test: Dynaudio Xeo 20

Dynaudio var blant de første til å tilby aktive stuehøyttalere med trådløs forbindelse. Vi har gjennom årene testet adskillige modeller i serien, og de har det meste av veien imponert oss. Faktisk så mye at Xeo 4 ble kåret til årets beste kompakthøyttaler i 2014–2015.

Nå har det kommet en helt ny generasjon av Xeo-høyttalere. De er selvfølgelig fortsatt trådløse og aktive, men det er gjort en rekke finpussinger og justeringer så vel på det indre som på det ytre. Vi ser i denne omgang på Xeo 20, som er etterfølgeren til Xeo 4.

Det er snakk om en toveis kompakthøyttaler i silkematt MDF-kabinett med avfasede hjørner. Bassenheten er på 14 cm og utstyrt med en membran av Dynaudios eget materiale, MSP (Magnesium Silicate Polymer). Diskanten er – naturligvis – en 28 mm softdome, som stammer fra selskapets lange linje av 28 mm «Esotar» domediskanter.

Med kabel …

Tidligere generasjoner av Xeo har krevd en ekstern tilkoblingsboks, en «hub». Dette er ikke lenger nødvendig, selv om man godt kan velge å kjøpe en Dynaudio Connect-boks, som også kan brukes sammen med Focus XD-serien.

På baksiden finner man litt flere tilkoblinger og kontroller enn på en passiv høyttaler. Spesielt på masterhøyttaleren, hvor det utover strøm kan kobles til to analoge signalkilder og en optisk digital. Med tre skyvejusteringer kan man velge om høyttaleren skal være venstre eller høyre, plassere den i en av tre soner, og justere bassgjengivelsen til å passe med plassering mot vegg, i hjørnet eller fritt på gulvet.

… og trådløst

En stor del av brukerne vil imidlertid sannsynligvis si helt farvel til signalkabler når de plasserer et par Xeo 20 i stuen. Nytt er nemlig også innebygget trådløs strømming via Bluetooth. Direkte fra smartmobil eller laptop. Og selv om Bluetooth handler mer om bekvemmelighet enn lydkvalitet, går det noenlunde, takket være aptX som gir en lydkvalitet på det komprimerte signalet som kan minne litt om CD-kvalitet.

Mer «akustisk» delefilter

Da vi har med en ekte aktiv høyttaler å gjøre, er det en forsterker til hver enhet: 65 W til både bass og diskant. I forhold til forgjengeren har Dynaudio lagt ekstra hestekrefter i signalprosessoren, og delefilteret (eller rettere de matematiske formlene som utgjør det) er blitt forenklet. «Vi har laget et delefilter, som sammen med enhetenes egen avrulling, oppfører seg mer som et tradisjonelt filter», sier Stephen Entwhistle, som er senior akustikkdesigner hos Dynaudio.

Lyden av Dynaudio Xeo 20

Vi har etter hvert blitt vant til at små aktive høyttalere med DSP-styring overrasker med solid og slagkraftig bass. Xeo 20 er intet unntak. Den lille femtommers bass/mellomtoneenheten gir kontant avregning på Jonas Hellborg og Ginger Bakers Time be Time, i en grad som ville ha krevd en gulvhøyttaler for få år siden. Man kan spille høyt, men ikke ubegrenset høyt. Det setter forsterkereffekten og slaglengden på bassen en stopper for.

Nyanseringen er fin, uten å sette rekorder. De nærinnspilte stemmene på Right Hand Man fra Hamilton står rent, men forskjellen på de tre sangerne skiller seg ikke ut. Diskanten er presis og ren, ikke så vektløs som på gode bånddiskanter, men begge prinsippene har sine tilhengere.

Romgjengivelsen er utmerket, og man fornemmer salen på Banditen Galopp (Telarc Straussfest) og Fishing Junks at Sunset (The Consert in China). Men opplevelsen er ikke så overbevisende, og det er ikke fullt så høyt til taket og langt til bakveggen som på de dobbelt så dyre Focus 20 XD.

Bekvemmelighet

Det samlede inntrykket av Dynaudio Xeo 20 er en varm og behagelig lydgjengiver, som er lett å lytte til, og takket være Bluetooth-forbindelsen, tilsvarende lett å bruke. De fleste vil elske å legge benene opp i sofaen og la seg underholde med strømmet musikk fra mobilen. Skal de siste detaljene være med, er det imidlertid fortsatt en fordel å trekke en kabel fra CD eller nettverksspiller til den optiske inngangen. Til gjengjeld er det bare bortkastede krefter å investere i en ekstern DAC og koble den til analoginngangen, da signalet konverteres tilbake til digital form etter inngangskontaktene.

De første Xeo-høyttalerne var stort sett uten direkte konkurrenter. I dag er det flere, hvor de fleste interessante også er danske. Dali Callisto 2C byr på mer forsterkereffekt og integrasjon med strømmetjenester, men ligger prismessig midt mellom Xeo 20 og Focus XD. Og B&O har laget aktive høyttalere like lenge som Dynaudio, men her må man ut med det dobbelte for å få råd til et par BeoLab 18.

Konklusjon

Dynaudio Xeo 20 er ingen revolusjon, men en sunn og velskapt evolusjon. Å sammenligne den med passive høyttalere gir neppe mening. Det blir i hvert fall vanskelig å finne et par som gir samme lydkvalitet, når halvparten av prisen må legges til side for en integrert forsterker med digitalinngang og Bluetooth-strømming. Denne spiller dynamisk og rent, og med forbedringer på både digitalteknikken og på tilkoblingen – ikke minst Bluetooth – får man riktig mye for pengene.