Før kabler ble en ting, var strømledning fra byggevarebutikken det som ble brukt til å forbinde forsterker og høyttalere. Altså hvis man gikk opp i hi-fi. Ellers var løsningen såkalt “høyttalerledning”, som var langt tynnere.

For å gjøre kabelskiftet lettere (og få det til å se bare litt mer kontrollert ut) har vi montert forgylte banankontakter kjøp på eBay for en krone stykket.

NAD M32 er en 150 W high-end klasse D-forsterker, som pleier å utmerke seg med en svært åpen og klar gjengivelse, hvor man kan oppleve å lytte rett gjennom veggen og inn i konsertsalen. Men det skjer ikke her. Etter en tur gjennom byggevarebutikkens strømledning er opplevelsen av rom nærmest vekke, og musikken spiller i stuen i stedet. Diskanten er unyansert og grov, og detaljer på high-hat flyter ut.

Den lille Quad VA-One rørforsterkeren på 12 W er egentlig splitter ny, men den ligner og låter som noe som kunne være bygget i radiorørenes storhetstid. Den pleier å få musikaliteten frem i opptakene og fokusere på instrumentenes klang. Med strømkabel er resultatet fortsatt behagelig og fritt for hardheten som vi opplevde på NAD-en. Men detaljene mangler, og resultatet er kjedelig og intetsigende.

Nelson Pass Zen V2 er en studie i enkelhet: en 8 W selvbyggerforsterker i ren klasse A med bare en transistor i signalveien. Dens sterke side er mellomtone, og særlig sang, som serveres med en ufattelig nærhet. Zen-forsterkeren overlever møtet med strømledningen best. Det er ingen spor av hardhet, og også en rimelig romfornemmelse. Og man tenker at man nesten kan leve med dette – inntil de bedre kablene kommer frem!

SAE Mark IV B er en stor 60 W amerikansk klasse AB-forsterker av eldre dato, og den er først og fremst tatt med i testen for å se om man med de dyre kablene kan registrere en forbedring også på et produkt som har passert siste salgsdato. SAE-en har sin styrke i bassen, men sammen med strømledningen er resultatet intetsigende, uten at noen områder gjør seg positivt bemerket. Så vi går videre.

 

Også i denne testen: