klangfargene, og klaverklangen på Keith Jarrett trios Bluenote-konserter, lød litt flatt og anemisk, men bass og slagverk skapte godt driv i rommet.
Med Monica Zetterlunds Here’s to Life i appen, skapte høyttaleren et stort lydbilde med fin vokalklang. Det er ikke så mye dybde i lydbildet som fra en Audio Pro C5, som jeg også opplever som bedre fokusert, men det er mer trøkk og dynamikk i JBL-høyttaleren.
Konklusjon
Authentics-serien til JBL har ikke noe mer med klassikerne å gjøre enn de karakteristiske Quadrex-grillene. Authentics er ikke en gang autentisk, men de gjør en overbevisende jobb med å late som de er det. At lyden er klassisk JBL, på sett og vis. Den minste i serien – Authentics 200 – kunne med fordel hatt batteridrift, og et håndtak, det ville gjort den enda mer anvendelig. Men lyden er over all forventning, og den kan kobles sammen med flere, og til nettverket hjemme. Det gjør den anvendelig nok for de fleste, som neppe blir skuffet over lydkvaliteten.
