: Davone Tulip

Høyttalere fra danske Davone ligner ikke på andre høyttalere. Her har man hentet inspirasjon fra dansk møbelhåndverk og kombinert dette med akustisk fagkunnskap, blant annet har de en kirkeorgelmaker med seg på laget. Så alle forutsetningene for god lyd bør ligge der.

Alle høyttalere har kabinett av ekte treverk, og Davone lover oss det ypperste av akustikkunnskap i hver eneste høyttaler.

 

 

 

Selskapets første modell, Rithm, skilte seg ut med sin meget spesielle bueform, og fikk vår anbefaling i 2011. Den nye Tulip har mer feminine kurver, og er i undertegnedes øyner mye vakrere å se på. Med litt godvilje kan den minne om hodet på en tulipan som er i ferd med å springe ut, men jeg kan også forstå det om du får assosiasjoner til kvinnekroppen. Uansett, flotte er de, med fine, myke former. Og de tar nesten ikke plass på gulvet, med sine ytterst kompakte ytre mål. Det er lenge siden jeg har hatt en like liten gulvhøyttaler til test.

 

 

 

Oppbygning
Kabinettet består av seks lag med ekte bjørkefinér, mens den 24 mm tykke kurvete frontplaten er formet ut av seks lag med HDF, som er fiberplater av høyeste tetthet. Grillen i front er ikke laget for å ta av, men er integrert i selve høyttalerkonstruksjonen. Under denne skjuler det seg en diskant og to 6-tommers bassmembraner av naturlige fibre, hvor det ene av dem i tillegg gjengir mellomtoneområdet. Dette kalles en 2 ½-veis konstruksjon, da tre elementer spiller hvert sitt frekvensregister, men to av dem overlapper hverandre. Prinsippet gir ikke fullt ut fleksibiliteten til en ekte 3-veis høyttaler (hvor mellomtoneområdet har sitt helt eget element), men har fordelen av et enklere delefilter, og er dermed lettere å få til å spille bra.

 

Lydkvaliteten
Drevet med Hegel H160 tilkoblet digitalt til en MacBook Pro som lydkilde, låter den klangfulle saksofonen til Totti Bergh på jazzperlen ”In a Sentimental Mood” fyldig og frodig, mens kontrabassen har en overraskende stor klangbunn. Bassområdet er større og fyldigere enn jeg på forhånd hadde trodd da jeg så den lille vakre tassen av en høyttaler. Faktisk kan det bli litt i overkant om den står for tett mot bakveggen, så det kan være greit å trekke den litt ut, i hvert fall 50 cm.

Stemmen til Ane Brun på den mørke og lavmælte sangen ”These Days” er behagelig å lytte til. Rund og myk. Men den mangler luft. Det store, luftige lydlandskapet i sangen kommer ikke godt nok frem. Det låter krympet, mest fordi overtonene blir for innestengt. Diskantområdet er meget viktig for å gi instrumentene og lydbildet størrelse, noe det skorter på her.

Mangel på overtoner gjør også at en skarptromme låter dump, og det gjør også at det fyldige bassområdet ikke balanseres ut. Det er ikke til å komme bort fra at dette låter ganske så farget.

 

Rommet påvirker
Der hvor en dempet diskant kan være en fordel, er i en stue med kald og hard klang. Da vil veggene forsterke overtoneområdet noe, og høyttalere som i utgangspunktet låter for lyst i toppen kan bli for pågående og skrikende. Men det må sies, at både i redaksjonens testrom og undertegnedes stue savnes luft i tonene.

 

Hvem er konkurrentene?
Det forseggjorte og vakre utseendet har klart tatt sin del av utviklings- og produksjonskostnadene. Derfor er det mer nærliggende å måle Davone opp mot andre designprodukter fra Bang & Olufsen, snarere enn mer trauste hi-fi-høyttalere fra for eksempel Bowers & Wilkins. Det må likevel nevnes at B&W 684 S2 til 9.000 kroner for to høyttalere gjengir et langt mer oppløst og balansert lydbilde, med et stort og flott stereoperspektiv. De er også små og snertne, og ganske lekre i hvitt. For 10.000 kroner får du de mye større PSB Imagine X2T, som låter enda kraftigere og tøffere, men et mindre appetittlig utseende.

Hva nevnte Bang & Olufsen angår, finnes det ingen modell som er direkte sammenlignbar, den mest nærliggende blir Beolab 18. Et par lekre gulvhøyttalere som til 36.000 kroner også har innebygd forsterker – og de er dessuten trådløse. Davone Tulip trenger forsterker og høyttalerkabler, som gjør at prisen fort blir like høy, kanskje høyere. Beolab 18 er ikke like potent i bassregisteret som Tulip. Men tar igjen oppover, med en bedre stemmegjengivelse og høyere oppløsning i overtoneområdet.

 

 

Kvalitetsinntrykk

Går vi byggekvaliteten nærmere etter i detaljene, er inntrykket at B&O har mer øye for de små detaljene enn Davone. Refleksporten på baksiden av Tulip er samme plasttype som man finner på billige høyttalere, og høyttalerterminalene har vi også sett på høyttalere ned i 4-5.000 kroner. Dette er ikke det viktigste, men det bygger oppunder antakelsen at det nok har kostet veldig mye penger å utvikle de nødvendige verktøyene for å forme høyttalerkabinettet. Slike utgifter blir store når man produserer et lite antall høyttalere, og må nødvendigvis resultere i økt pris til forbrukerne.

 

Konklusjon
Tulip fra Davone er vakrere enn mye annet vi har sett av høyttalere, og med så kompakte mål at de uproblematisk blander seg inn i ethvert stuemiljø.

Lydmessig bærer Tulip preg av en fyldigere bass enn man forventer av størrelsen. Mellomtoneområdet er også behagelig og rundt, som gir sangstemmer og instrumenter en myk klangstruktur.

Det som mangler er overtoner. Den fyldige bassen fortjener at det følges på oppover, for å gi balanse til det hele. Og en såpass tilbakeholden diskant som her gjør at lydbildet aldri kommer langt nok ut og frem. Det brer seg ikke nok utover, men låter litt innestengt. Hva lydkvalitet gjelder, er det ingen problemer å finne høyttalere til ti tusen kroner som spiller bedre enn Davone Tulip. Men så var det dette med utseendet, da.

Hvis du skal ha disse høyttalerne, så drives de fint med en rimelig men god forsterker, som låter mer analytisk enn fyldig. For eksempel Rotel RA-11, Pioneer A-70 eller Primare I22. Ønsker du å kline til på forsterkeren, kjøp Bladelius Tyr, Hegel H160 eller Primare I32.