Det skal imidlertid sies at dette anlegget fra Creative er noe mer designvennlig enn Corsair, uten dermed å si at det er en designers drøm. Ganske tradisjonelt med andre ord. Settet består av to satellitter der det er to elementer på hver satellitt. Dette er praktisk i forhold til å oppnå maksimal lydeffekt uansett hvordan rommet ser ut. Den øvre delen kan dreies 40 grader. I tillegg kommer det en subwoofer som kan være anleggets forbannelse og frelse, men det skal vi komme tilbake til. Det eneste vi skal røpe foreløpig er at dette gud hjelpe meg spiller høyt nok, og det er ikke et ord vi bruker i utide.

Et interessant konsept med dette anlegget er at det i tillegg til alle de vanlige tilkoblingsalternativene også har Bluetooth. Det er lagt ved en egen dongle som sikrer denne kontakten. Det kan sikkert sies mye om lydkvalitet over Bluetooth og det meste er riktig. Poenget er imidlertid at muligheten finnes. Bruken av Creatives egen apt-X codec gjør imidlertid at det låter noe bedre enn det ville gjort uten.

Lydkvalitet
Så var det det viktigste. La oss ta en ting først, og det er subwooferen. I og med at dette anlegget kan spille ekstremt høyt er det lett at det forvrenger, og det gjør det når det blir tilstrekkelig høyt. Det som kan gjøre vondt verre er hvis du gir litt guffe på subwooferen. Da er grensen mellom kul høy musikk og lydgrøt en meget fin balansegang. Hvis du imidlertid er fornøyd med bare en moderat hørselsskade er dette faktisk et ganske bra lydanlegg. Vi synes ikke det er samme kvalitet som hos Corsair, som det er naturlig å sammenlikne med, men det låter faktisk ganske bra.

Hvis vi tar frem test-CDen vi brukte tidligere og setter på Flying Pickets igjen må det innrømmes at selv om det låter bra så er anlegg som Amphion og Focal i en helt annen klasse. Rent prismessig skulle det også bare mangle. Den klokkeklare lyden og den ekstreme separasjonen som vi opplevde i disse anleggene er blitt mer sammentrukket og det er ikke så enkelt å høre den enkelte stemme like godt. Tar vi frem Dimmur Borgir igjen og gir litt guffe på subwooferen blir det bar tull. Lydgrøt er den eneste betegnelsen som passer. Holder man imidlertid et edruelig forhold til suben blir det langt bedre. Vi mener det er uheldig at man bare med hjelp av en liten feiljustering av subwooferen bokstavelig talt går fra himmel til et veritabelt lydhelvete. Det skal presiseres at dette ikke er Dimmur Borgirs feil.

Konklusjon
Dette er et typisk gutteromsanlegg. Det kan spille frustrasjon på hele blokka om du ønsker det, men kvaliteten henger ikke med når volumet når store høyder. Med litt moderasjon er dette imidlertid et ganske bra anlegg som er anvendelig og kan benyttes til det meste fra musikkopplevelser til en god filmopplevelse og et heftig spill. Ingen dårlig kombinasjon det for 2.700 kroner. Hvis du er ute etter det sublimt nydelige når det gjelder utseende og lyd kan du gjøre bedre valg.

Også i denne testen: