TEST: Devialet Phantom I 103 dB

Jeg datt nesten av stolen da jeg hørte Devialet Silver Phantom tilbake i 2015. En høyttaler for stilbevisste, som ønsker bekvemmelighet, men også heftig lyd. Utrolig heftig lyd.

Hvordan var det mulig at en høyttaler med et kabinett på bare 6 liter kunne flytte så store mengder luft? Bassen var monstrøs, gikk dypere enn mange subwoofere, i det hele tatt var det helt spinnvilt hva den fikk til.

Silver Phantom var rett og slett et teknologisk vidunder, med få svakheter. Bortsett fra at basselementene holdes igjen når man spiller høyt, for å beskytte det. Slaglengden må nemlig være enorm for å tvinge så dyp bass ut av de små kabinettene, og da må det stoppe på et tidspunkt.

Brukervennligheten kunne bli bedre

Brukervennligheten på Silver Phantom (og dens storesøster Gold Phantom) var god, men noen løsninger kunne blitt bedre.

For det første, hvis du kjøpte to høyttalere for å koble opp som et stereopar, var man avhengig av en boks ved siden av (Dialog). Denne måtte tilkobles hjemmenettverket med kabel, og kommuniserte trådløst videre med høyttalerne.

Musikken måtte spilles av gjennom Devialets egen app, Spark. Selv likte jeg den da den kom ut, men utviklingen på strømmetjenester går videre hele tiden, og veldig mange vil nok foretrekke å spille av musikken fra originalappen til tjenesten de er vant med.

Har lært av de minste

I senere tid har Devialet videreutviklet høyttalerteknologien, og i 2018 hadde de klart å skvise mye av den samme imponerende lyden, inn i enda mindre kabinetter, med Phantom Reactor. Med disse kuttet man dessuten ut Spark-appen, i stedet ble man henvist til å bruke enten Airplay eller Bluetooth når man spilte av musikken. Man trengte ikke lenger Dialog-boksen heller, da høyttalerne kunne kobles sammen både i stereo og i flere rom, på egenhånd.

Med kunnskapen man har tilegnet seg i byggingen av de enda mindre høyttalerne, har det ligget i kortene at Devialet ønsker å vise hva den bedre teknologien har å by på, når man putter den inn i de større kabinettene til storebrødrene.

Nå er resultatet her, med Phantom I. Denne serien erstatter de største Phantom-høyttalerne (samtidig som de mindre Reactor-høyttalerne døpes om til Phantom II).

Vekk med appen

Phantom I trenger heller ikke Spark-appen. I stedet har høyttalerne Airplay 2 for iPhone-brukere, og Spotify Connect og Bluetooth for alle andre.

I det siste har dessuten alle nyere Phantom-høyttalere blitt oppdatert med Roon Ready-sertifisering. Dette er gode nyheter for Roon-brukere, for nå kan Roon på PC og Mac finne høyttalerne automatisk på nettverket, uten å gå via Airplay. Det betyr at du kan sende høyoppløst lyd opptil 96 kHz tapsfritt over til høyttalerne. Det gjelder også MQA på Tidal, som da dekodes til PCM-format i selve programvaren, før musikken sendes videre til høyttalerne.

Høyttalerne har også optisk digitalinngang, for heftig lyd fra TV-en. Vil du koble til platespilleren, trenger du den eksterne boksen Arch i tillegg.

Bedre innmat

Lydmessig er Phantom I oppgradert med bedre digitalprosessering og en mer sofistikert forsterker i forhold til sine forgjengere. Dessuten har de nye høyttalerne fått bedre spredning av varmen, og skal nå være fire ganger mer energieffektive.

Som andre Phantom-høyttalere – og også Devialets forsterkere – bruker Phantom I Devialets patenterte ADH (Analog Digital Hybrid) forsterkning. Det er snakk om en finurlig måte å la analog Klasse A og digital Klasse D forsterkning utfylle hverandre og dermed øke effektiviteten uten at det går på bekostning av lydkvaliteten. Ikke spør meg, jeg er ikke ingeniør. Men at Devialets forsterkere er gode, er en underdrivelse.

SAM kontrollerer elementene

For at høyttalerelementene ikke skal vandre lengre enn sin slaglengde, bruker Devialet en teknologi de kaller SAM (Speaker Active Matching). Systemet vet nøyaktig hvor langt basselementene kan slå, og holder igjen når de når dette punktet. Det er dette som gjør at høyttalerne kan spille så høyt.

Videre er høyttalerne laget for å spre lydbølger fra det sfæriske kabinettet jevnt i alle retninger.

Tre kvalitetsnivåer

Det finnes tre ulike Phantom I-modeller: 103 dB, 108 dB og 108 dB Opéra de Paris. Den siste har samme ytelse som 108 dB, men et mer påkostet ytre.

Jeg ønsket å teste den mest fornuftige av de tre, nemlig 103 dB-versjonen. Hver høyttaler koster ti tusen kroner mindre enn 108 dB, og siden jeg mener man selvsagt skal ha to i stereo, så blir det ekstra mye å spare. Dessuten, om du spiller noe høyere enn maksnivået på denne, flater bassen ut og partyfaktoren vil begrense seg uansett.

Phantom I 103 dB – svart eller hvit

103 dB-versjonen finnes i to fargekonstellasjoner: matt hvit med sølvfargede sidepaneler, eller matt svart med svarte paneler.

Eksemplaret jeg fikk til test var den svarte varianten, og jeg må si den er lekker. Den blander seg anonymt inn i miljøet, men de runde kurvene er likevel noe meget spesielt. Dessverre hadde importøren bare lyse stativer i hvitt og trefarge tilgjengelig, som utseendemessig er en dårlig match med de svarte høyttalerne, men jeg fikk i hvert fall testet hvordan høyttalerne låter på originalstativene. Og stativene har noen fiffige løsninger for skjuling av kabler som kan gjøre dem verdt å vurdere, selv om de koster ca 4.000 kroner pr stk.

Oppkobling

Tilkobling av høyttalerne er meget enkelt. Last ned Devialet-appen, sørg for å ha mobilen tilkoblet hjemmenettverket, og du trykker «Ja», når appen sier den har funnet to høyttalere som den ønsker å koble til nettverket. En lyd kommer fra den første høyttaleren, og du blir bedt om å legge hånden på «pannen» på høyttaleren. Gjør dette, og høyttaleren bekrefter med et «plopp». Gjenta på den andre høyttaleren, og bekreft i appen at høyttalerne er et stereopar. Det var det!

Lydkvalitet

Der hvor de mindre høyttalerne Reactor 900 og 600 er imponerende kapable med sine kabinetter på bare 3 liter, er det naturlig at det blir enda mer kjøtt på beinet når man dobler størrelsen. Og det er bra, for selv om jeg ble imponert så er ikke lillebrødrene uten kompromisser.

De mindre høyttalerne må stå nærmere hverandre enn jeg er vant til for å møtes i et sammenhengende stereobilde. Ca 2 meter er optimalt, og jeg måtte trekke sofaen noe nærmere høyttalerne enn jeg pleier.

Med Phantom I er saken en annen. De fyller testrommet på en helt annen måte, med den største selvfølgelighet. Høyttalerne kan plasseres der jeg ønsker dem: med god avstand til bak- og sidevegger, ca tre meter fra hverandre og delvis vinklet inn mot lytteposisjon.

Bare én?

For ordens skyld: Du kan selvsagt kjøpe og bruke bare én høyttaler. Men jeg mener selv det er ganske bortkastet. Joda, Phantom I vil imponere, men skal du bare ha én høyttaler er det mye mer fornuftig å kjøpe en Sonos Five eller Denon Home 350. Er du fin på det, kjøp B&O Beosound Balance, den spiller 360 grader rundt og gjør seg mye bedre solo enn hva Phantom I gjør.

Gjennomsiktig!

Jeg hadde tenkt å starte med den dundrende, avgrunnsdype bassen. Men i stedet ønsker jeg å fokusere på den generelle lydkvaliteten. Den er nemlig usedvanlig god.

Lyden oppleves nemlig meget lineær, med stor gjennomsiktighet og en oppløsning som er få forunt. Stemmen til Springsteen er skjør og åpen på balladen One Minute You’re Here, den er stor og likevel vektløs, der den henger foran meg i rommet mellom høyttalerne. Strengene fra gitaren er godt atskilt, samtidig som harmoniene i akkordene er uangripelige. Når så forsiktig perkusjon med basstromme (eller er det pauke?) fyller ut i bunnen, og strykere brer seg utover, så kommer gåsehuden frem.

«Rom og luft er realitet, og dynamikken et faktum.»

Gudfaren briljerer

Det legendariske hovedtemaet i Gudfaren fra 1972 er en liten åpenbaring. Phantom I bringer trompeten frem i rommet, før pianoet i venstre kanal skaper en ubehagelig dissonans, hvorpå celloen kommer inn og gjeninnfører harmoni. Pizzicato-strykere dukker opp, før solo-klarinetten gjør sin ankomst og introduserer trompeten igjen. Det hele er en herlig dans av instrumenter, i stram regi av Phantom I.

Rom og luft er realitet, og dynamikken et faktum.

Lydtrykk og bass

Så kommer vi til det som mange vil bli mest imponert over: nemlig basspumpa. Phantom I er nemlig usedvanlig spreke, helt ned til den dypeste bassen. Nesten alltid er den et deilig slag i trynet, og det føles som om det står en subwoofer et sted. Og 103 dB er mer enn høyt nok til å invitere til fest.

Jeg biter meg likevel merke i at poprytmer som burde kline til i mellomgulvet, kan låte litt bløtt og mykt. På noen sanger kommer bassen litt som etterdønninger, snarere enn det bråkjappe Bruce Lee-slaget man håper på. Jo mer bassenergi som ligger i innspillingen, desto mer fremtredende blir det.

For å få så mye bass ut av de små kabinettene må nemlig elementene slå veldig langt ut. Og selv med rikelig forsterkerkraft vil det ta litt lenger tid, enn om større basselementer skal vandre veldig kort. Derfor kan bassen låte litt bløtt innimellom.

Videre klarer heller ikke Phantom I å bryte naturlovene, og bassen blir som hos forgjengerne flatere når du spiller veldig høyt. Men jeg føler det låter mindre sterilt denne gangen.

Tips: hvis du synes bassen tar overhånd, eller du skal spille musikk eller film om kvelden mens andre ønsker å sove, så finnes en Night mode-funksjon i Devialet-appen. Denne ruller av effektivt i bassen. Men da blir det også ganske flatt og tamt, så denne funksjonen bør ikke stå på til vanlig.

Konkurrenter

Phantom I 103 dB er på mange måter en unikum av en høyttaler, men den er ikke fri for konkurrenter. Nevnte B&O Beosound Balance er en å bite merke i, og jeg ville kjøpt den om jeg bare skulle ha én. Men Balance har ikke helt samme dynamikk og basskvalitet, så jeg ville nok ikke kjøpt den til stereobruk.

Bowers & Wilkins Formation Duo er en mye skumlere konkurrent til Devialet. Uten å ha prøvd de to side om side er jeg ganske klar på at Formation-høyttalerne låter varmere og enda mer innbydende og sammenhengende, spesielt i mellombassområdet. Og med en enda mer silkeglatt diskantgjengivelse. Personlig kunne jeg fort valgt Formation Duo over Phantom I 103 dB, hvis det ikke var for en viktig detalj: de har ikke optisk digitalinngang, og kan ikke kobles til TV-en uten en separat nettverksspiller (Formation Audio). Av den ene grunnen vil Phantom I 103 dB være et bedre valg for mange.

Vil du spare penger, kan du alternativt velge KEF LS50 Wireless II. De kan spille enda noe høyere enn Phantom-ene, men da med en mer edruelig bassgjengivelse. I tillegg har de flere tilkoblingsmuligheter, deriblant HDMI med eARC, og de har en mer høyoppløst DAC som dessuten støtter MQA-musikkformatet direkte.

Konklusjon

Hvis du er ute etter en høyteknologisk livsstilshøyttaler som spiller mye større enn den ser ut, så bør Devialet Phantom I stå høyt på listen. Devialet har virkelig overgått seg selv med Phantom I 103 dB. Fra et høyttalerkabinett på bare 6 liter klemmer den ut dypbass som nesten ingen andre kan, og den kan spille høyt – og klokkerent!

Lyden er enda mer raffinert enn tidligere, og nå trenger du ikke lenger en separat boks for å koble to i stereo. Som vi tross dobbel pris mener gir enda mer og bedre lyd for pengene enn bare én høyttaler.

Brukervennligheten er glimrende, selv om noen kanskje synes det er lite med AirPlay 2, Spotify Connect og Bluetooth. Og Roon, da, for de hi-fi-innvidde.

Uansett hvordan du vrir og vender på det, er Phantom I 103 dB en fabelaktig høyttaler du bør løpe å høre med én gang!