TEST: Argon Audio Fenris A55

Argon Audio Fenris A55 er største modell i den nye Fenris-serien, som er (enda) mer betalbar enn samme selskaps andre aktive høyttalere.

Mens modellene Fenris A4 og Fenris A5 er kompakthøyttalere, er Argon Audio Fenris A55 en gulvhøyttaler.

Som de to mindre modellene fås Fenris A55 i matt hvit, matt sort og lys askefinish.

Elementene er også velkjente. Samme fem-tommers bass/mellomtoneenhet som i A5-modellen. Men her brukes to stk. for å få ekstra krefter i bassområdet. Diskanten er den samme trekvarttommers silkedome som brukes i hele serien. Enhetene er omkranset av pynteringer i metall, og frontstoffet holdes fast med usynlige, innfreste magneter.

Elektronikken er også et gjensyn. Da Fenris A55 er en aktiv høyttaler, er det en separat forsterker til hvert frekvensområde, altså i alt fire innebygde forsterkere. Bass/mellomtoneenhetene forsynes med 2 x 50 W, mens det er 2 x 25 W til diskantområdet.

Det er analoge innganger for platespiller og linjesignal. Og optisk digital samt HDMI-inngang. Og så selvfølgelig trådløs Bluetooth-forbindelse.

All elektronikk er i den venstre høyttaleren. Den høyre høyttaleren er helt passiv, men mates via en firepolet spesialkabel på tre meter. Da Fenris A55 er kraftige nok til å spille opp en større stue, kan det bli behov for en lengre kabel så høyttalerne kan plasseres med passende avstand. Den kan kjøpes i nettbutikken.

Krever sin plass

Da Argon Audio Fenris A55 er en gulvhøyttaler, krever den litt mer plass enn sine kompakte søsken, som kan settes vekk på en hylle eller oppå en skjenk. På den andre siden krever de slanke A55 ikke mer gulvplass enn et par kompakthøyttalere på stativ. Og det ekstra romfanget blir utnyttet til noe fornuftig. Nemlig kabinettvolumet – og dermed mulighet for bedre og dypere bass.

Høyttalerne bør plasseres et stykke ut fra bakveggen og hjørnene for å få en jevn bassgjengivelse; minst en halv meter, gjerne mer. Det er dessverre ingen omskifter som kan tilpasse frekvensgangen etter plasseringen. Det er heller ikke mulighet for å velge om den aktive høyttaleren skal opptre som venstre eller høyre kanal.

Lydkvaliteten

Etter å ha testet de to mindre modellene i samme serie, kjenner jeg etterhvert Fenris-lyden ganske godt. Det er jo de samme ingrediensene som er brukt i alle tre. Det er bare kommet flere av dem i Fenris A55.

Og slik låter den også: mer. Den kan for det første spille høyere og er mer kraftfull. Den ekstra bass/mellomtoneenheten gir riktig nok bare 3 dB mer lydtrykk og følsomhet, men Argon Audio Fenris A55 har tydelig mer kraft bak.

Den spiller også dypere. Henholdsvis 9 Hz og 14 Hz dypere enn Forte A5 og Forte A4. Det ser ikke ut som mye på papiret. Men det gjør forskjellen på om den dypeste strengen på elbassen gjengis fritt i stedet for litt halvkvalt. Og på om man lytter til musikk eller opplever musikk.

Fenris A55 kan fint klare å heve seg opp over bakgrunnsmusikk og spille opp til fest. Og da alt er styrt av en DSP, er risikoen for å avlive høyttalerenhetene når stemningen og musikken blir høy, minimal.

Som de andre modellene i samme serie, har Argon Audio Fenris A55 en frisk og åpen klang, der ingen toneområder blir latt i stikken. Det gjør den lett å lytte til, og innbyr til å spille høyere enn bare bakgrunnsmusikk. Noe som alltid er en god ting. Det er jo det både musikken og elektronikken er skapt til.

Begrenset dynamikk

Når man lokkes til å skru opp, oppdager man på den andre siden også at det tross alt er begrensninger i hva man kan forlange for den lave prisen.

Det blir aldri direkte stygt – men det blir presset. Når man fra respektfullt høyt skrur opp til skikkelig høyt, forsvinner evnen til å gjengi forskjellen mellom små detaljer og kraftig transienter. Dynamikken med andre ord. Alle tonene er fortsatt med, men musikken lider under lydtapet. Samtidig får diskanten, som ved nabovennlig styrke gir cymbaler og high hat et friskt pust, litt mer bitt enn det som er behagelig.

Som på de andre Fenris-modellene er perspektivet og romgjengivelsen i orden, prisen tatt i betraktning. I denne prisklassen handler det ikke om å sitte og nerde over musikernes presise plassering i en imaginær konsertsal, eller om å telle korstemmene i «Koyaanisqatsi» (som jeg ellers har stor fornøyelse av å gjøre), men om å glede seg over at dette jo faktisk er skikkelig stereo, i stedet for en diffus romfornemmelse fra en Bluetooth-bordhøyttaler eller en Sonos Play:5. Som er hva man kan få til samme pris.

Konklusjon

Argon Audio Fenris A55 er en skikkelig gulvhøyttaler, som bare ved sin blotte tilstedeværelse i rommet kan understreke at her blir musikken tatt alvorlig. Det er ingen liten prestasjon for bare syv tusenlapper. Som de mindre modellene i samme serie spiller Fenris A55 åpent og engasjert – og noenlunde rent også. Vil man ha litt mer, kan man med fordel legge til en fjerdedel mer, og kjøpe Argon Audio Forte A55, som er såpass mer nyansert at det faktisk gir mening for Argon å beholde to parallelle og nesten like modellserier.

Som første stereoanlegg på tenåringsrommet eller som et rimelig, men fullgodt anlegg til hytta, er A55 perfekt. Og takket være HDMI-inngangen kan man få lyd på TV-en på en måte som slett ikke kan matches av en lydplanke i samme prisklasse.