TEST: Buchardt Audio Anniversary 10

Da vi første gang møtte Mads Buchardt på en hi-fi-utstilling, skapte han stor forundring med sine kompakte, vellydende høyttalere som ble solgt som postordre direkte fra enkeltmannsfirmaets lager – og til priser som lå langt under de etablerte konkurrentene. Kunne et slikt konsept virkelig holde?

Det kunne det! Et tiår senere lager Mads Buchardt fortsatt høyttalere etter samme oppskrift. Og de kan fortsatt kjøpes overalt på kloden. Frakten er (med unntak av få land) inkludert i prisen.

Buchardt Audio Anniversary 10 – eller bare A10 – er jubileumsmodellen som markerer det første tiåret for merket. Konseptet er gjenkjennelig fra den gang, selv om ambisjonsnivå og pris har steget noe. Som (nesten) alltid er Buchardt A10 en kompakt toveis stativhøyttaler, og den lover også avgrunnsdyp bass i et kabinett på størrelse med en skoeske.

Men der stopper likhetene. For det første er Buchardt Audio A10 en aktiv høyttaler. En 150 watt forsterker driver bassenheten, og diskanten har 50 watt til rådighet. Forsterkerne er av PowerDAC-typen, og digitale fra inngang til utgang. Signalet digitaliseres ved inngangskontaktene (balansert XLR), og resten foregår i det digitale domenet. Det betyr også at man ikke nødvendigvis trenger å slå seg til ro med den frekvensgangen og avstemningen som høyttalerne leveres med. Alternative voicings kan lastes ned.

Rådyre Purifi-basser

Bassenheten er den berømte, men også rådyre, Ushindi-enheten fra danske Purifi. Enheten er kjent for sitt krøllete kantoppheng, som er med til å gi den rekordlav forvrengning – og en rekordlang membranvandring.

Diskantenheten er Buchards egen avl, en 19 mm aluminiumsdome som er montert i enden av en stor waveguide i aluminium.

Kabinettene er et kapittel for seg. Mads Buchardt har med åpne øyne valgt å gå i imot mer enn et halvt århundres tradisjon ved å bygge kabinettene i massivt tre fremfor MDF-plater, som anses for å være mer resonansdøde. Forklaringen er at den massive treplaten er mer miljøvennlig enn MDF hvor det brukes store mengder av lim i produksjonen – og så ser det for øvrig lekrere ut. Når det angår det siste, kan vi bare gi Buchardt rett. Og kabinettene virker fortsatt spesielt resonansdøde.

Analog kabel eller WiSA

Det er to måter å få lyd gjennom Buchardt A10. Høyttalerne kan kobles til en analog lydkilde på gammeldags kablet måte eller trådløst digitalt via WiSA. Inngangene på baksiden er balanserte XLR-kontakter, men det krever bare en konverterkontakt for å koble dem til den vanlige RCA-utgangen på en forforsterker. Eller på en streamer med variabel utgang, som WiiM Ultra eller Bluesound Node.

Vanskelig trådløs hub

Vi testet høyttalerne med en WiSA-hub fra Platinum, som kan kjøpes for €500 hos Buchardt Audio. Huben støtter 7.1-kanalers surroundlyd, men ble bare brukt i stereomodus. Da WiSA er en produsentuavhengig standard, kan man bruke hvilken som helst hub man måtte ønske.

Etter å ha prøvd den medfølgende huben, virker valgfriheten som et ekstra pluss. Huben virker, og som rent mellomledd klarte den fint å sende musikken som ble strømmet fra Tidal via Chromecast videre til høyttalerne.

Det som ikke var like enkelt, var oppsettet. Begge høyttalerne ble som standard satt opp til å være venstre fronthøyttaler, og det var bare mulig å endre dette via skjermmenyen på en tilkoblet TV. Nåvel, huben ble koblet til fjernsynet, og etter en del kamp lyktes det også å få de to til å samarbeide. Men brukerflaten på skjermmenyen, som ville ha virket primitiv selv på en hjemmedatamaskin på 90-tallet, var hverken logisk eller spesielt stabil.

Dette er ikke høyttalernes feil, og man kan som sagt bruke hvilken WiSA-hub man måtte ønske. Mads Buchardt opplyser for øvrig at mer enn halvparten av kjøperne velger å bruke en analog kablet forbindelse fra egen forforsterker – eller fra en WiiM. Og at han jobber med å kunne tilby en annen hub i prisklassen.

