TEST: Denon DHT-S517

Denons rimeligste Atmos-lydplanke DHT-S517 er også den eneste så langt med separate topphøyttalere. Ved å flytte takkanalene til toppen av lydplanken, retter høyttalerelementene lyden opp mot taket, hvorpå den reflekteres ned på lytterne i sofaen. Og dermed i større grad gir inntrykk av lyd som kommer ovenfra på ordentlig. Lydbildet blir dermed en god del større.

Lydplanken er ganske kompakt, med en lengde tilsvarende bredden til en 43-tommers TV. Den går dermed inn i enhver TV-krok uten å ta stor visuell plass.

Subwoofer med trykkammer

Det følger også med en kompakt, trådløs subwoofer. Her sitter et 13 cm (5,25″) basselement i en lukket basskasse. Et såkalt trykkammer har ikke like mye energi i det dypeste bassområdet som en bassrefleks, men til gjengjeld gir det ofte renere bass.

Lydretur

For å kunne levere Dolby Atmos problemfritt fra strømmetjenster innebygd i TV-en, er lydplanken utstyrt med eARC, altså lydreturkanal hvor e-en står for enhanced. Denne sender lyden i revers gjennom HDMI-kabelen som forbinder lydplanken med TV-en, og nyeste standard har større båndbredde og utvidet funksjonalitet med flere og bedre lydformater. 

I tillegg har lydplanken en ren HDMI-inngang i tillegg, med støtte for 4K Ultra HD i inntil 60 Hz. Ingen 8K eller 4K 120 Hz, med andre ord, så har du en nyere spillkonsoll, bør den kobles til en TV med HDMI 2.1, og deretter videresende lydsignalet til lydplanken med eARC.

 

Bluetooth

Denon har ikke valgt å utstyre lydplanken med nettverkstilkobling, det betyr at du må bruke Bluetooth til musikkstrømming. Det føles fornuftig, da lydplanker i denne prisklassen sjelden låter noe spesielt på musikk uansett, så det føles bedre å bruke budsjettet til bedre komponenter der det gjelder.

Strålende filmlyd

Jeg må innrømme jeg på forhånd hadde forventet et platt lydbilde med mumlende dialoger og påtakelig farging av lyden. Det er bare sånn det ofte er i denne prisklassen. Derfor er det en gledelig overraskelse at lyden viser seg å være både balansert og fin.

Dialogene på The Gray Man er klare og rene, og dessuten med god fylde nedover i brystklangregionen. Overgangen mellom lydplanken og subwooferen er sømløs, uten noen problemer. Det er ingen stygg turbulens eller forvrengning fra subwooferen, som den gjerne ville hatt om den hadde bassrefleksport. Man betaler i form av at bassen er mindre kraftig, men den er kjapp i responsen og tilfører lydbildet det nødvendige ekstra for å skape underholdning i stua.

Vår hittil favoritt til denne prisen, TCL TS8132, gjør kanskje mer ut av seg i bassen, men subwooferen er ikke like godt integrert, og lyden er generelt mer ullen. Denon har ikke samme maksnivå, men totalt sett er den en bedre lydplanke. Ifølge meg.

Også Formula 1: Drive to Survive nyter godt av rene dialoger, og det største ankepunktet er at man ikke får like høyt lydnivå som fra dyrere lydplanker. Både Harman Kardon Citation MultiBeam 1100 (puh!) og spesielt Samsung HW-Q995B har vesentlig mer lydtrykk enn Denon-planken, og også et mye større og åpnere lydbilde. Selv om Denon-planken har egne topphøyttalere for Atmos-lyd, er det begrenset hvor mye den klarer å åpne opp lydbildet så man tror man hører ekte surround.

Igjen lar jeg meg begeistre av hvor kjapp og distinkt subwooferen spiller, for når man snurrer film med mer normalt lydnivå er det ingen åpenbare feil eller irritasjonsmomenter med denne lydplanken.

Lydkvaliteten er milelangt over den til noen TV, og mye bedre enn jeg på forhånd hadde forventet.

Audun er enig:

– Den låter imponerende balansert og fint, utbryter Audun. Som om jeg skulle sagt det selv.

Begrenset på musikk

Musikk låter på sitt beste i Pure lydmodus, uten forsøk på å strekke lydbildet ut, opp og rundt oss. Auroras lyse, krevende stemme avslører en litt dempet diskantgjengivelse på den rolige sangen A Potion For Love, som like gjerne kunne vært sunget av Susanne Sundfør.

Subwooferen klarer seg fint både under rytmer og dype, lange basstoner, men mangler litt storhet og dynamikk. Det funker med andre ord helt greit, men låter samtidig ganske anonymt.

Rammstein er kjent for sin gitarlyd, som spenner seg opp mot en stor vegg av lyd. Men her blir det litt tamt. Gitarene på Zick Zack blir for forsiktig i mellomtonen, det biter ikke skikkelig fra seg. Man kan bytte til lydmodus Music og sette Dialog Enhancer til Medium, noe som gir mer fraspark i gitarene og dessuten stemmen til Till Lindemann. Da kommer gitarene bedre frem i mellomtonen, og stereolyden blir litt bredere. Likevel finnes det bedre valg til musikk, til denne prisen betyr det å droppe lydplanke helt og i stedet gå for et par aktive høyttalere. Da får du bedre lyd på musikk i stereo, men mister den sentrerte dialogene på film, basseffektene fra subwooferen, og illusjonen av surroundlyd. For Denon-planken åpner seg mer både oppover og bakover, enn et par høyttalere gjør.

Denon DHT-S517: Konklusjon

Denon DHT-S517 er en kompakt lydplanke som glir inn i ethvert miljø, men som likevel har fått plass til egne Atmos-høyttalere på toppen. Sammen med den kompakte subwooferen gir den imponerende god og balansert lyd på film, og lydbildet strekker seg fint i oppover og utover, med rene og troverdige dialoger, og i det hele tatt har den veldig mye bra å by på når man ser film. Vi har rett og slett en ny favoritt til prisen!

Musikk i stereo låter litt tamt, men det er som forventet.