Lyden er halve opplevelsen når de nyeste filmene skal nytes i hjemmekinoen. Og helst skal den være i full surround så man føler seg hensatt til scenene i filmen.

Men å sette opp et komplett surroundanlegg betyr ikke bare at man må finne plass til minst seks høyttalere. Det kan i seg selv sette både entusiasmen og parforholdet på prøve. Den store utfordringen kommer når alt skal settes sammen og justeres inn. Man får raskt trukket 50 til 100 meter kabler i stuen. Og så følger den langsommelige prosessen med å stille inn nivåer, tidsforsinkelse og delefrekvenser på hver av de mange høyttalerne.

Derfor er det ikke merkelig at stadig flere velger å hoppe over gjerdet hvor det er lavest, ved å kjøpe en lydplanke. Eventuelt supplert med en trådløs subwoofer og tilsvarende bakhøyttalere.

7.1-kanaler uten kabel

DALI har en annen løsning. Selskapet har nettopp oppdatert sitt program av trådløse høyttalere til å kunne jobbe sammen i opptil 7.1 kanalers surround. Til å styre alt har det kommet et innstikkskort til den tilhørende Sound Hub-en, som dekoder lyden fra TV-en i full surround.

DALI lover at det er (nesten) like enkelt å stille opp som en lydplanke. Det låter besnærende, men er det virkelig så lett? Vi har tatt dem på ordet, og satt sammen et hjemmekinosystem basert på høyttalere fra Oberon C-serien, som vi ved flere anledninger har testet i stereoutgaver.

Fritt valg fra alle trådløse hyller

Vårt testsystem er, bortsett fra subwooferen, hentet fra Oberon C-serien. Men det har kun vært for å holde prisnivået nede. Alle DALIs trådløse hi-fi-høyttalere kan brukes i systemet. Hvis man har lyst og penger, er det fullt mulig å blande seriene – og bruke for eksempel Rubicon 8 C som fronthøyttalere, Callisto 6 C som bakhøyttalere og Oberon 7 C som sidehøyttalere.

Man kan til og med blande på tvers av serier og modeller, og ha forskjellige modeller på høyre og venstre side. Dette vil sannsynligvis være en virkelig uhensiktsmessig idé. Men det er tillatt, og Sound Hub-en finner selv ut av tilpassingen av innbyrdes nivåer og delefrekvenser til de tilstedeværende høyttalerne og deres plassering.

Trådløs kabel

Der finnes ikke en dedikert trådløs subwoofer i DALIs program. I stedet for å gjenoppfinne den dype tallerkenen, har man valgt å lage en adapter, DALI WSR, som kan forbinde en hvilken som helst aktiv subwoofer med Sound Hub-en. Adapteren har ingen andre funksjoner enn å skape forbindelsen. Og fungerer altså i bunn og grunn som «en trådløs kabel». Vil man spare pengene til adapteren, er det fortsatt mulig å trekke en vanlig kabel mellom subwoofer og Sound Hub.

Ikke helt trådløst

Når man snakker om trådløse komponenter til stueanlegget, er det kun nesten sant. Alle delene av anlegget må fortsatt ha strøm fra strømnettet, og Sound Hub-en, som fungerer som kontrollenhet og samlesentral, må også ha kabelforbindelse fra signalkilder som TV og for eksempel CD-spiller. Det er ikke noe skjult i det; en trådløs router må jo også ha både strøm og internettforbindelse. Det viktige er de mange, mange meterne med tykke bunter av høyttalerkabler som man slipper å prøve på å skjule langs listene i stuen.

Kan vokse med oppgavene

Vi prøvde flere forskjellige oppsett. Til fronthøyttalere brukte vi både et par Oberon 1 C og de mye større Oberon 7 C. Bakhøyttalerne var enda et par Oberon 1 C, og senterhøyttaleren var den helt nye Oberon Vokal C. Da vi hadde et par Oberon 1 C til overs, ble det også mulig å teste systemet i 7.1-oppsett. Subwooferen var DALI SUB E-12 F, tilkoblet via den trådløse adapteren DALI WSR. Kablene ble samlet i DALI Sound Hub med HDMI-modul og BluOS-modul.

Oppsett

En moderne surround-forsterker er et teknisk vidunder som får den samlede datamaskinkraften i Apollo-romprogrammet til å ligne en trivialitet. Og oppsettet er ren rakettvitenskap. Det er det DALI har prøvd å få til.

Høyttalerne stilles opp på samme måte som man ville gjort det med passive høyttalere. Bare uten det edderkoppspinnet av høyttalerkabler som selv en høyttalerfanatiker som undertegnede kan frykte. Ideelt sett skal høyttalerne plasseres symmetrisk i forhold til lytteplassen og i ørehøyde. Men da avstanden kan korrigeres, er det ikke så kritisk at bak- og sidehøyttalerne plasseres helt perfekt.

Manuell fintrimming

Å få alle høyttalerne til å spille på sine plasser tar 10 minutters tid, noe som er en hel del raskere og lettere enn det er å få et kablet surroundanlegg til å spille. Før man kan lene seg tilbake i stolen og slå på The Matrix Resurrections, må lydnivåer og tidsforsinkelse for hver høyttaler fintrimmes. Systemet kjenner på forhånd hver høyttalers egenskaper og frekvensområde. Men ikke plasseringen av den.

Om dette er lettere eller vanskeligere enn med en surround-forsterker, er en smakssak. Så godt som alle surround-forsterkerne har automatisk innstilling av høyttalerne ved hjelp av en målemikrofon. Det tar også omkring 10 minutter. Hos DALI er prosessen manuell, men også forholdsvis enkel. Først stilles lydstyrken inn – her er en lydtrykksmålings-app på mobilen til stor hjelp. Deretter må hver høyttalers avstand til lytteposisjonen (1–7 meter) stilles inn. Her er et målebånd en tilsvarende god hjelp.

En ting er målinger, noe annet er praksis. Lydnivåer og avstand (eller rettere sagt forsinkelse) måtte finjusteres i flere omganger. Det samme måtte subwooferens fysiske plassering i rommet, da bassen ble for buldrende ved den første plasseringen. I forbindelse med bassgjengivelsen savnet jeg mye AV-mottakerens romkorreksjon, som automatisk kan sage toppen av de verste romresonansene.

Til finjusteringen er musikk og ørene det mest effektive måleinstrumentet. Er balansen mellom subwooferen og fronthøyttalerne riktig? Er stortrommeslaget i takt med det resten av bandet spiller? Det blir ikke avslørt like godt av en film, hvor effektlyden gjerne består av langsommere dyp buldring, fremfor rytme.

Som alltid handler testlytting om å bruke opptak som man kjenner. I mitt tilfelle konsertfilmen Steve Hackett Live At Hammersmith, hvor de sterkt synkoperte Genesis-rytmene fikk avklart at subwooferen måtte forskyves 20 cm ekstra bakover i oppsettet for å få bassen helt tight.

Krever ARC

For å kunne bruke DALI-anlegget til hjemmekino må man ha en TV med ARC (Audio Return Channel) – og helst den forbedrede eARC, som gjør det mulig å sende ukomprimert lyd fra TV-en. Nei, det er ingen alternativer. Sound Hub-en har både analoge innganger og optisk digitalinngang. Men kun HDMI-signaler gir ekte surroundlyd i høyttalerne.

Deretter skal høyttalerne, en av gangen, kobles til Sound Hub-en. Det skjer med en knapp på baksiden av høyttaler og hub. Til slutt skal høyttalerens rolle i systemet velges på et display, som finnes på både høyttaler og hub. Det er åtte mulige plasseringer å velge mellom for henholdsvis de to frontkanalene, sidekanalene, bakkanalene, samt senter og subwoofer.

Merk at hub-en kan styre opptil 10 høyttalere. Og at to høyttalere godt kan ha den samme plasseringen. Man kan altså gjerne ha to (eller tre) subwoofere. Eller to par hodetelefoner.

Så er det popcorntid!

Med alle kanaler på plass kom vi frem til den morsomme delen av oppgaven. Det er en ekstra fornøyelse å kunne se film i arbeidstiden – og til og med få lønn for det.

Oberon 1 C høyttalerne kjente jeg i forveien som et par glimrende lydgivere i prisklassen. Men systemet har vokst med oppgaven, og kinofølelsen er overbevisende nok til å gjøre en gammel kinooperatør som meg tilfreds. Når jeg nå ikke akkurat kan få presset en sal med 93 seter og 7200 watts lydsystem inn i en 25 kvadratmeters stue i en tredjeetasjes leilighet.

Både Oberon 1 C og Oberon 7 C ble prøvd som fronthøyttalere, og her fungerte Oberon1 C faktisk bedre. Kombinasjonen av de større gulvhøyttalere, som ikke deles nedover, og subwooferen, ga rett og slett for mye bass i den ikke spesielt store stuen. Med de små høyttalerne i front ble lydbildet mer avbalansert, og perspektivet bredt og stabilt på en måte som er vanskelig å oppnå med en lydplanke – hvor surroundlyden simuleres ved hjelp av DSP-magi med faseforholdene.

Konklusjon

DALIs mål med surroundsystemet har vært å lage noe som er like lett å sette opp som en lydplanke, men som låter like bra som et fullblods hjemmekinosystem. Den oppgaven må sies å være vellykket.

Det er klart at når vi har testet den billigste konfigurasjonen, slår den ikke et dobbelt så dyrt system med større høyttalere og flere kanaler. Men lydkvaliteten i Oberon C-høyttalerne er upåklagelig til denne prisen, og styringen og surround-dekodingen er helt problemfri. Det gjør DALI-systemet til et svært interessant alternativ hvis man vil ha god lyd i mange kanaler i dagligstuen.

Til den dedikerte hjemmekinoen vil valget nok være annerledes. DALI-systemet kan maksimalt konfigureres til 7.1 kanaler, og høydekanaler i form av Dolby Atmos støttes ikke. Ei heller DTS:X. Det er i de fleste tilfellene en begrensning som det er lett å leve med. Og lydbildet er stort. Men en begrensning er det. Og er du en av de få som setter av et spesielt rom til hjemmekino, kan det være en viktig mangel. Mangelen på romkorreksjon kan dessuten gjøre det vanskelig å få en like jevn frekvensgang i bassen som på et system med AV-mottaker.