test: Avantgarde Acoustic Zero TA XD

En liten bevegelse på volumhjulet kan gjøre forskjellen mellom et stort glis rundt munnen, og politiet på døra …

Test: Avantgarde Acoustic Zero 1 – design med kraft

Avantgarde Acoustic er ikke som andre høyttalerprodusenter. Her lager man store og enda større høyttalere, som kan spille vanvittig høyt med lite forsterkerkraft. Som dundrer løs, med lynrask akselerasjon og hvor hvert slag dør ut like fort som det oppsto. Det holder ikke at det er høylytt, for det skal også spille bra – veldig bra! Med særdeles lite forvrengning. Og da er det gjerne slik at ting blir kostbart. Fordelen er at man kan klare seg med en rimelig forsterker. Men hvem vil vel det?

Tips: Slik får du best lyd fra rommet

Live-musikk

Da jeg nylig var i selveste New Orleans, midt under Spring Break var galskapen et faktum. Gatemusikantene var mange og høylytte, og vi var på en liten og trang jazzklubb hvor musikkinstrumentene ikke ble spilt gjennom noe lydanlegg. Det var det ikke noe poeng i, lydtrykket akustisk var mer enn nok. Det som slo meg ved å høre ekte, ikke-syntetiske instrumenter helt live, var hvor rå lyden var. Alle toneområdene henger selvsagt helt sammen, fordi alle frekvenser kommer helt samtidig. Og overtonene er slettes ikke luftige og silkeglatte. De er brutale! Denne lyden, tenkte jeg, kan du ikke få fra noen høyttalere. Men de eneste som kommer i nærheten har horn. Store horn.

Minst, men ikke liten

Avantgarde Acoustic Zero TA XD er en slik høyttaler. Den er minst blant alle kreasjonene til Avantgarde, men måler likevel over en meter i høyden og nesten halvmeter’n i bredden. Det blir omtrent som å sette en 40 tommers TV på høykant. Bare høyere, og en god del dypere.

Horn

Grunnen til det store ytre er et prinsipp som er like gammelt som det er genialt. Hvert høyttalerelement sitter nemlig montert i et horn. Kort fortalt er et horn en akustisk transformator, som hjelper energien fra høyttalermembranene til å lettere overføres til friluft. Enda kortere fortalt er hornet en akustisk forsterker. Og siden størrelsen på hornet bestemmer hvor langt ned i frekvens det fungerer, så blir hornene – og dermed høyttalerne – fort veldig store når man skal dekke hele det hørbare frekvensregisteret. Mye større enn de man faktisk får plass til i kabinettene til Zero TA XD. Hvor TA står for Teil Active, som er tysk for semiaktiv.

Hybrid

Avantgarde Acoustic har nemlig løst dette med en hybridkonstruksjon, hvor basselementet har en vanlig membran på nesten 12 tommer, utstyrt med en innebygd forsterker på hele 500 watt! Med det problemet ryddet av veien, kan man fokusere på å i stedet hornlade mellomtonen og diskanten. Som da har fått velvoksne hornmunninger på henholdsvis 15,7 og 5,1 tommer. Eller 40 og 13 centimeter, siden vi bor i den metriske delen av verden.

32 ganger effekten

I vårt tilfelle øker hornene høyttalernes følsomhet til hele 104 dB med bare én forsterkerwatt. Det er 32 ganger mer driftseffektivt enn en typisk høyttalerkonstruksjon på 87 dB, som betyr at der du normalt ville brukt 150 watt, klarer du deg her med under 5 watt! Men siden Avantgarde Acoustic ikke liker å spille lavt, anbefales minimum 10 watt, mens det ikke er noe problem å øke til 50. Som med mer normale høyttalere tilsvarer 1600 watt pr. kanal, så gjør klar til å plage naboene!

Økt dynamikk

Skjønt, fordelene med horn merkes ikke bare når man spiller høyt. For i tillegg til å avlaste forsterkeren, så reduseres høyttalermembranenes behov for bevegelse tilsvarende. Som igjen øker hurtigheten og de dynamiske egenskapene, og Avantgarde hevder at deres høyttalere hare åtte ganger høyere dynamisk båndbredde enn vanlig, som er forskjellen mellom de svakeste og sterkeste partiene høyttalerne er i stand til å gjengi.

Det er i teorien, for vi har fremdeles med et tradisjonelt basselement å gjøre, som alltid er det elementet med høyest forvrengning. Spiller man så høyt som Avantgarde hevder man kan, så vil basselementets ekstreme bevegelser skape en del forvrengninger, og høyttalerkabinettene vil også spille med og farge lyden. Men Zero TA XD kan dras lenger enn de fleste, og Avantgarde har et triks i ermet når det kommer til bassresponsen.

Tonekontroll

Den innebygde forsterkeren har nemlig også digital signalprosessering, som kan manipulere signalet som sendes til basselementet. Ulike forhåndsinnstillinger justerer klangbalansen i forskjellig grad, og laster du ned programmet XD Control til PC eller Mac, åpnes avanserte muligheter. Man får tilgang til en 10-bånds parametrisk equaliser, i tillegg til at man kan justere tidsresponsen. Til dette bør man ha måleutstyr, som Avantgarde gladelig selger ved siden av.

Enkel og rimelig romkalibrering

For å gjøre en enkel måling av rommets frekvensrespons, trenger man derimot ikke veldig avanserte saker. Det holder med en ganske alminnelig målemikrofon og for eksempel dataprogrammet Room EQ Wizard, som er gratis. Da kommer du unna med en tusenlapp for mikrofonen, i stedet for 8-10.000 kroner, avhengig av hvilken løsning fra Avantgarde Acoustic du velger. Finn de verste forsterkningene i bassområdet til hver høyttaler, plott frekvensene manuelt inn i Avantgarde-programmet, og dra de ned tilsvarende. Oppdater deretter høyttalerne, som er tilkoblet PC-en med USB-kabel.

Selv fant jeg uønskede forsterkninger fire steder i bassområdet under 210 Hz, og dro disse ned. Eventuelle dupper lot jeg bare være, da man ellers bruker mye forsterkerkraft på å forsterke et frekvensområde som rommet likevel svelger.

Med bassen utlignet, øker jeg nivået i hele bassområdet med 5 dB, på baksiden av hver høyttaler, for å kompensere for energien som er dempet.

Ukalibrert lyd

Jeg vil først høre høyttalerne upåvirket. Plugg rett inn, kjør flatt jern!

Som lydkilde bruker jeg for øyeblikket Merging NADAC med innebygd Roon. Først prøvde jeg denne med variabelt lydnivå, koblet rett inn i en Hegel H20 effektforsterker. Da fikk jeg et problem, for Hegelens svake susing – som jeg for øvrig ikke har lagt spesielt merke til før – blir plutselig ganske kraftig forsterket grunnet høyttalernes høye følsomhet. Ved lave lydnivåer er det på grensen til plagsomt, nesten som man er vant til fra PA-anlegg.

Langt bedre ble det med den integrerte H590, som har vært vår lånte referanse siden vi testet den i fjor høst. Stille og deilig, musikken kan begynne.

Vanvittig dynamikk

Jeg blir alt annet enn skuffet over dynamikken i høyttalerne. Lyden avleveres med en vanvittig hurtighet og slagkraft, når Esperanza Spaldings samtidsjazzlåt Unconditional Love smeller ut, med groovy trommer og saftig bass. Hun synger med luft men også med kraft, som kler låta bra. Og Avantgarde-høyttalerne svinger seg på femøringen, og gjengir rytmene uten å mukke.

Bassen oppleves likevel litt ulineær. Noe av det er rommet vårt, men jeg opplever også at kabinettene spiller litt for mye med på de svulstigste basstonene.

Kalibrert

Når jeg så svitsjer over til den kalibrerte bassgjengivelsen, faller brikkene på plass. Bassgitaren blander seg inn i musikken og tonene fremstår som homogene og riktige. Høyttalernes vanvittige fysikk og brutalitet påvirkes ikke, man har bare rettet ut bulkene. Som betyr at musikken svinger seg enda mer, man kan guffe opp lyden mer uten at man tenker over at det er hardt eller skarpt. Nå føles det virkelig som om musikerne har flyttet inn på testrommet vårt.

Michael Bublé sin livefremførelse av My Funny Valentine, spilt inn under hans NBC TV Special, låter dramatisk, med stemmen fysisk og sentrert, orkesteret rundt bygger opp og gir stemning – med tunge pauker, heftige blåsere og strykere. Det er fysisk, det er deilig.

Litt flatt?

Når det kommer til evnen til å tegne opp et stort lydlandskap, finnes det bedre kandidater. Bowers & Wilkins 803 D3, Audiovector SR3 Raw Surface og Focal Kanta No.2 er bare noen eksempler på høyttalere med bedre holografi. Horndiskanter er gjerne ikke så gode på dette som bånd- og domediskanter, og jeg synes ikke denne høyttaleren er noe unntak. Av samme grunn låter de aller best om de vinkles direkte inn mot lyttepunktet i midten, enn om de får spille rett fremover. Men fremdeles føler jeg ingen horisont når jeg lytter. Her er det i stedet en rett linje.

Er det viktig, når man hører den fantastiske spruten i fioliner, de lynkjappe kontrabassene og skinnende messingblåserne? Kanskje ikke. Men jeg må innrømme jeg nok foretrekker å høre klassisk musikk med et større lydbilde.

Sett på den mørke industrial metal-balladen The Fragile av Nine Inch Nails, og alt er tilgitt. Den store bassen låter fantastisk stemningsskapende, basstromma sitter saftig i kroppen og bassgitaren ruver godt og fysisk. Dette er skikkelig heftig og fett – dette er høyttalere man har lyst til å spille høyt med!

Forsterker

Jeg nevnte at jeg bruker Hegel H590. Men man trenger slettes ikke 2 x 301(!) watt på Zero TA XD. Når jeg i stedet kobler til streaming-forsterkeren Primare I15 Prisma, som har innebygd støtte for høyoppløst MQA over Chromecast, så blir jeg meget overrasket over hvor mye man får ut av en 65-watter med både DAC og strømming til 18.000 kroner.

Primare spiller mer enn kraftig nok, og med MQA-musikkfiler strømmet fra Tidal er det dynamikk i massevis. Ikke helt den holografien og store lydscenen som vi vet MQA er i stand til, men likevel i klassen Virkelig Bra.

Begge disse forsterkerne er transistorforsterkere. Tilhengere av hornhøyttalere er derimot gjerne også rør-entusiaster. Noen fungerende rørforsterker hadde jeg dessverre ikke tilgang på i testperioden, og det kan tenkes at en slik ville smøre lyden akkurat slik høyttalerne fortjener. For eksempel Avantgardes egen XA Int, men siden den koster 142.000 kroner tipper jeg mange nok ville valgt noe annet. Line Magnetic LM-34iA er et særdeles spennende og rimelig valg (bare 18.000 kroner), og 40 watt er midt i blinken for disse høyttalerne. Enda bedre er LM-805iA fra samme produsent og som til 45.000 kroner gir deg 48 watt. Så skal vi ikke glemme hybridforsterkeren McIntosh MA252.

Når det er sagt, har jeg fått et godt innblikk i høyttalernes potensial. Som er ganske enormt.

Konklusjon

Avantgarde Acoustic Zero TA XD har en dynamikk av det ekstreme, med en skikkelig «live» presentasjon av ethvert musikkstykke. Du får deg en på tygga hver gang!

Den tonale sammenhengen er glimrende, og med 10-bånds parametrisk equaliser i bassregisteret kan den spesialtilpasses rommet på en måte nesten ingen andre høyttalere kan.

Høyttalerne har ikke det største og dypeste lydbildet, og diskanten kvesser seg til når man spiller for høyt. Men inntil man kommer dit, er det mer enn nok lydtrykk og moro. Dette er høyttalere for deg som vil ha det gøy, og ikke tar alt så høytidelig. Med disse kriteriene er den en innertier.