TEST: Bowers & Wilkins 803 D4

Kort tid etter jeg fikk total gåsehud av Bowers & Wilkins’ flaggskip, den rådyre og svimlende gode 801 D4, har et par av den hakket mer fornuftige 803 D4 inntatt testrommet. Men bare et lite hakk, for selv om prisen er tett på halvert, er det fortsatt mulig å gjøre et godt nybilkjøp til denne prisen …

Det er alltid skummelt å teste det nest beste (i dette tilfellet det tredje beste, for det finnes også en 802 D4), fordi man oppnår nesten den euforiske følelsen man fikk av toppmodellen, bare ikke helt. Og da er det mye å skulle forsvare en prislapp på over 230.000 kroner, vel vitende om at det ikke er det beste man har hørt.

Men tenker man slik, går man glipp av mye vakkert i livet. Og selv om det neppe var like stas å være hovedsponsor for Ralf Schumacher som for storebroren, var han fortsatt en av verdens 20 beste sjåfører!

Funker i flere rom

Så skal man ikke glemme, at ved å gå noe ned i størrelse i forhold til toppmodellen, får du en høyttaler som lettere fungerer i rommet, takket være en mer håndterlig dypbass. Og det å fysisk flytte på godsakene er selvsagt enklere, da vekten er 62 kilo i stedet for 100. Og, ja, det er pr. stykk!

Perfekt dråpeform

803-modellen er den minste og rimeligste B&W-høyttaleren med eget, dråpeformet mellomtonekabinett (Turbine Head) i tillegg til diskantrøret på toppen. Også resten av kabinettkonstruksjonen har dråpeform, sett ovenfra. Dette er for å lede alle lydbølger bort fra hverandre, og dermed minimere egenresonans.

Grunnformen har vært kjennetegnet på 800-seriens flaggskiphøyttalere gjennom en årrekke. Men man har finslipt formen og forbedret høyttalerelementer, delefiltre og kabinettkonstruksjonen opp gjennom årene. Alt dette nitide arbeidet har hittil kulminert i D4-serien.

Mellomtonekabinettet er i ren aluminium, med meget effektiv demping og avstiving, og forhindrer turbulens og stående lydbølger både innvendig og utvendig.

I D4-utgaven har kabinettet enda bedre frakobling fra basskabinettet enn tidligere, for enda renere lyd. Sammen med det 13 cm resonanskansellerende Continuum-elementet, opphengt i en såkalt Biomimetic Suspension som reduserer uønskede lufttrykkforskjeller, lover Bowers & Wilkins «den mest realistiske mellomtonegjengivelsen noensinne».

Fjerde generasjon diamant

I 2005 kom den første 800-serien med diamant som membranmateriale til diskantdomen. Med egenskapen å være både superstivt, men også uhyre lett, som muliggjør en langt høyere frekvensgjengivelse uten å bryte opp i forvrengning. Perfekt til diskant, med andre ord!

D4-serien er fjerde generasjon slike domer, og opp gjennom årene har både magnetsystemet og konstruksjonen for øvrig fått viktige oppgraderinger.

Eget diskantkammer

Det dråpeformede diskantkammeret på toppen av 803 D4 er noe lengre enn tidligere, for å ytterligere minimere resonanser. En fintuning av maskinverktøyene har vært nødvendig, men heldigvis ikke en total utskifting, som måtte til for å bygge D3-generasjonen. Da ble det nemlig investert 100 millioner kroner i maskiner alene. Steget opp fra D2-serien var enorm, blant annet med mye bruk av robotikk i produksjonslinjen, for å perfeksjonere nøyaktigheten på høyttalerne.

 

Se videoen fra Lyd & Bildes fabrikkbesøk under produksjonen av B&W 800 D3-serien.

 

Basselementene

803 D4 ligner av utseendet på de større 802 D4 og den aller største 801 D4, men er slankere og smidigere. Med to 18 cm basser i stedet for 25 cm på 801 D4 og 20 cm på 802 D4.

Basselementene i 803 D4 bruker, som i de andre 800-høyttalerne, membraner i en kompositt ”sandwich”-konstruksjon, med karbonfiber utenpå et stivt skummateriale. For å komme nærmest mulig en ren stempelbevegelse, med minimalt med oppbrytning langs opphenget idet membranen beveger seg ut og inn, er membranen tykkere på midten enn ute i kantene. Skjærer du et tverrsnitt av membranen og ser den fra profil, vil formen ligne den til en flyvinge. B&W har derfor navngitt membranen Aerofoil. Denne kom først i 800 D3-serien, og har tidligere imponert oss med superren bassgjengivelse uansett lydtrykk.

Forbedret skjelett

Matrix er navnet på B&Ws innerkabinetter. Skjelettet som det ytre er bygget på. I sin siste utgave har man brukt sammenflettede paneler for å redusere resonanser, ved å styrke kabinettveggene i alle retninger. Panelene er videre forsterket med aluminium på viktige belastningspunkter, og den nye D4-serien skal rett og slett ha den beste Matrix-komposisjonen hittil. Etter å ha opplevd 801 D4 betviler jeg ikke det i det hele tatt.

Delefiltrene

Til slutt er delefiltrene oppgradert siden sist. Kondensatorene skreddersys for B&W av tyske Mundorf, som er kanskje verdens mest kjente produsent av delefiltre. I 803 D4 som i sine søsken brukes en kombinasjon av gull, sølv og olje for å oppnå ønskede egenskaper.

Delefilteret er plassert på innsiden av høyttalerens bakparti, på en stor kjøleribbe i aluminium. Dette for å skjerme fra vibrasjoner, og det gir delefilteret samme temperatur, nesten uansett hvor mye du presser høyttaleren. Dette skal drastisk redusere forvrengning i delefilterkomponentene. Designen gir også mer plass, slik at delefilterkomponentene kan plasseres lenger fra hverandre, for å minimere påvirkning mellom de elektriske feltene.

Plassering

Mens det var en tomannsjobb å få de største 801 D4 plassert på testrommet, gikk de noe mer kompakte 803-er’ne greit alene. Med god hjelp av en sekketralle. Med eskene på gulvet på testrommet, er det en enkel affære å pakke ut høyttalerne.

Emballasjen er satt sammen av mange sammenbrettede flak, som man lett kan ta av, hvor til slutt høyttaleren står igjen. En kile i esken klikkes på og skaper en rampe, som høyttaleren kan rulles ned fra.

 

Se dette innlegget på Instagram

 

Et innlegg delt av Lyd & Bilde (@lydogbilde)

Deretter kan høyttalerne rulles på plass på de innebygde hjulene i bunnen. Skjønt, jeg ville vært forsiktig med dette på parkett, av frykt for trykkskader. 62 kilo er en del.

Når du har funnet den beste plasseringen, kan du fjerne magnetene som dekker til piggene (spikes) på undersiden av kabinettet, og skru piggene ned til de plantes trygt i gulvet. Verktøy medfølger til jobben.

Minner fra storebror

Under testingen av 801 D4 fikk jeg noen virkelige aha-opplevelser. Ikke bare over hvor fantastisk den låt, men også hvor mye du kan dra den i ulike retninger klangmessig. Den er nemlig så ærlig og ufarget, og med en oppløsning nært sagt total, at man virkelig hører forskjell på forsterkere og annen elektronikk.

Med Devialet Expert 250 Pro ble lyden så luftig og vakker, at jeg ble fuktig i øyekroken. Med Rotel Michi X5 forvandlet derimot høyttalerne seg til hardtslående rivningskuler, som truet med å rive ned rommet! Jeg må si jeg selv falt veldig hardt for den måten å spille musikk på, spesielt når elektronisk musikk står på menyen. Men også klassisk musikk, med tunge pauker og store tubaer. På den annen side, det rommet Devialet-forsterkeren skaper med klassisk musikk er rett og slett en drømmeverden som åpner seg.

Poenget er at høyttalerne kan trekkes i den retningen man selv ønsker. De er med på alt!

Høy magifaktor med B&W 803 D4

Mye av det samme kan sies med lillebror 803 D4. Lydsignaturen – eller kanskje heller mangelen på en slik – er den samme, og med Devialet-forsterkeren fôret med musikk fra Roon får jeg den samme følelsen av magi. Hvor armhårene reiser seg, øyekroken igjen blir fuktig, og med en drøm om å bare bli i rommet for alltid.

John Williams’ Harry’s Wondrous World kjent fra Harry Potter-serien og her fremført av Berliner-filharmonien, låter nesten som trolldom i seg selv. Hvor høyttalerne har et fast grep om tryllestaven. Blåserne og strykerne går opp i en større enhet, i et gigantisk rom som forsvinner innover mot horisonten, og dessuten strekker seg utover – godt utover høyttalernes fysiske plassering.

Stødig bass

Høyttalerne har en fjellstø bassgjengivelse, vel å merke når de plasseres riktig ut fra veggene. For selv om de er enklere å ha med å gjøre enn de største 801 D4, går de tross alt helt ned til 19 Hz med en linearitet på -3 dB. De dropper ikke med 6 dB før de har nådd 16 Hz. Det hjelper også at de har samme følsomhet på 90 dB og impedans på 3-8 Ohm som storebrødrene, det betyr at du fint kan bruke samme forsterker på begge.

Kontrabassen på Esperanza Spaldings Formwela 10 låter formidabelt, med en deilig klirring fra strengene mot det båndløse gripebrettet. Bassområdet oppleves som et lite hakk rundere enn med 801 D4. Slettes ikke ullent, men noe mykere, innbiller jeg meg.

Det jeg merker meg, er at selv om bassen går meget dypt og danner et stødig fundament, så er den ikke like dundrende slagkraftig som 10-tommerne på storebror 801 D4. Selv ikke når man spiller ved vanlig lydnivå.

Forsterkerbytte

Det hjelper en hel del å bytte til nevnte Michi X5. Med 2 x 350 watt i 8 Ohm. Her får høyttalerne svingt seg, og People Disappear Here av Halsey, produsert av Trent Reznor, sparker bra fra seg. Bassen slår hardt og kontant, og selv om energien i bassen ruller av litt høyere opp enn i storebrødrene, så låter dette knalltøft.

Mye bedre enn forgjengeren

Mitt største ankepunkt med forgjenger 803 D3 var at den ble litt forsiktig. Spesielt i bassen, som aldri helt ble fysisk nok etter min smak, med tanke på det relativt store fotavtrykket høyttalerne tar opp i stua.

D4-utgaven er mye bedre, dynamikken i bassen er en helt annen. Og i hele frekvensregisteret. Den nyeste versjonen låter mer levende, mer engasjerende. Mye mer underholdende. Og stemmer står frem, som om de skulle vært laserskåret ut av løse luften. Uten skjevheter eller farginger, bare velklang. Nydelig.

Enda tøffere med subwoofer?

Så skal det helt klart nevnes, at det ekstra 801 D4 gir av storhet, fundament og råskap, betaler man veldig mye for. Du kan for eksempel koste på deg et par high-end B&W DB2D subwoofere, og fortsatt komme langt under prisen du må ut med for 801 D4. Jeg tør ikke tenke på hvor mye lillebror sammen med subene ville filleristet storebror!

Fordelen med 803 D4 er nettopp at den er så lineær og nøytral, at du kan bruke den som den er, men den er også et fantastisk utgangspunkt for en subwoofer. Med en sømløs overgang, hvor de to ikke krangler i samme frekvensområde. Det er definitivt på min ønskeliste å få høre 803 D4 sammen med en subwoofer – eller to.

Konkurrenter

803 D4 befinner seg i en prisklasse med veldig mye bra. Du har for eksempel Vivid Audio Kaya 90, som faktisk bruker mye av de samme akustiske prinsippene som B&W 800-serien og som også har forsvinnende lav forvrengning. Kaya 90 er om mulig enda mer frislupne i mellomtoneområdet, med et enda mer finslipt sentrum i lydbildet. Samtidig har de ikke samme dypbassen å farte med.

Kef Reference 5 Meta er en selvskreven kandidat, som definitivt bør høres. Omtrent samme vekt som 803 D4, men med et mer standardisert og firkantet utseende. Kef-høyttalerne langer ut med knyttnever for hvert trommeslag, og har en mer energisk og aggressiv spillestil, men likevel med superfokus og nydelig oppløsning. Heller ikke disse har helt den samme dypbassen som B&W-ene, men fysikk er noe de virkelig kan.

Så skal vi ikke glemme Audiovector R6 Arreté. Fantastiske de også, med veldig mange av de samme kvalitetene til B&W-ene, bare på en litt annen måte. De trenger for eksempel ikke like mye kraft for å komme til live. Men 803 D4 er enda mer homogene.

Dynaudio Confidence 50 er også en lett høyttaler å elske, og som gjør «alt rett». Men her trenger du masse forsterkerkraft, og kanskje enda mer plass for å få det optimalt.

Konklusjon

Etter å ha hørt Bowers & Wilkins’ flaggskip 801 D4 bare få uker tidligere, fryktet journalisten at det skulle bli en aldri så liten nedtur med lillebror 803 D4. Det er bare å slå fra seg med én gang, for opplevelsen av lyd og musikk her er i stor grad den samme. Man hører det spesielt på sangstemmer og akustiske instrumenter, hvor fokusert og dynamisk – og ikke minst luftig – alt låter.

Bassen er ikke fullt så hardtslående, men den slipper seg fri i større grad enn hos forgjengeren, og det kan bli veldig brutalt når høyttalerne får nok krutt å bryne seg på. Tonene er dype og deilige, og man sitter igjen med en følelse av en komplett høyttaler. På alle måter.

Prisene har gått opp med D4-serien, men det har også lydkvaliteten. Mesterlig!