TEST: Google Nest Mini

Helt siden Google Home-høyttalerne kom til Norge, har de hatt en plass i huset hjemme. Både stua, loftstua og barnerommet har hver sin, systemet fungerer nemlig best når hvert oppholdsrom har sin egen høyttaler med mikrofon. Så slipper du å flytte på deg hver gang du ønsker noe. Det kunne blitt dyrt, men ikke når inngangsbilletten er såpass billig som her.

Google-høyttalerne bruker vi daglig. Som foreldre til to små barn er det nemlig ikke alltid godt å si hvor fjernkontrollene er til enhver tid; de kan like gjerne ligge i lekekassa, som i et par av pappas stinkende sko. Men Googles smarthøyttalere har så langt fått bli der de er, og da er det kjekt at man kan styre sine dingser via dem. I hvert fall til en viss grad: «Hey, Google, start støvsuger.» «Hey, Google, åpne persiennene.» «OK, Google, spill nattasanger for barn.» Sånne ting.

Og det er Google Home Mini, ikke den større Google Home, som er den høyttaleren vi liker best. Og ikke bare fordi den er så liten at den forsvinner i miljøet. For selv om man skulle tro at den fysisk større Home låter bedre, så er lyden på den så ullen og uklar at talekvaliteten lider. Mini-høyttaleren snakker langt mer forståelig. Men, ja, lyden er spinkel og ganske spiss, og den er uegnet til å spille musikk som noe annet enn en nødløsning. Nettopp derfor har jeg tilkoblet en Chromecast Audio til hovedanlegget, så jeg kan be Google Home om å spille musikk på det anlegget i stedet. Mulighetene er nemlig mange her.

Den nye Nest Mini

Den nye Mini-høyttaleren er veldig lik sin forgjenger, bortsett fra et par ikke helt ubetydelige detaljer. For det første er navnet nytt, for Google har valgt at deres høyttalere nå skal være en del av deres smarthjemmerke Nest. Derav navnet Google Nest Mini. Som for øvrig vil være en ypperlig forlengelse av systemet, dersom du allerede har smartskjermen Nest Hub.

Størrelsen på Nest Mini er den samme som forgjengeren, og utseendet nærmest identisk. Men materialene er nå i nesten 100 prosent resirkulerbar plast. Også trekket, som ser ut til å være i stoff, er i virkeligheten laget av resirkulerte plastflasker!

Veggfeste

Nest Mini skiller seg ut med et nøkkelhullformet veggfeste på baksiden, så den enkelt kan henges på veggen. Dermed kan den komme mer frem i lyset, og den vil høre deg bedre enn om den er plassert inne i en bokhylle eller skjult bak en blomsterpotte. Ved å henge den på veggen vil du også få litt fyldigere lyd. Veggen hjelper nemlig med å forsterke de lavere frekvensene. Høyttaleren er også justert med mer bass enn forgjengeren, som også høres når den ligger på bordet.

Berøringspanel

Med Nest Mini kan du pause og starte en sang ved å berøre toppen av høyttaleren. I motsetning til forgjengeren, hvor du må treffe riktig sted på en av sidene. Det må du også på den nye, når du skal justere lyd opp og ned. Men nå kommer det en lysdiode til syne i det du fører hånden i nærheten av høyttalerens side. Nest Mini har nemlig fått ultralydsensorer som forteller høyttaleren om når et objekt er i nærheten.

Den siste forandringen er selve strømstøpselet, som nå er en rund strømplugg i stedet for mikro-USB. Dette har ingen praktisk betydning, annet enn at den sitter fastere. Og at du ikke lenger kan bruke en hvilken som helst USB-lader for å gi høyttaleren strøm.

Lyden av Nest Mini

Der hvor Home Mini har spinkel lyd men klar tale og den større Home har mer bass men svært innestengt og mumlende lyd, er det hyggelig at Nest Mini legger seg et sted imellom. Den har en fyldigere gjengivelse av sangstemmer og instrumenter, og den har noe som kan minne om bass. Langt bedre å høre musikk på enn Home Mini, samtidig som Google har klart å holde talelyden klar. En klar forbedring.

Bruken av smarthjemmet

Brukervennligheten er den samme som forgjengeren. Det er den samme stemmeassistenten (som nå også er tilgjengelig med en mannsstemme), og du kan styre det samme antallet andre smartprodukter. Som er mange! Styringen er smart, om enn fortsatt ikke helt smertefri.

Da jeg testet forgjengeren for nøyaktig et år siden, var jeg meget begeistret over at man endelig hadde et system som snakket og forsto norsk. Og jeg var sikker på at de mange barnesykdommene med at assistenten ofte misforsto, blandet seg inn i samtaler mellom mennesker og rett og slett ikke taklet komplekse kommandoer, ville raskt bøtes på.

Jeg hoppet nesten i taket og nærmest kommanderte leserne til å kjøpe forgjengeren. Fordi jeg så fremover til en nær fremtid når Google-systemet ville være langt mer sømløst.

Lite har skjedd

Vel, et år har gått, og jeg må si jeg er litt skuffet over at opplevelsen er mye av den samme. Visst har Google begynt å forstå flere kommandoer for å justere lysstyrken og forandre fargen på vår Philips Hue-belysning, men det er fortsatt mange tredjepartsprodukter som kan kobles på i utlandet, men som ikke har støtte i Norge ennå (for eksempel vår garasjeåpner fra Liftmaster).

Man kan fortsatt ikke be Google om å bestille flyreiser (selv om assistenten kan fortelle deg om du har noen flyreiser i kalenderen), og der du i andre land kan lage såkalte rutiner så har vi ennå ikke fått den muligheten her til lands. Det innebærer å kunne lage en kommando som setter i gang flere ting samtidig; en makrokommando. For eksempel: «Hey, Google, barna har lagt seg». Så kommer projektoren ned fra taket, lydanlegget går i full surround-modus, og hjemmeroboten kommer frem fra skjulestedet med en iskald pils i kloa… Neida. Joda. Neida.

Men, seriøst, rutiner er noe jeg gleder meg fælt til. Å bare kunne si: «Ok, Google, Netflix.» Så går TV-en på, Netflix kommer frem, lydanlegget velger riktig inngang, og de motoriserte persiennene går ned. Eller: «Ok, Google, godnatt». Så går husets belysning av, varmekablene stilles ned til laveste nivå, inngangsdøren låses, og soveroms-TV-en går på – men stilt inn til å skru seg av automatisk etter en halvtime.

Nå må man i stedet si én og én ting, og Google-assistenten er ikke smart nok til at man kan ramse opp flere kommandoer i én setning. Man må si: «Hey, Google» eller «OK, Google» hver gang man skal gjøre noe. Det er ganske tungvint.

Perfekt til små gjøremål

Til små gjøremål innimellom er Google-systemet perfekt. Som å starte støvsuger, få værvarsel og nyheter, spørre om tiden, be høyttaleren om å starte nedtelling under matlagingen, pause filmen og starte musikk. Skjønt, det med musikk – som den burde vært aller flinkest til – er ikke bare bare. Det er slettes ikke alltid assistenten skjønner hva man ber om, når det kommer til artist og sang. Og om du liker klassisk musikk, er det vel bare å glemme å prøve å få Google til å finne frem til akkurat riktig innspilling. Det blir for komplekst.

Konklusjon

Google Nest Mini kan nøyaktig det samme som Home Mini, bare med litt bedre lyd og med mulighet for å henges på veggen. Så gjør den mindre skade på miljøet, da den er laget av nesten 100 prosent resirkulert plast. Det er fint, for det kommer til å gå noen millioner av høyttaleren på verdensbasis.

Det er mye som kan gjøres med Google Home, og det finnes veldig mange produkter å kobles til for å gjøre hjemmet smart. Talestyring på norsk er meget kjekt, og stort sett funker det bra. Men et år etter norsk lansering er det fortsatt en del man ikke kan. Som å lage makrokommandoer – eller rutiner. Så er det fortsatt en god del produkter som funker med Google Home i utlandet, men ikke her til lands.

Det finnes fremdeles ikke noe reelt alternativ til Google Home her i Norge, hvis du da ikke vil snakke engelsk med Alexa-assistenten til Amazon. Og det er fortsatt meget billig å sette opp et smarthjem med Google-høyttalere. Sånn sett er Nest Mini en klar anbefaling, om du ønsker å gjøre hjemmet smart.