BeoSound 2 er storebror til den BeoSound 1 som vi testet tidlig i høst. Begge er kjegleformede aluminiumstårn med en diskant med spredelinse på toppen og en nedoverrettet bassenhet i bunnen på kabinettet. I BeoSound 2 er det imidlertid ytterligere to mellomtoneenheter. De er plassert på hver side av kabinettet, gjemt bak et lamellgitter som minner om det som pryder BeoLab 18. Alle tilkoblinger (strøm, Ethernet og analog lydinngang) er i bunnen av kabinettet. Det er også blitt plass til en litt større bassenhet i BeoSound 2.
De fire høyttalerenhetene drives av en samlet forsterkerpark på mer enn 110 watt. BeoSound 2 arbeider i en blanding av mono og stereo, da en bass og en diskantenhet er 360 grader rundtstrålende, mens de to motsatt stilte to-tommers mellomtoneenhetene jobber i stereo, og gir et luftig lydbilde.
Det er en smakssak om en høyttaler bør ligne på en bordlampe fra Stelton. Men det er suverent gjennomført, og oser av høy bearbeidingskvalitet. Den mindre modellen var lett å ta med seg rundt i huset, takket være et innbygd batteri. BeoSound 2 må til gjengjeld brukes på stedet. Eller i hvert fall koblet til strømmen.
BeoSound 2 kan mer enn å se godt ut. Når man dykker ned i musikksamlingen på NAS-en, eller går på jakt på Spotify eller Deezer (dessverre ikke Hi-Fi-strømming fra Tidal), serverer den rocke-klassikerne med en styrke og tyngde som står i motsetning til det slanke ytret. Det er nesten like mye trøkk i bassen som hos Geneva og Teenage Engineering. Aluminiumskabinettet er helt fritt for hørbare resonanser, selv om bassen imidlertid kunne vært mer presis.

Konklusjon

I disiplinen designerelektronikk er det ingen over og ingen ved siden av B&O (det må i tilfelle være Geneva). Men de indre verdiene er heller ikke oversett. BeoSound 2 fyller stuen med musikk i overbevisende lydkvalitet, om det gjelder bekvemme strømmetjenester eller lokale HD-lydfiler. Den kan både levere bakgrunn og spille opp til fest. For det tar B&O seg til gjengjeld betalt med den høyeste prisen.

Også i denne testen: