TEST: Dynaudio Contour 30i

Vi har alltid likt Dynaudios Contour-serier, som stadig har truffet blinkskudd med topp lydkvalitet til en fornuftig prislapp. Serien er for high-end-interesserte som vet at drømmelyden koster penger, men som likevel ønsker å holde seg på et noenlunde edruelig nivå. Derfor har man kunnet finne noen av de aller beste kjøpene i Contour.

Hexis – en ekstra diskantdome

I det siste har Dynaudio imponert med både den rimeligere Evoke-serien, og dessuten en ny og fantastisk Confidence-serie. Med Confidence 60 som troner helt på toppen. Felles for begge de seriene er at de har fått en spesiell diskant, med teknologi Dynaudio kaller Hexis. Kort fortalt dreier det seg om en ekstra indre dome, som bidrar til å redusere uønskede resonanser og jevne ut frekvensresponsen, for klarere og luftigere høyfrekvenser.

Contour-serien plasserer seg midt imellom de to seriene, og da er det naturlig at også denne får Hexis-domen. Hele diskantelementet heter Esotar 2i, og det er her i-en i det nye modellnavnet kommer inn.

Bedre basselementer

De to basselementene i den nye Contour 30i er forbedret, og den viktigste forskjellen er spideren. Her brukes nå aramidfiber, og konstruksjonen har fått økt ventilasjon siden sist. Ved å tillate mer luftgjennomstrømning, jobber ikke membranen imot luften på samme måte som tidligere. Det gir bedre hurtighet, dynamikk og mikrodynamikk.

– Den gamle Contour trengte mer kraft fra forsterkeren for å gi den ønskede lydkvaliteten. Den nye Contour 30i leverer mer livlig lyd med samme forsterkerkraft, sier Michael Cordt Møller, visepresident i Dynaudio, i en samtale.

Resten av basselementet på 18 cm er som før. Går du opp til storebror Contour 60i, har den fått en kraftigere magnet for bedre kontroll, men i 30i er magneten uendret.

Mellomtoneelementet er det samme som før, bare i et nytt kammer, for å holde det bedre atskilt fra resten av konstruksjonen.

Oppgradert delefilter

Delefilteret har stort sett samme komponenter som i den gamle modellen, men man har kunnet optimalisere det bedre, takket være et nytt målerom som gir mulighet for finere innstillinger enn tidligere.

Ny farge: Nordic Silver

Michael kunne dessuten fortelle at mye har skjedd med kabinettene.

– Vi har skiftet kabinettleverandør siden sist, som har gitt oss nye muligheter. Blant annet en helt ny finish, sier Michael.

Frontplaten av kabinettet er nå laget av to tynne plater limt sammen, som betyr økt stivhet og mindre resonanser. De to platene er like tykke, men siden baffelen i aluminium er innfelt i den ytterste platen, så har de to ulik resonanskarakter likevel, som gjør at de demper hverandres vibrasjoner.

Men den mest spennende delen er nok finishen. Dynaudio har valgt å gå for en nordisk gråfarge de kaller Nordic Silver. Dette gir høyttalerne et skandinavisk preg, og den matte overflaten ser meget tidsriktig ut.

Nordic Silver er da også paret vi har fått til test, og jeg må si at utseendet vokser på meg for hver dag. Først syntes jeg det så litt falskt ut, fordi det jo på en måte er det. Men det er altså ekte tre, og de dype sporene i kabinettet synes jeg er meget smakfullt utført. Jeg kan se for meg at mange vil ønske denne utførelsen.

Bærekraft

I bærekraftens navn har Dynaudio valgt å bruke kunstig produsert finér av ekte furutre. Ved å pulverisere treverket for så å sette det sammen igjen, kan man lage helt nye treutførelser som man ikke finner i naturen. Og siden furu vokser mye raskere enn de fleste andre tresorter som brukes til høyttalerproduksjon – for eksempel Rosewood – så er det mer miljøvennlig. Fordi skogen altså vokser raskt tilbake igjen.

Praktiske pigger

Til slutt er det verdt å merke seg spike-løsningen, med praktiske pigger som kan justeres fra toppen. Disse ble etter hvert introdusert litt uti produksjonen av den gamle serien, og er standard på den nye.

Lyden av nytelse

Jeg har testet høyttalerne med forsterkere som Hegel H600, McIntosh MA9500, og vi brukte også høyttalerne da vi gjorde gruppetest av rimeligere surroundreceivere i “lav premiumklasse”. Og selv om jeg klart vil anbefale en forsterker på over 100 watt, så er lyden merkbart mer frigjort enn tidligere, og høyttalerne er på ingen måte vanskelig å drive.

Jeg må innrømme at jeg er svak for kombinasjonen Contour 30i og Hegel H600. Ane Bruns cover av Beyoncés Halo gir en ren og naturlig lyd. Mandolinen i bakgrunnen leverer en delikat og fin tone, med vektløse overtoner. Sammen med den karakteristiske vibratostemmen til Ane, skapes en harmonisk balanse som formidles godt av høyttalerne.

Bassrytmer

Når jeg lytter til Somebody av TSHA, med Ellie Goulding og Gregory Porter på vokal, fremstår bassen som kraftig og klar. Denne låta har en energi som gjør at jeg bare må skru opp volumet. Og selv da leverer høyttalerne lyden uten forvrengning.

At høyttalerne går ned til 32 Hz gjør at man føler dypbassen godt, samtidig som det ikke er så dypt at man får problemer med rommet. De er lett å plassere, og funker greit tett mot veggen – selv om jeg da fort kunne valgt å tette igjen bassporten.

Krevende klassisk

Klassisk musikk er alltid en utfordring, siden man både skal ha hele frekvensregisteret, men det er også krevende når mange i et stort orkester skal plasseres troverdig i rommet. Men også her gjør Contour 30i en flott jobb. Tre- og messingblåsere her en flott storhet i mellomtoneområdet, samtidig som fundamentet i bassinstrumenter står sterkt. Fioliner og fløyter svever “høyt i sky”, i et lydbilde som strekker seg godt utenfor høyttalernes fysiske plassering.

På veldig dynamisk kompliserte stykker ser jeg nok for meg at de større Contour 60i vil fungere enda mer overbevisende. Som med Beethovens femte, fremført av Kammerakademiet Potsdam, under stram hånd av Antonello Manacorda. De kraftigste utblåsningene låter mektig og stort også med 30i, men for eksempel hadde de eminente Raidho X2t en enda ryddigere formidling av lydbildet på denne musikken.

Konkurrenter

At et par høyttalere til denne prisen låter bra, er nærmest en selvfølge. Men Dynaudio har sterk konkurranse. Bowers & Wilkins 702 S3 gir mye av de samme kvalitetene til 35 prosent lavere pris. Men Dynaudio-ene er lettere å drive, låter enda litt bedre, og de er dessuten flottere å se på i mine øyne.

Høyttalerne mangler den massive dynamikken og enormt potente bassen til KEF Reference 3 Meta, som er en god del dyrere igjen. Den kanskje mest direkte konkurrenten tror jeg heter Audiovector R3 Arreté, og selv om den nok ikke er like potent som Dynaudio Contour 30i, så tegner den opp et enda større lydbilde. Dynaudio-ene er nok likevel et hakk mer homogene i bass og mellomtone.

Dynaudio Contour 30i: Konklusjon

Dynaudio har lykkes svært godt med Contour 30i. De låter bra på alt av musikk, drives lett av de aller fleste forsterkere (selv om de selvsagt vokser med oppgaven), og de gjør ingen åpenbare feil.

Litt småplukk her og der er det alltids, på den mest krevende musikken kunne godt lydbildet hatt enda bedre fokus, sett i et absolutt perspektiv. For med økt prislapp øker også kravene. Men det er ingen tvil om at disse høyttalerne vil gjøre mange musikkinteresserte storfornøyd! Pass på å sjekke dem ut i den nye Scandinavian Silver-utførelsen.