TEST: Bowers & Wilkins 603 S3

Det går nesten ikke an å snakke om høyttalere uten at tankene vandrer over til Bowers & Wilkins. Den britiske produsenten er en referanse som andre måler seg mot, nesten i alle prisklasser, og «alle» hi-fi-interesserte har en kompis med et par B&W i stua.

Produsenten er heller ikke kjent for å komme med nye produkter bare for å gjøre det. Vi har vel aldri hørt en ny og oppdatert høyttalerserie som bare låter litt annerledes enn den forrige. Det er alltid bedre. Og med det er forventningene satt til de nyeste gulvhøyttalerne 603 S3.

Da 600-serien ble lansert i 2018, var det ikke mye igjen av den gamle DM600-serien, med sin aluminiumdiskant og kevlargule mellomtoner. I stedet hadde man tatt arvegods direkte fra de nyere 700- og 800-seriene. Med sølvfarget mellomtonemembran i flettet Continuum (nei, vi vet ikke hva slags stoff det er), bedre og mer avanserte kabinetter – og med en mye bedre diskant med titandome.

Jeg var selv begeistret for den gulvstående 603, da jeg testet den. Med sin balanserte og sofistikerte lyd, med et ryddig lydbilde og rikelig med detaljer oppover. Det eneste jeg savnet da var litt mer dynamikk og aggresjon.

Jeg fikk aldri testet 603 S2 Anniversary Edition, men etter hva jeg hørte av kompaktmodellen 606 i samme serie, var det enda flere detaljer og bedre fokus i lydbildet, og det er ingen grunn til å tro at det var noe annerledes med 603.

Så hvordan skiller de nye 603 S3 seg ut fra forgjengerne?

Mye nytt

Det meste er nytt i S3. Fra kabinettene til elementer og delefiltre. Diskantene er nå plassert helt inntil mellomtonen, for bedre fase og tydeligere stereoperspektiv.

Titandiskanten har nytt oppheng, og dessuten et rør på baksiden som reduserer kompresjon og forvrengning. I den gulvstående 603 S3 pares det med et nytt mellomtoneelement med B&Ws Continuum membran, hvor oppheng og magnet/spole er hentet direkte fra 700 S3-serien. Kondensatorene i delefilteret og bassportene er også hentet fra 700-serien. Det samme er basselementenes oppheng og magnet/spole.

Selv sier Bowers & Wilkins at «den nye 600-serien er den beste vi noen gang har laget,» og at de har forbedret alle aspekter av lyden, fra bassen til diskanten.» Det gjelder da selvsagt også for den største 603, som skal være «mer dynamisk og mer engasjerende enn noen gang.»

3-veis

603 S3 er som sine forgjengere en treveis konstruksjon, med to 6,5-tommers basselementer i papirfiber, en 6,5-tommers mellomtone i Continuum og altså en 1-tommers titandiskant på toppen.

En ekstra base forbedrer støtten mot underlaget, og må monteres om du vil bruke de medfølgende piggene (spikes) eller gummiføttene, som har gjengediameter M6. Ønsker du derimot å unngå basen og plassere høyttalerne direkte på gulvet, trenger du M8-pigger. Som da må kjøpes løst.

Plassering

Bassporten bak har golfballmønstret munning, for å hindre turbulens, likevel vil jeg ikke anbefale å plassere høyttalerne veldig tett mot bakveggen. Trekk dem gjerne ut slik at frontplaten står ca. 1 meter ut fra bakveggen. Diskantelementet bør heller ikke være nærmere enn 50-70 cm til hver sidevegg.

Stereoperspektivet blir best med høyttalerne vinklet noe inn mot hverandre, men ikke slik at de peker rett mot deg.

Lyden av Bowers & Wilkins 603 S3

I det siste har jeg testet mye dyrt utstyr, og derfor er det veldig betryggende å vite at man også kan være relativt jordnær og nyte musikken til fulle. Det er nemlig et temmelig gullkantet lydbilde som kommer ut av disse høyttalerne, der de står tilkoblet en Hegel H190 med musikken strømmet digitalt via Roon.

Pop-låta A Little Shy av Marie Noreger har bassrytmer som masserer kroppen, om man spiller den på store høyttalere og har masse forsterkerkraft til rådighet. 603 S3 er ikke spesielt store til gulvhøyttalere å være, men har nok fysikk til å få frem rytmene på en god måte. Stemmen til Marie er dessuten luftig og fin, og jeg liker måten lydbildet brer seg utover på.

Vårt testrom er ganske dempet, noe som mange høyttalere trives med. Men disse er litt annerledes. For her får du en ganske beskjeden dynamikk, og musikken kunne godt kommet lenger ut av høyttalerne. Men det er i vårt rom.

I en vanlig møblert stue er det annerledes. TV-stua hjemme har mye mer levende romklang, og her blir det ofte for hardt og skarpt med mange høyttalere. Her blomstrer plutselig 603 S3 på en måte svært få andre gjør. Det er en slags perfekt synergi mellom rommets påvirkning og høyttalernes måteholdne tilnærming. Lydbildet er stort, luftig og plutselig sitter vokalen også veldig bra.

Islandske Björk har nok av sære låter i arsenalet. Den nye Atopos er definitivt en av dem. Hvor man har tatt opp og klippet i messinginstrumenter og slagverk, og satt alt tilbake sammen til en snodig musikalsk kreasjon. Men det er rytmisk og spennende, høyttalerne må helst være uten farging som tilslører detaljene. Ingen fare her. Det er like ryddig som det er engasjerende å lytte til.

Elektronikk

Der hvor testrommet på jobben suger mye energi, og man dermed trenger en forsterker minst så kraftig som Hegel H190 med sine 2 x 150 watt, så klarer de seg med en del mindre hjemme i stua. Der har jeg for eksempel en Lyngdorf TDAI-1120 med 2 x 60 watt, som er nok til å få høyttalerne til å livne og sette hodet i bevegelse til Attention av rapperen Doja Cat.

Jeg har også testet høyttalerne med high-end effektforsterkeren Mola Mola Perca (test kommer), og selv om den alene koster mer enn tre ganger mer enn et par 603 S3, så viser den meg at høyttalerne trives med oppløsning og stramhet, fremfor muskelkraft og bassenergi. Altså, de vil gjerne ha begge deler. Men jeg ville nok ikke valgt en forsterker med tilbakelent eller overstadig fyldig lydgjengivelse. Eller for å si det på en annen måte: Heller Rotel eller Hegel, fremfor Denon, Marantz eller Rega. Naim funker derimot brillefint, selv om lyden gjerne oppleves å helle mot det varme, rett og slett på grunn den hurtige og fysiske gjengivelsen.

Konkurrenter

Dette er den mest finslipte versjonen av 603 så langt. Har du en av forgjengerne, vil jeg likevel hevde du klarer deg godt uten å oppgradere.

Dali Oberon 9 har større lydtrykk og et større lydbilde. Men de er store og krever et mye større rom. Du får heller ikke samme stramhet og presisjon som fra 603 S3. Sonus faber Lumina III har en varme og en klang som bare Sonus faber kan, men mangler litt fokus og stramhet i forhold til 603-ene. Audiovector QR3 har bedre dynamikk i mellomtonen og enda mer luft i diskanten, og PMC Prodigy5 har bedre dypbass og et større lydbilde.

Om du derimot sikler etter et par B&W 703 S3, men ikke har råd, så får du mye av den samme gleden i 603 S3. Og det sier ikke rent lite.

Konklusjon

Bowers & Wilkins 603 S3 er for deg som ønsker en allsidig høyttaler som passer for et bredt spekter av musikkstiler. Den leverer en detaljert og engasjerende lydopplevelse, med en fyldig bass og klare toner. Stereobildet er bredt, og høyttalerne håndterer både subtile detaljer og kraftigere partier.

Der hvor høyttalerne kanskje ikke er utagerende nok til å passe optimalt i et veldig dempet rom, så blomstrer de i et rom med litt mer levende klang. Da skjønner man mye bedre hvorfor man har valgt den mer beherskede lydsignaturen.

Bruk gjerne en forsterker med en hurtig og dynamisk transientgjengivelse. Det er viktigere enn mye kraft, selv om den gjerne må ha det og.