Jo flere apparater som invaderer hjemmet, desto flere forbannete ledninger må man holde rede på. Har man en dockingstasjon med høyttalere, blir det dessuten krig om hvem sin iPod som skal sitte i. Er det den som vil høre på sin musikk akkurat nå, eller den som trenger å lade batteriene? Som megler i konflikten trer JVC inn med sin NX-PN7, som ganske enkelt har to dockingkontakter. Begge apparatene lades, og det holder med et knappetrykk for å velge hvilken iPod musikken skal spilles fra. Anlegget i seg selv er ganske lett og plastaktig, som i kombinasjon med alle flerfargede lamper og effekter gjør at den føles litt useriøs. Den har derimot bra med kontakter på baksiden, der man kan plugge inn øretelefoner, koble til ekstern lydkilde eller tv-en for videoavspilling. Dessuten har den kontakter for AM- og FM-antenne.

Med andre ord er det også mulig å høre på radio, og da brukes det store tegnvinduet for RDS-informasjon fra radiostasjonen. Der vises også innstillinger, menyer og klokken når apparatet er avslått. På fremsiden er det mange knapper for å velge lydkilde, endre volum, bytte spor eller aktivere såkalt turbolyd. Den lille fjernkontrollen har ikke mindre enn 22 knapper, noe som gjør at man på den ene siden kan styre alt fra den, men på den andre siden er det vanskelig å treffe riktig knapp. En stor fordel er imidlertid at man for en gangs skyld kan styre iPodens menyer direkte fra fjernkontrollen, og man slipper å løpe fram til spilleren hvert kvarter. Alle disse funksjonene og mulighetene gjør at JVCs anlegg passer helt utmerket på kjøkkenet som et alt-i-ett-apparat.

Lydkvaliteten
Også lyden gjør at man nok helst vil plassere den på kjøkkenet. Det fungerer helt utmerket å høre på topplisten mens man klirrer med kasserollene eller med bakgrunnsmusikk til måltidet. Derimot strekker den ikke til for aktiv lytting, da den mangler både kontroll og finesse i lyden. Den overstyrer ofte hvis man forsøker å presse den, og rockemusikkens støyende gitarer gjør at lyden blir grøtete. Tung musikk lider dessuten av at bassen er et eneste bulder, som dessuten gir vibrasjoner i apparatet hvis den er for fremtredende. På et mer moderert volumnivå, og med popmusikk, kan man imidlertid få godt utbytte av musikken siden mellomregisteret er helt ok. Det er bare å innse at dette apparatet ikke handler om å gi best mulig lyd, men å være praktisk i hverdagslivet.

Også i denne testen: