: Avantgarde Acoustics Zero 1

Man kan si at Avantgarde Acoustics Zero 1 er en av de største anakronismer jeg har kommet over i mitt lange hi-fi-liv. Man tar den eldste typen av høyttalere som finnes og kombinerer det med den mest moderne digitale teknikk man kan tenke seg. Det har resultert i et ganske merkelig produkt som viser seg å vende seg til flere kundekategorier enn jeg hadde forestilt meg på forhånd.

Horn, bare horn
Avantgarde Acoustics er et firma som i mange år har spesialisert seg på hornhøyttalere. Og ikke hvilke hornhøyttalere som helst, de er voldsomt store, med flere horn som nærmest virker frittstående og svevende rundt i rommet, og dessuten finnes de om man har lyst til det, i markante farger. Det betyr at Avantgardes høyttalere er slike du legger merke til i et rom om du vil eller ikke. Om jeg sier at WAF (Wife Acceptance Factor, nå kalles det kanskje etter hvert mer SAF for Spouse Acceptance Factor) gjennomgående har en nærmest historisk lav verdi, lyver jeg ikke direkte. Well, jo, det finnes riktignok et par (først og fremst tyske) hornhøyttalerprodusenter som kanskje har enda lavere verdi, for finishen på Avantgardes skulpturer er gjennomgående virkelig fin, noe som demper omstendighetene noe. Men, har du en livspartner kreves det lange og vanskelige forhandlinger om du ønsker å ha et par Avantgarde hornhøyttalere i stuen. Og da har jeg ikke nevnt det uhyggelig store bassystemet som firmaet også har på programmet. Stort er bare fornavnet.

Design
Med Zero 1 er det imidlertid annerledes. Da idéen om den aktive hornhøyttaleren ble skapt snakket Avantgardes sterke mann Holger Fromme med sin designer og forventet noe i stil med deres øvrige høyttalere. Imidlertid kom designeren tilbake med noe helt annet – ”jeg vet ikke hva du synes”, sa han til Fromme, ”men jeg fikk en idé”. Det tok en overrasket Fromme brøkdelen av et sekund å bestemme seg for at den designen skulle det bare være.

Resultatet er noe som i prinsippet like gjerne kunne være designet av Verner Panton. For meg sender Zero 1 ut akkurat de samme signalene når den står i et hjem. Det er en skulptur, et møbel og en bruksgjenstand i en og samme design. Når det er sagt må jeg påpeke at det først og fremst gjelder den hvite versjonen av høyttaleren. Den svarte synes jeg ikke i det hele tatt har samme appell. Langt, langt fra, faktisk.

Aktivt
Det finnes en del fordeler med horn om man vil skape en aktiv høyttaler. For det første er selve prinsippet med horn at det i seg selv gir en forsterkning. Det gjør at horn har veldig høy følsomhet og derfor ikke trenger så kraftig forsterker for å kunne spille høyt. Diskanten og mellomregisteret har derfor fått hver sin klasse-AB forsterker på 50 W.

Med den dynamiske bassen er det annerledes. Skal man ha horn til bassen krever det noen enorme skapninger. Det er ikke praktisk realiserbart i en bare noenlunde menneskelig høyttaler. Derfor har hornhøyttalere ofte en dynamisk bass av et eller annet slag. Den aktive dynamiske bassen i Zero 1 har blitt utstyrt med en 400 W klasse-D forsterker. Et dynamisk element har en betydelig lavere følsomhet og skal ha mye mer effekt for å gjøre vesen av seg.

Digitalt
Men det som skiller denne høyttaleren fra så mange andre er at det faktisk er et helt anlegg vi snakker om. Her finnes et antall innganger: USB, optisk, 2xSPDIF (ubalansert digital), 1xAES/EBU (balansert digital) samt mulighet for analog inngang. Via den medfølgende fjernkontrollen velger du inngang og regulerer volum samt håndterer stand-by. Det er en rund, stor stav med fire knapper, men ingen indikatorer verken på den eller på høyttalerne forteller noe annet enn at strømmen er på når den er det. Det er ikke godt nok, jeg lærte meg kjapt å ikke trykke spesielt mye på denne fjernkontrollen.

Det blir det imidlertid en løsning på har vi erfart, her er en ny løsning på gang som sies skal få min kritikk på dette punktet til å forstumme. Slik som det er i dag fungerer det riktignok, men jeg ønsker enhver forbedring velkommen.

Til den digitale biten har man fått hjelp av danske Thomas Holm fra Holm Acoustics, som for tiden fungerer som konsulent på dette området for en oppsiktsvekkende stor og velrennomert kundekrets. Thomas Holm er en av de ledende innovatørene innenfor digitalteknikk på verdensplan, så det er fullt forståelig at han har mye å gjøre. For Zero 1 har det betydd at digitalteknikken i høyttaleren er spitzenklasse, og at det er en ren fornøyelse å benytte den.

Nei, det er ikke high-end, sier Thomas, men med dette anlegget til 10.000 euro kommer man faktisk et langt stykke på vei. Den ene høyttaleren fungerer som Master og den andre som Slave (jo, jeg kom naturligvis til å spille Master and Servant både med Depeche Mode og Nouvelle Vague…), og du kan velge om signalene mellom dem skal gå trådløst eller med kabel. Jeg spilte gjennomgående trådløst uten på noen måte å savne lydkvalitet eller stabilitet, det fungerte helt enkelt ypperlig.

Avantgarde anbefaler at man for eksempel kobler til en Airport Express slik at man kan sende musikken trådløst, og så kan høyttaleren, eller anlegget, stort sett alt en moderne konsument kan kreve.

Avhengig av hvordan man stiller den i rommet må bassnivået justeres. Det gjør man med et museorgel på baksiden av hver høyttaler som kan stilles +/- 3 dB i 0,5 dB trinn. Meget bra og nødvendig, hos meg med høyttalerne et godt stykke ut i mitt store rom falt lydbildet først ordentlig på plass med +2,5 dB for bassen. Men, da ble hele gjengivelsen til gjengjeld mye bedre enn i normalmodus og alt i alt overraskende bra.

Design – eller rock?
Man kunne forvente at høyttaleren ville vende seg til den designbevisste som vi ha et statementanlegg med litt mer personlighet enn standardløsningen fra B&O. Det er nok også slik den er tenkt fra begynnelsen. De designbevisste jeg viste den frem for har også tatt den til seg og sett mulighetene av nærmest å få et Panton-anlegg i hjemmet. Og så er det bare de to høyttalerne som synes i rommet, alt er jo bygget inn i dem.

Og det fungerer fint selv på lavt volum med diskret musikk, du hører mengder med detaljer og får en finfin helhetsopplevelse av musikken. Her virker det å være fin kontroll og du opplever at det som helhet ikke bare er ytre design, men et meget kompetent anlegg til prisen. Det fungerer således utmerket til denne kategorien av kjøpere.

Men, det er ikke hele sannheten om Zero 1. Denne høyttaleren kan også noe helt annet. Til min store overraskelse, faktisk. For: den kan spille rock og den kan spille fantastisk høyt! Jeg har ikke hatt noe hjemme hos meg tidligere som har kunnet spille så høyt med æren i behold. Med AC/DC på ”realistisk volum” klistret persiennene seg til vindusruten – og da er det høyt i et rom på 48 kvadrat. Meget høyt kan jeg forsikre.

Det betyr at det også er et festanlegg av rang, det kanskje beste festanlegget jeg har hørt på år og dag. Det spiller men en full body experience i lyden som er absolutt enestående, jeg har aldri hørt noe liknende fra noe som ikke har vært et rent PA-anlegg. På den måten er Avantgarde Acoustics Zero 1 noe som burde stå på gutterommet, på studentenes hybelhus eller hvor som helst det er et musikkglad publikum opp til 25 år. Det er den riktignok litt for dyr til, men slik burde det ha vært. Det er litt ”sleng deg i veggen, Cerwin Vega” over det. Bass og full body, men med kvalitet!

Den danske gruppen Panamah, som spilles hele tiden på dansk radio når dette skrives, har gjort mye ut av å rendyrke sitt uttrykk på sin splitter nye plate ved å ta mye større hensyn til hvordan det de gjør egentlig høres ut i virkeligheten. I samarbeide med Interceptor Nordic har de hatt anlegning til å lytte til sin musikk på skikkelige anlegg og dermed vært i stand til å høre mange flere detaljer og hatt mulighet for å få sin musikk til å låte bedre. Og på denne bakgrunn låter den faktisk bedre på alt, om man sammenligner med deres debutplate.

For øvrig er ”En varm nats kølige luft” en ypperlig popskive med både bra tekster og innovativ popmusikk. Platen låter som en ren fornøyelse via Zero 1. Spesielt kan jeg anbefale DJ Blues og Jeg synes jeg så dig, som forløses på en fremragende måte med Zero 1. Panamah liker bass, og jeg tror at gruppen hadde elsket å høre musikken sin spilt som dette. Bassen er akkurat så massiv som jeg kan tro at gruppen har ønsket. Det er bare ikke så mange høyttalere som virkelig kan det.

Treet vokser imidlertid ikke helt inn i himmelen. Lydbildet er gjennomgående stort og riktig veldefinert, men uten den aller svarteste bakgrunnen som high-end pleier å kunne gi. Dessuten handler det om hornhøyttalere, noe som nesten alltid på en eller annen måte kan høres. Til og fra hører jeg litt trekk av trakt, men det veldig lite, og for de aller, aller fleste kundene til denne høyttaleren verken merkes det eller har noen som helst betydning. Det er litt på samme måte som en domediskant kan få litt for mye energi iblant – ingenting er helt perfekt.

Når disse små innvendinger er uttalt, må jeg tilstå at jeg ikke kan huske når jeg har hatt det så artig med et anlegg. Jeg har spilt rock på en måte som jeg oppdaget at jeg faktisk har lengtet etter å kunne gjøre – hvor bra mitt normale anlegg enn er. Zero 1 er fantastisk kul!

Konklusjon
Om livet var rettferdig skulle ungdommen ha hatt tilgang til Avantgarde Zero 1. De ville ha likt den meget godt. Dessverre er den for dyr til det. For designvennene er den en velkommen opponent til B&O, den kan alt og låter dessuten riktig bra – selv med tanke på prisen. Jeg liker den virkelig godt!