Elac er en av Tysklands mest velrenommerte høyttalerprodusenter, og hvis noen lever opp til forventningene om tysk presisjon må det være dem. Vi har ennå friskt i minne de store FS249 som var nær ved å klatre til topps i vår store gulvhøyttalertest for to år siden. En blank og høyreist skapning med en ekstremt presis, men likevel forbausende behagelig lydkarakter.

De små AM 150 faller i utgangspunktet i en litt annen gate, i alle fall når man ser på prislappen og utførelsen. Borte er den blanke pianolakken og Elacs lekre JET bånddiskanter og aluminiumselementer. Likevel er det ikke rent lite man får for pengene: En fullaktiv toveis høyttaler til bare 5.000 kroner er nok til å vekke nysgjerrigheten…

Tilkoblinger
Blant alle høyttalerne i testen er det Elac som har flest tilkoblingsmuligheter, og de minner litt om ekte proffhøyttalere med både analoge og digitale RCA/XLR-innganger. Optisk digitalinngang glimrer derimot med sitt fravær, så her vil du eventuelt trenge en overgang. Elac har også sørget for at du kan fintrimme Acoustic Space (bass) og HF trim (diskant) til å passe ulike rom. Det finnes også et høypassfilter for å kutte den laveste bassen ved bruk av separat subwoofer. Med unntak av justerbar gain på baksiden har ikke AM150 egen volumkontroll, så du er nødt til å ha en kilde som kan regulere volumet selv. Å koble den direkte til en CD-spiller eller DAC uten volumkontroll er ikke noe godt alternativ. Den beste løsningen vil være en justerbar kilde som Sonos eller Airport Express, hvor du også kan utnytte den interne D/A konverteren.

Lydkvalitet
Blant alle høyttalerne i testen er kanskje Elac AM 150 den største overraskelsen.

Vi hører med en gang at de mangler dypbassen til Dynaudio, men derimot har de fin tyngde i den øvre delen av bassen – veldig god, faktisk! Synthbassen til gruppa Propellerheads slår ut i rommet med en autoritet og slagkraft som minner mer om et par gulvmodeller! Selv om Dynaudio 110A er mer nøyaktige, strammere og går dypere, mangler de litt av den morsomme ”groove” faktoren i bassen som Elac har.

I forhold til de superoppløste Dynaudio Focus og den kruttsterke AVI-løsningen er Elac mer avrundet og varm i klangen. Diskanten er heller ikke like luftig og utstrakt, og lydbildet blir litt mindre, mørkere og maskerer de minste detaljene. Bassen er ikke like stram som Dynaudio og skiller ikke like godt på tonene. Men tatt i betraktning at disse koster tre ganger så mye som Elac, er forskjellen mindre enn forventet.

Den litt mer løsslupne spillestilen gjør at AM 150 passer utmerket til pop og rock. Elacene er veldig snille i toppen og har en fyldig, varm og deilig mellomtone som gjør dem veldig lyttevennlige. Stemmen til Rihanna kjærtegner øregangene våre og selv ikke kraftsalvene fra Eminem og Dr. Dre føles harde eller spisse når vi skrur opp volumet.

Elacs fleksible tilkoblinger og justeringsmuligheter gjør det lett å få optimalisert lyden. Rimelige digitale lydkilder som Sonos låt bedre via den digitale inngangen enn analogt, men vi oppnådde fortsatt stor lydforbedring når vi koblet til Hegels HD20 DAC mellom de to. Vi hørte ingen nevneverdig forskjell på XLR og RCA inngangene, men XLR er å anbefale ved lange kabelstrekk – for eksempel om du vil benytte høyttalerne som bak-kanaler i et surroundoppsett.

Konklusjon
Elac AM 150 er langt fra perfekte, men like fullt meget bra høyttalere til en svært så fornuftig pris.  Med sine innebygde forsterkere er de en tøff utfordrer til passive kompakthøyttalere i samme prisklasse: Tar vi utgangspunkt i vår budsjettfavoritt Dali Lektor 2, må vi ha en forsterker til minst 4-5.000 kroner for å overgå lyden av Elac på alle punkter.

Også i denne testen: