: Elac FS267 gulvhøyttalere

Man kan mene hva man vil om Elac, men de fleste vil være enige i at de er over snittet opptatt av dette med byggekvalitet. Høyttalere fra den kanten (nærmere bestemt Kiel i Tyskland) har en kvalitetsmessig utførelse som ligger et klart hakk over hva vi er vant til å se fra andre høyttalerprodusenter. Her hersker det bokstavelig talt tysk orden fra innsiden til utsiden! Problemet har vært å få oversikt over deres utallige modellserier og de utallige ”Special Editions” med nesten identisk utseende. Hvilken høyttaler er egentlig best, og til hva? Nå har Elac tatt affære, og den populære 240-serien fases nå ut til fordel for den splitter nye FS260-serien.

 

 

FS267
Den familiære likheten er der fortsatt, men den minste gulvmodellen i serien, FS267, er redesignet fra topp til tå. Det første man legger merke til er at kabinettveggene buer utover. Ja, for det er ikke bare innen TV-verdenen «curved» er in for tiden. De bueformede veggene kombinert med blank pianolakk får høyttalerne til å se mindre ut enn de egentlige er. FS267 virker derfor ikke mer dominerende enn forgjengeren FS247, selv om kabinettvolumet har økt en smule.

Allerede når vi mottar Elac FS267 til test kan vi slå fast at disse høyttalerne bør gi mye eieglede. Selv emballasjen er mer solid enn normalt, naglet og limt igjen, med Elac-merket teip og stolte ”Made in Germany” stempler. I neste rekke kommer plast og stofftrekk som beskytter den eksklusive lakkfinishen. Elac har en kvalitet på lakkjobben som overgår det meste jeg har sett, og høyttalerne er lakkert på undersiden der man ikke ser også. Selvfølgelig. Både spikes og høyttalerterminaler (single wiring) er av original Elac-design. Innvendig kabling kommer fra Van den Hul, og utvalgte delefilterkomponenter holder meget høy kvalitet, mens stoffgrillen foran festes med skjulte magneter. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene.

 

Air Motion Transformer
Den spesielle JET-diskanten er blitt Elacs varemerke. Stort sett alle deres høyttalere (unntatt de rimeligste) baserer seg på det patenterte Air Motion Transformer prinsippet. I stedet for en tradisjonell diskantdome, består diskantelementet av en brettet metallfolie, som skaper svingninger ved å utvide og trekke seg sammen, omtrent som belgen på et trekkspill. Metallfolien er svært lett, samtidig som den har stort membranareal. Dette gir en hurtig, utstrakt diskantgjengivelse som strekker seg hele veien opp mot 50 kHz med lav forvrengning. Utfordringen er spredningen, og det å få de øvrige høyttalerelementene til å spille på lag med den hurtige diskanten, men dette har Elac lang erfaring med.

I FS267 sitter JET-diskanten i sin siste inkarnasjon, JET V med høyeffektiv neodym-magnet, kombinert med to 15 cm store bass/mellomtoner. FS267 er en 2,5 veis konstruksjon hvor begge elementer spiller bass, mens kun den øverste bassenheten spiller mellomtone (delefrekvensene er hhv 500 Hz og 2.500 Hz). En klassisk design som Elac har finpusset mye på de siste årene. En annen detalj er at bassporten munner ut i bunnen av kabinettet, som står på en ekstra sokkel med glippe imellom.

 

 

Lydkvalitet
Våre tidligere erfaringer med Elacs høyttalere er at de spiller meget åpent og nøytralt, med en dyp, ufarget bassgjengivelse. Den lynraske JET-diskanten sørger for en svært åpen og artikulert topp, men i noen tilfeller kan den også bli frisk og fremadlent, spesielt dersom lytterommet har mange reflekterende flater (gips, betong, parkett eller glass).

De nye FS267-ene stemmer bra med disse forventningene, men gjør også noen av dem til skamme. For noe har skjedd siden FS257 og FS247: Det tar ikke lang tid å slå fast at høyttalerne fortsatt har en eksepsjonell åpenhet, luftighet og presisjon i lydbildet, men samtidig er diskanten blitt bedre avstemt og stikker seg ikke like mye ut som tidligere. Det virker også som det har skjedd noe spennende nedover i frekvensområdet; blant annet er mellomtonen blitt mer distinkt og fremtredende, med en mer sømløs overgang fra diskanten. Stemmegjengivelsen, spesielt da mannlige røster, har fått en mer naturlig og fyldig brystklang. Mellomtone og øvre bass henger også enda bedre sammen enn vi kan huske. Alt i alt virker det som Elac har lagt seg på en litt varmere, fyldigere klangbalanse enn tidligere.

Bassgjengivelsen oppleves også fast og fin, med litt bedre definisjon og mindre farging enn forgjengerne. Noe vi tipper kan tilskrives det buede og bedre avstivede kabinettet. Hver oktav kommer tydelig frem, og høyttalerne går overraskende dypt for størrelsen, med bra energi ned til godt under 40 Hz. Det man ikke får med Elac-høyttalerne, er den populære bass-pukkelen rundt 60 Hz som unektelig gir litt ekstra futt til pop og rock. Bassanslagene kan derfor virke litt bløte, og ikke like tørre, stramme og slagkraftige som mange andre høyttalere. Fordelen med den mer lineære bassgjengivelsen er at detaljene kommer bedre frem uten at det maskerer små forskjeller i tonehøyder. Og har man først blitt vant med dette, vil mange andre høyttalere høres litt fargede og overdrevne ut…

Så hva betyr alt dette for musikkgjengivelsen? Vel, større nøyaktighet betyr også at man kommer tettere på opplevelsen av live musikk, og hører detaljer som ellers ville gått en hus forbi. Elac FS267 er en mesterlig gjengiver av klang og rom, og tar oss med dit opptaket ble gjort, enten det er i studio eller akustiske omgivelser. Den siste Blu-ray musikkutgivelsen fra 2L, Magnificat, er tatt opp i Nidarosdomen i Trondheim, og byr på en besnærende størrelse og dybde i lydbildet. Her opplever vi at Elacene nærmest forsvinner, og kirkens enorme dybde og romfølelse står igjen. FS267 gjengir jentekorets lyse stemmer rent og tydelig, samtidig som etterklangen fyller lytterommet.

Elacene går ikke av veien for å låte skikkelig tøft med elektronika heller. Med Gus Gus’ siste album Mexico spiller de stort, fyldig og engasjerende, og jeg hører små intrikate detaljer i lydmiksen som jeg ellers bare har hørt med hodetelefoner på. FS267 spiller like presist som nærfelts studiomonitorer, men har i tillegg basstyngden man forbinder med mellomstore gulvhøyttalere.

Ønsker man enda bedre fundament i de laveste frekvensene kan man matche med en subwoofer: Vi testet ved å koble sammen med vår Procella-subwoofer, som med sine doble 15″ basser leverer rikelige mengder dypbass. Og Elac-høyttalerne har ingen problemer med å holde følge med kraftfulle subwoofere. De tåler nemlig mye juling og kan spille høyt og rent uten tegn til å klage. Et tips kan være å sjekke ut Elacs egne subwoofere som nå kommer med lydoverføring. En matchende senterkanal til FS267 skal også være på vei, som gjør denne serien til interessante kandidater for en musikalsk hjemmekino.

 

 

Fleksible
En kjærkommen bonus med FS267 er at de ikke krever en svindyr forsterker for å hente ut den nevnte godlyden. Vi hadde hell med Pioneers topp surroundreceiver SC-LX88 i «Pure Direct» modus, som tilsvarer en alminnelig god stereoforsterker. Samtidig erfarte vi at FS267 holder tritt med langt dyrere utstyr, og man skal ganske høyt opp i pris før disse høyttalerne blir det svakeste ledd. De gjorde på ingen måte skam på vår referansekombinasjon av Yamaha CX-A5000 prosessor og Hegel H20 forsterker.

 

Konklusjon og konkurrenter
Etter vår oppfatning er Elac FS267 en høyttaler som gir svært mye for pengene, og med sin kompromissløse byggekvalitet, elegante formfaktor og ikke minst en overtonegjengivelse som konkurrentene kan misunne dem, snakker vi om et av de beste kjøpene under 30.000 kroner. Inntil vi har gjort en bredere sammenligningstest i prisklassen er det vanskelig å kåre en definitiv ener i prisklassen, men at Elac bør på stå på listen over kandidater som må høres, er hevet over enhver tvil. Du får her en meget detaljert og avslørende musikkgjengiver, med en litt mer tilgivende, varmere klang enn eldre Elac-konstruksjoner, og som viser litt mer nåde overfor dårlige opptak. Faktisk anser vi dette som det hittil beste kjøpet i Elac-sortimentet!