Tross det nordisk klingende navnet er Nordost erkeamerikansk, med base ved Boston, Massachusetts, USA.

Red Dawn-kabelen er iøynefallende annerledes enn normale kabler ved å være flat: under en millimeter i tykkelse, og til gjengjeld nesten fire cm bred. Og der de fleste sverger til mange tynne kobbertråder, er de 20 lederne i Red Dawn utformet som solid-core, altså massive ledere, som dessuten er forsølvet.

Utformingen handler ikke om å gjøre det lett å skjule kabelen under gulvteppet. Plasseringen av de 20 trådene skal sikre lav kapasitet og selvinduksjon, samtidig som man unngår en tykk isolasjon som påstås å påvirke lyden. Nordost kaller prinsippet for «Mechanically Tuned Spacing».

Uansett formålet er Red Dawn en kabel som blir lagt merke til når den snor seg over gulvet i stive bølger som en overdimensjonert lakrisskrue. Det er en samtaleåpner. Spesielt når man forteller hva den koster!

Med Nordost Red Dawn rykker vi opp i en dyrere, men også bedre klasse sammenlignet med Supra. Og noe av det man får, er en bedre romgjengivelse – samt en god porsjon kontroll.

Med NAD M32 oppleves en god avgrensing av dimensjonene på opptakrommet. Det blir lettere å fornemme dybden. Instrumenter klinger naturlig, og stemmer virker uanstrengte og rene. Det hele kan imidlertid bli litt kjølig, noe som ikke skal ses på som en feil. Men det legger ikke til noe.

Når man skifter til rørforsterkeren Quad VA-One, er det igjen rommet som tiltrekker den umiddelbare oppmerksomheten. Rommet er stort, men ikke så skarpt tegnet som på NAD, noe som sier mer om forsterkeren enn om kabelen. Den lille forsterkeren yter en langt mer dynamisk opplevelse enn sammen med Supra-kabelen.

Med Zen klasse A-forsterkeren blir live-fornemmelsen enda et hårstrå bedre. Her er vi på konsert – og det er hyggelig å være med. Perkusjonen står klart i rommet, og instrumenter klinger varmt og fyldig. Banditen Galopp er en exces i romfornemmelse, og litt mindre i dynamikk.

Det får oss til å finne frem Tiden Bara Går med Therese Juel. Til orientering for ikke-gråhårete lesere er det en testklassiker fra svenske Opus 3. Opptaket er gjort live med to mikrofoner i en gymnastikksal. Og Zen/Red Dawn presenterer det akustiske opptaket fra dets mest sjarmerende side. Samme musikk ble selvfølgelig også testet med de andre kablene. Med Audiovector-kabelen var resultatet mer rytmisk fengende, mens In-akustik generelt serverte detaljene i opptaket med større analytisk klarhet.

Også i denne testen: