test: Bang Olufsen Beolab 50

Bang & Olufsen er kanskje mest kjent for sine luksuriøse musikkanlegg og slanke designhøyttalere, men de evner også å lage lyd i den virkelige feinschmecker-klassen. Det fikk vi erfare da vi testet deres hittil største flaggskip Beolab 90 i 2016. De massive 140 kilos høyttalerne låt nesten utenomjordisk bra, men prislappen var også deretter: lettere stratosfærisk. Vi tok oss derfor i å håpe at B&O ville ta i bruk spissteknologien fra BeoLab 90 og gjøre den tilgjengelig i en litt mer kompakt og prisgunstig versjon. Og nå er de altså her: BeoLab 50!

Sammenlignet med de gedigne 90-ene er BeoLab 50 betydelig mer kompakte. De har langt færre høyttalerelementer (7 vs 18), og kan heller ikke skilte med like mye forsterkerkraft (2100 watt kontra spinnville 8000 watt). Til gjengjeld er den øvrige lyddelen med digital signalbehandling og romkorreksjon identisk med storebrødrene. Og prisen? Vel, den tilsvarer fortsatt en brukbar elbil – bare skrellet ned fra Tesla til E-Golf nivå. Dermed har du penger til overs for å kjøpe Bang & Olufsens superlekre OLED-TV BeoVision Eclipse, om ikke annet…

BeoLab 50: Kontrollert lydspreder

Stereolyd på sitt beste er noe riktig magisk. Det kan gi oss den fantastiske illusjonen av at musikeren står rett foran oss og spiller, eller transformere stua til en fullverdig konsertsal. Veien til drømmelyden har imidlertid flere fallgruver, og mange av disse har med selve lytterommet å gjøre.

Lyden vi hører er en kombinasjon av direkte lyd fra lydkilden og etterklang fra omgivelsene. Harde og glatte overflater som tre, gips, glass og betong vil typisk reflektere mer lyd enn de absorberer. Det kan gi lyden en skarp, masete karakter. Resultatet: Musikken kommer allesteds og ingensteds fra på samme tid, og illusjonen går tapt i en kakofoni av etterklang.

Bang & Olufsens nye høyttalere tar tak i nettopp dette. De skal dempe den negative påvirkningen fra rommet, slik at du hører mer av den lyden du faktisk VIL høre. Ved å konsentrere lyden mer direkte mot lytteposisjon, omtrent som en ”lydkaster”, reduserer de etterklangen fra sideveggene. Det er fristende å kalle dem høyttalere med innebygd støyreduksjon!

Design

BeoLab 50 har et klassisk B&O uttrykk som er vanskelig å ta feil av. Det blankpolerte skallet av aluminium, trelameller i eik og den karakteristiske Acoustic Lens diskantenheten på toppen, får 50-ene til å ligne en mer muskuløs versjon av de superslanke Beolab 18.

På innsiden har B&O greid å presse inn tre 10” basselementer, like mange 4” mellomtoner, 1 diskant, 2100 watt forsterkerkraft og masse digital signalbehandling. Alt i en lekker og formfin søyle som ikke tar større gulvplass enn en potteplante.

En slik tettpakket konstruksjon krever spesielle materialer. Mens det går med hele 65 kilo aluminium i en stykk Beolab 90, har B&O nøyd seg med plast i skroget til BeoLab 50. Noen rynker kanskje på nesen av det, men noe tilsvarende hadde rett og slett ikke vært mulig å oppnå med vanlig treverk eller MDF. Nå er det heller ikke lego-plast vi snakker om, men en kompositt som er utviklet til akustiske formål.

Utførelsen er vanvittig lekker. Bang & Olufsen har som vanlig kjælt for detaljene, og gjort BeoLab 50 til et behagelig blikkfang. Det eneste som trekker ned for vår del, er det tilsynelatende store gapet mellom aluminiumsdekslene foran. Dette har sikkert noen praktiske fordeler, men bryter samtidig litt med illusjonen om at hele høyttaleren er av aluminium.

Fullaktive høyttalere med romkorreksjon

Siden høyttalerne har alt av forsterkere og lydbehandling (inkludert volumkontroll) innebygd, kan man i utgangspunktet koble dem til hvilken som helst lydkilde. Det ligger likevel i kortene at BeoLab 50 fungerer aller best i et B&O oppsett. Gjerne sammen med en passende BeoVision TV. I løpet av testperioden har vi benyttet dem sammen med B&Os nye OLED-TV, BeoVision Eclipse 55. Den kan sende lydsignalene til Beolab 50 trådløst eller med ledning.

Vi valgte å teste 50-ene samme sted som vi testet BeoLab 90. Kloss inntil veggen i en helt vanlig stue på rundt 32 kvadratmeter, full av akustiske utfordringer som parkett, gips, glass og ugunstige romdimensjoner. Mens det krevde 3 sterke personer å løfte BeoLab 90 i hus, holdt det med 1-2 personer og en jekketralle i BeoLab 50 sitt tilfelle. Dermed var det også mye lettere å finne riktig plassering.

Til å være såpass sofistikerte høyttalere er Beolab 50 overraskende enkle å sette opp. Så fort høyttalerne er plassert i ønsket posisjon er det bare å finne frem den medfølgende målemikrofonen og sette den i lytteposisjon. Man må imidlertid sørge for å ha det musestille, da en hver form for bakgrunnstøy kan forkludre målingene!

Høyttalerne måler ved flere posisjoner og danner seg et akustisk bilde av hvordan rommet ser ut. Ut fra dette kan de optimalisere lyden i ”sweet spot” så vel som andre lytteposisjoner. Alt styres via Bang & Olufsen appen som kan lastes ned til Android og iPhone.

Beam Width Control: Kraft og kontroll

Beolab 50 har justerbar spredning, eller såkalt Beam Width Control. Du kan velge mellom lyttescenarioer som Narrow Mode (45 grader) eller Wide (180 grader), ettersom du lytter for deg selv eller i en mer sosial setting. Beolab 50 støtter derimot ikke “Omni” 360-graders lyd eller Beam Direction Control (konsentrerer lyden mot et gitt punkt) slik Beolab 90 gjør. Den digitale signalkjeden, romkompensering og DSP-hjernen er ellers lik for de to høyttalerne.

Lydkvalitet

BeoLab 90 er med god margin de råeste høyttalerne jeg har hørt hjemme i min egen stue, eller noen andre steder for den del. De har en spesiell evne til å dra deg inn i musikken og få deg til å glemme tid og sted. Tilstedeværelsen er til å ta og føle på, med et 3D-aktig lydbilde som er tilsynelatende upåvirket av dårlig akustikk.

260.000 kroners-spørsmålet må derfor bli: hvor mye av denne opplevelsen B&O har greid å bevare i en høyttaler til godt under halve prisen? Ikke så rent lite, er min erfaring. Selv om Beolab 50 er betydelig mindre enn 90-ene, spiller de minst like stort på mange måter.

Det første vi kan slå fast er at vi har med en ekte fullfrekvens-høyttaler å gjøre. Den dype synthbassen fra Boz Scaggs’ Thanks to you avslører at B&O-ene kan spille subsoniske frekvenser så det virkelig rister i gulv og vegger. Og det er ikke en slapp, dvask eller upresis bass vi snakker om. Den er tvert imot kjapp og kontant, med et voldsomt trykk når det virkelig gjelder. Du vil garantert ikke savne noen subwoofer etter å ha fått disse i hus, la det være sagt.

Potent bass!

Faktisk opplevde vi at bassen kunne være i overkant potent i noen tilfeller. På enkelte tunge rap-spor som Futures Mask off slo bassen så hardt at stoffgrillen vibrerte i takt! B&O forsikrer oss imidlertid om at den litt løsslupne grillen på våre tidlige testeksemplarer har blitt fikset i produksjonen.

Det er ingen tvil om at B&O høyttalerne besitter et massivt kraftoverskudd. Jeg spiller The Weeknd I feel it coming på hamrende høyt volum, uten at de avgir et hint av forvrengning eller stress. Oppover i mellomtonen er det tydelig at høyttalerne har greid å bevare den klokkerene og ufargede gjengivelsen fra BeoLab 90. Dype mannsrøster låter knusktørt, mens sødmefylte kvinnestemmer kjærtegner øregangene.

Det beste er likevel hvordan lydbildet tar form. Jeg finner frem et godt opptak som Rachelle Ferrells Individuality: Can I Be me. Sangstemmen hennes får en voluminøs tilstedeværelse jeg knapt har hørt maken til siden jeg hadde 90-ene på besøk. Adrenalinet stiger, og nakkehårene reiser seg. Klyp meg i armen, så bra det låter!

Ett punkt hvor Beolab 50 ikke imponerer like mye er i diskantgjengivelsen. I mitt lytterom låt ikke diskanten like finslipt og krystallklar som 90-ene, og var heller ikke helt på høyde med Focals Beryllium-diskanter eller B&Ws eksotiske diamantdomer når det kommer til oppløsning og luftighet.

Fra Wide til Narrow

Mens 90-ene bruker totalt 7 (!) Scanspeak diskanter av edleste sort til å kontrollere lyden i alle retninger, må 50-ene nøye seg med en enkelt diskant montert i en Acoustic Lens spredningslinse. Denne ligner mye på den vi finner i BeoLab 18 og BeoLab 20, bare større, og utstyrt med motoriserte spjeld som snevrer inn spredningen mekanisk fra 180 til ca 45 grader.

I det vi bytter fra bred til smal lyttemodus, snevrer diskantlinsen inn spredningen. Bass og mellomtoner tilpasser seg også for å gi optimal lyd i ”sweet spot”. Likevel får jeg ikke den helt store wow-effekten her som jeg fikk med BeoLab 90. Joda, lyden blir strammere, tørrere og mer fokusert, men følelsen av å sitte i et (altfor) livlig rom er fortsatt tilstede. Dette sammenlignet med 90-ene hvor Narrow Mode låt som å sitte i et perfekt dempet studiolokale…!

Det skal nevnes at jeg også har fått høre hva Beolab 50 duger til i et mer optimalt rom, hvor akustikken er litt mindre livlig i utgangspunktet. Her fungerer Narrow Mode mye bedre, og familielikheten var enda tydeligere. Oppfatningen jeg sitter igjen med er at 50-ene ikke besitter like overlegen kontroll over romakustikken som det 90-ene gjør med sin overlegne ildkraft. Men så lenge man er villig til å jobbe litt med rommet, dra inn noen tykke tepper, kanskje en akustikkplate eller to for hjelpe litt på etterklangen– da kan man faktisk komme veldig nær lyden av storebror.

Konkurrenter

240.000 kroner er utvilsomt mange penger å betale for et par høyttalere, men kan det også være et godt kjøp? Prisklassen er full av glimrende høyttalere, men det er få som kan skilte med innebygde forsterkere, elektronikk og romkorreksjon av samme kvalitet. Den skotske high-end produsenten Linn tilbyr riktignok sitt Akurate system med gulvstående aktive høyttalere, Exakt romkorreksjon og DS digital musikkspiller for rundt 350.000 kroner. Det tilsvarer omtrent hva du må betale for BeoLab 50 pluss en 65” BeoVision Eclipse! Verdt å tenke på.

Konklusjon

Lyden av BeoLab 90 var en nesten utenomjordisk opplevelse. Med Beolab 50 er vi så vidt nede på landjorda igjen, men det er fortsatt en fullblods high-end høyttaler vi snakker om. B&O har klart å presse mye av spissteknologien fra flaggskipet inn i en mer kompakt, visuelt lekker pakke. BeoLab 50 er ikke i stand til å bøye de fysiske lover i like stor grad, men de kommer faretruende nær storebrødrene på mange områder, ikke minst når det kommer til lydtrykk og bass. Totalt sett er dette en av B&Os beste høyttalere noensinne, og en verdig arvtager til Beolab 5.

Bang & Olufsen