test: Bowers & Wilkins 603

At Bowers & Wilkins behersker høyttalerkunsten er det ingen som helst tvil om. Spesielt kompakthøyttalerne er nesten alltid kanonbra, med 805 D3 på tronen som en av verdens beste i sin prisklasse. Den største kompakte i den nye 700-serien begeistret også, nemlig 705 S2.

Mange liker tanken på større gulvhøyttalere, som har heftigere bass og bedre fyller større rom med lyd. Er man ute etter «bang for the buck», er det gulvhøyttalere som gjelder. Men det koster litt å gjøre skikkelig, derfor kan det være fornuftig å se i prisklassene over 10.000 kroner.

Stort er ikke alltid bedre

Fordi et større kabinett resonerer mer enn et lite, er det ikke bare enkelt å overføre suksessen fra små høyttalere til de større gulvstående. Det er vanskeligere å kontrollere resonansene, og enkelte modeller fra Bowers & Wilkins har nesten virket overdempet. Vi bevitnet for eksempel et mageplask fra CM8 S2 i en gruppetest. Stort bedre gikk det ikke med DM684 S2 i det rimeligere feltet.

Det finnes selvsagt flere eksempler på glimrende høyttalere av det større slaget også, sist vi lot oss imponere var med 702 S2. På særdeles vellykket vis hadde B&W latt teknologi fra 800 D3-serien regne ned på 700-serien. Og med denne lærdommen har det ligget i kortene at en ny 600-serie også måtte komme. Håpet er at en ytterligere forenkling av godsakene skal bringe nytt liv til den splitter nye budsjettserien.

 

Continuum-membraner

B&W har siden 1974 brukt Kevlar som mellomtonemateriale, derav de karakteristiske gule membranene. Kevlar er et mykt, flettet komposittmateriale, hvor forvrengninger som oppstår på overflaten fases ut av identiske, omvendte forvrengninger. Et eksempel på at to feil faktisk kan utgjøre en rett! Ved å kansellere hverandre ut, blir sluttsummen nemlig en så å si forvrengningsfri gjengivelse av musikken.

 

Men i 2015 – 41 år etterpå – måtte Kevlar omsider vike til fordel for et nytt materiale. Continuum, som det kalles, ligner Kevlar i oppførsel men er enda bedre ved at stående lydbølger dør ut mye raskere. Resultatet er at mer av energien oversettes til lyd, som forbedrer effektiviteten og dermed dynamikken. Likevel er 603 oppgitt til å være 0,5 dB mindre følsom enn forgjengeren. Antakelig fordi den går en anelse dypere i bassen.

 

Continuum-membranene fikk vi først se i 800 D3-serien, og fant deretter veien inn i 700 S2-serien. Nå har de gule Kevlar-membranene også forsvunnet fra 600-serien, erstattet med sølvfarget Continuum.

Ny toppmodell

Den nye 603 tar over som toppmodell etter DM683 S2, og er bestyknings- og størrelsesmessig omtrent lik. Det betyr to 6 1/2-tommers basselementer i tillegg til en 6-tommers mellomtone i midten og en diskant på toppen. Basselementene er nå av papir i stedet for aluminium. Med bedre presisjon, skal vi tro produsenten.

Utseendet har også fått seg et løft. For selv om kabinettene ligner sine forgjengere, er grillpluggene byttet ut med magnetfester, slik at man slipper hullene i frontplaten om man fjerner grillene. Bassportene er også flyttet til baksiden, for et mer smakfullt utseende. Utførelsen i svart eller hvit vinyl er helt grei, men den svarte, som vi fikk til test, er smått kjedelige greier.

 

Definert lyd

Om jeg har blandede følelser for utseendet, så er lyden noe ganske annet. Det første jeg merker meg er den lagvise tonestrukturen i bassen. Kontrabassen på Laura Marlings Soothing har fint fundament og stor kropp, samtidig som anslagene på strengene har en snert som man normalt må høyere opp i pris for. Grunntonene henger med på overtonenes stopp og start, med utsøkt timing.

Med en strømsvak forsterker som den rimelige Denon PMA-800NE er det begrenset hva høyttalerne gjør ut av seg, og sammenlignet med Dali Oberon 7 er B&W 603 mer tilbakeholdne – spesielt i mellomtonen. Med Oberon 7 låter stemmer og instrumenter mer lekent og ledig. Men Dali-høyttalerne mangler kontrollen i bassen og låter også mer farget. B&W har mye bedre oppløsning og linearitet, men låter kjedelig om de ikke får litt forsterkerkraft av god kvalitet. Da er NAD C388 eller Hegel Röst bedre, eller H360 som for tiden opptar testbenken. Da kvitterer høyttalerne med en helt annen kontroll.

 

Stemmen til Lana Del Rey på sin nyeste Hope Is a Dangerous Thing … er stor, og henger flott i lufta foran høyttalerne. Klangen fra opptaksrommet (vel, i hvert fall den digitale klangen man har lagt på i studio) brer seg utover og til sidene. Det er heller ingen unoter i pianoet, som har god grobunn.

Høyttalerne kan fint spille lavt og likevel fylle rommet med lyd og luft, og de trives også når man guffer opp til «partynivå». En særdeles allsidig høyttaler, hvor lytene er både få og små.

 

Ønsker mer pågangsmot

Skal man sette fingeren på noe, er det at mellomtoneområdet fremdeles er noe forsiktig. B&W 603 er litt lite utagerende i stemmeregisteret. Ikke for det: Hele toneregisteret henger med på svingningene i musikken, det er stor kontrast mellom sterke og svake elementer i lydbildet, og tonebalansen er tett på optimal. Men følelsen av pågangsmot er ikke helt der jeg ønsker den.

Du skal likevel lete lenge etter en høyttaler til under 20.000 kroner som gjør så mye riktig. Uansett lydnivå. Audiovector QR3 er en reell konkurrent. Den har mer av det B&W mangler av drivkraft i mellomtonen, men har ikke en like standhaftig og veldefinert bassgjengivelse. Og den er dyrere.

 

Konklusjon

B&Ws nyeste 600-serie har en fortjent fanebærer i den gulvstående 603. Den konsise og deilig bassen, det ryddige og velstelte lydbildet, og detaljnivået oppover i overtonene overgås bare av en homogenitet av det sjeldne. Resultatet er en høyttaler som takler all musikk du kaster mot den. Og enten du liker å spille lavt eller høyt, så viser høyttalerne seg fra sin beste side. Spesielt sammen med en god forsterker!

B&W 603 er en ekte allrounder, som ville vært uslåelig om mellomtonen var enda et lite hakk mer energisk og utagerende. Helt klart en høyttaler som bør høres!