Lydkvaliteten

Det første man legger merke til ved en Buchardt-høyttaler, er alltid bassen. Buchardt Audio er berømt for å levere kjellerdyp bass i bittesmå kabinetter. I en aktiv høyttaler, hvor man kan DSP-korrigere seg ut av det meste, er dette ikke en like stor teknisk bedrift. Men A10 skal fortsatt ha ros for den fremragende bassgjengivelsen som rekker helt ned til 28 Hz ved fullt nivå (-1,5 dB). Og bassen er ikke bare dyp, men også tørr og ren. En stor slavebass i et lite kabinett kan ha litt vanskelig for å stoppe igjen når den først er satt igang. Den typen problemer har Purifi-bassen i det lukkede kabinettet overhodet ikke.

Da jeg testet Buchardt S400 MKII for litt over et år siden, var diskanten det eneste man kunne sette en – veldig liten – finger på. Tekstildomen i den hornlignende waveguiden kunne gjalle litt omkring 2 kHz. Det problemet har ikke A10. Aluminiumsdomen låter veloppløst og rent hele veien. Og så deles den for øvrig ved en litt høyere frekvens (2,5 kHz).

Aluminiumsdiskanter har, nok litt ufortjent, et rykte for å være et billigere alternativ når man ikke har råd til en AMT-enhet eller en berylliumsdome. Men det er ikke noe billig over Buchardts diskant, som angivelig er egenutviklet, men nok nærmere er fremstilt ut fra en leverandørs katalog over spesielle tilpasninger. Vi tror nemlig ikke at Mads Buchardt selv sitter og vikler svingspolene i Silkeborg.

Det viktige er da også at den låter bra. Lyden er virkelig veloppløst, og det er masser av detaljer som er med på å gjøre lyttingen nærværende.

Alle enkeltdelene i Buchardt Anniversary 10 har veldig lav forvrengning. Det er i seg selv fint, men det kan være en risiko for at en slik konstruksjon blir kjølig eller overanalytisk å lytte til.

Det er ikke tilfellet her. A10 låter først og fremst av musikk, og jeg måtte flere ganger under lyttingen konstatere at jeg hadde glemt å lytte kritisk, og i stedet bare nøt musikken.

Overskudd

Jeg var litt skeptisk til forsterkereffekten på henholdsvis 150 W til bassen og 50 W til diskanten. Purifi Ushindi-bassene har en virkelig lang lineær vandring, og prisen for dette er naturnødvendig en lav effektivitet. Men de små A10-erne spilte enkelt opp stuen. Og de hadde fortsatt overskudd til rungende paukedrønn og piskesmell i Telarc-utgaven av Banditen Galopp.

Konkurrenter

Buchardt Audios første modeller var uten konkurranse ut fra prisen. Sammen med høyere pris kommer også flere konkurrenter. Designelskere kan til rundt regnet samme pris få et par Bang & Olufsen Beolab 8, mens hjemmekinodyrkere kan bygge opp et komplett aktivt DALI Oberon C surroundsystem. Hvis målet er musikknytelse i stereo, er A10-ene imidlertid langt å foretrekke – og til og med noen tusen kroner billigere.

En mer umiddelbar konkurrent er Dynaudio Focus 10, som vi ikke har testet, men plattformen er den samme som den litt dyrere Focus 20. Buchardt vinner imidlertid på langt større fleksibilitet. Inkludert muligheten for å finjustere opplevelsen ved å laste ned andre voicings.

 

Konklusjon

Buchardt Audio Anniversary 10 er en verdig markering av selskapets første jubileum.

Buchardt har hele veien levert gode høyttalere, og de har fortsatt blitt bedre med årene. A10 er kronen på verket. Lyden er ren og klar som få, og perspektivet er flott.

Den er også en forholdsvis kostbar høyttaler – nesten dobbelt så dyr som S400 MKII. Det henger sammen med de kostbare delene som er brukt. Purifi-bassenhetene er aldri billige, og man får også to digitale effektforsterkere i hver høyttaler.

Muligheten for å bruke høyttalerne trådløst er en klar fordel. Men det er positivt at det finnes et analogt alternativ til WiSA-huben.