Det mest iøynefallende kjennetegnet på Bowers & Wilkins 705 S3 er nautilus-diskanten, som troner oppå kabinettet i sitt eget aluminiumskabinett. Plasseringen er for å forebygge diffraksjoner og vibrasjoner fra hovedkabinettet. Membranen er fremstilt av karbon som har stor stivhet og høy bruddfrekvens. Ikke så mye som det mer raffinerte karbonet i 800-serien, hvor diskanten er av diamant. Men en hel del billigere.

Bass/mellomtoneenheten er laget av det såkalte Continuumcontinuum-materialet, hvor den vevde membranen forebygger oppbryting og stående bølger i membranen.

Frontplaten er buet – igjen for å forebygge diffraksjoner.

Bowers & Wilkins 705 S3 fås i tre utgaver: hvit eller høyglanssort lakkering samt en rødbrun trefiner, kalt Mocha. Finishen på den hvite utgaven, som vi testet, var upåklagelig uten å være ekstrem. Det kan være utmerkede grunner til å velge hvite høyttalere – men jeg kan ikke komme på en eneste av dem.

På baksiden av kabinettet finner man bassrefleksporten samt fire skrueterminaler, som gir mulighet for biwiring eller for den saks skyld bi-amping. Terminalene er kraftige og lekre, men også veldig glatte. Og de er fra fabrikken skrudd så stramt til at man må kjempe for å løsne dem første gang. Da hullene til banankontakten er fylt med plastpropper som først kan fjernes og kastes når terminalene er åpnet, er det en smertefull kamp å ta dem i bruk for første gang.

Høyttalerne ble plassert på stativ, og med en viss avstand til bakveggen og rommets hjørner. I lytterommet mitt passet det med en halv meter til veggen og vel en meter til hjørnene. Men man må prøve seg frem. Plassering nærmere hjørnene gir kraftigere bass, men anslår også flere av rommets stående bølger. Så man må alltid prøve seg frem. Og romkorreksjon i forsterkeren er oftest gull verdt!

B&W 705 S3 har en følsomhet på 88 dB, noe som er helt typisk for en kompakthøyttaler av den type og størrelse. Det opplyses ikke noen lasteevne, men Bowers & Wilkins anbefaler forsterkere med en effekt mellom 30 og 120 uforvrengte watt. At det skal være uforvrengte watt er et godt poeng, da man kan avlive stort sett enhver høyttaler med stort sett enhver forsterker hvis signalet er tilstrekkelig forvrengt.

I praksis ville jeg imidlertid nødig kombinere Bowers & Wilkins 705 S3 med en forsterker på under 100 watt. Man må nemlig skru forsterkeren mer enn vanlig opp for før det kommer liv i gjengivelsen.

Lyden av Bowers & Wilkins 705 S3

Bowers & Wilkins er erkeengelsk og har hovedkvarter i Sussex i England. Men glem alle assosiasjoner til klassisk engelsk lyd. For B&W 705 S3 leverer nærmest det motsatte. Det er ingen tendens til lukkethet eller forsiktig topp.

Det første man legger merke til, er den frigjorte og utrolig detaljrike diskanten. Om det er karbonmembranen eller den akustisk avkoblede plasseringen oppå baskabinettett som gjør utslaget, er ikke kjent. Men all musikk låter bare litt mer detaljert enn jeg er vant til. Spesielt på høyttalere i den prisklassen.

Resten av toneområdet følger imidlertid også fint med – og i nesten samme flotte kvalitet. Stemmegjengivelsen er umiddelbar og imponerende fri for resonanser. Som min kollega Geir Nordby bemerket da han i sin tid testet dem, er ikke noe overlatt til tilfeldighetene.

Bowers & Wilkins 705 S3 er imøtekommende og et behagelig selskap. Imøtekommende fordi de spiller med et fremovervendt perspektiv som plasserer musikerne i rommet foran høyttalerne på en livemusikkaktig måte. Og behagelig selskap fordi de fleste musikkstykkene låter litt bedre på dem.

Bassen er ren ned til dens grense på 50 Hz. Den er ikke kjellerdyp som Buchardt S400 MK2, og noen kolleger kunne ønske mer tyngde i bassen. Men den er impulsvillig og presis.

Perspektivet og den akustiske scenen som høyttalerne tegner opp er nydelig, og man fornemmer fint dimensjonene av opptaksrommet – det være seg ekte eller resultatet av digitale effekter. Men de er på det punktet ikke på nivå med de eksepsjonelle DALI Rubikore 2, som vi nettopp har testet.

Konklusjon

Bowers & Wilkins 705 S3 er en virkelig vellykket høyttaler det er lett å leve med, og som gjør musikken levende i stuen din. Den har en oppløsning og detaljgrad som få andre i prisklassen. Vil du ha enda bedre perspektiv og en flottere finish må du sannsynligvis opp i Signature-utgaven av B&W, som koster nesten halvannen gang så mye.

Også i denne testen: