Classic On-Wall 2 er slanke, stylteformede høyttalere bekledt i glass. Vårt par er i svart, men de kommer også i hvitt. I svart er de et friskt pust, hvor glassfinishen kommer ekstra godt frem. Virkelig nydelig.

Høyttalerne har høyden til en 65 tommers TV, og vil ta seg godt ut i TV-stuen. Legg merke til at diskantelementet sitter 27 cm lavere enn veggfestet, det må tas hensyn til når du skal feste skruen i veggen. Det er diskanten som skal være i ørehøyde – ikke skruen.

Basselementet er lite, men med hjelp fra veggen går høyttalerne likevel ned til 50 Hz. Følsomheten er derimot på moderate 86 dB, som gjør at man trenger mer forsterkerkraft for å drive den, enn noen av de andre høyttalerne i denne testen.

Fyldig lyd

Lyden av Audio Physic er varmere enn gjennomsnittet. Bassgitaren til jazzartist Esperanza Spalding har en fin varme, og låter fett. Basstromma har også en fin fylde, som er lett å like. Stemmen hennes er derimot ikke like fremtredende og glassklar som med Elac og Dali. Audio Physic har en litt v-formet frekvenskurve, med dempet mellomtone i forhold til snittet.

Det groover bra i bassen med popartister som Ariana Grande og Cardi B, og til tross for at basselementet er lite føler jeg ikke behov for subwoofer. Men fylden går noe utover dynamikken, det mangler litt attakk.

Klapperytmer låter litt mørkere enn med Elac, Dali og AVshop KEF, og ting smeller ikke ordentlig ut oppover i toneområdet. Det blir i rundeste laget. Også i forhold til Lyngdorf. Audio Physic minner i så måte mer om Audioform Jern w8000, bare noe mer oppløst oppover i tonene. Det skulle da også mangle, til over dobbel pris.

Et a cappella solistkor låter fint, man får et bra inntrykk av rommet. Stemmene er ikke helt utagerende nok, og med den lave følsomheten må en forsterker som Bluesound Powernode 2i skrus på full guffe for at det skal bli høyt nok. Fordi innspillingen er så dynamisk at det generelle lydnivået blir temmelig lavt. Av samme grunn kan du totalt utelukke Sonos Amp, som rett og slett ikke går høyt nok.

Konklusjon

Audio Physic Classic On-Wall 2 har en nydelig utførelse, med glassbekledning. De tar seg flott ut på veggen, og lyden er også meget lett å like.

Lyden er av det fyldige slaget, med en lun varme som maler det hele rosenrødt. Bassen er også fyldigere enn man skulle tro fra de små elementene, og vi savner egentlig ikke subwoofer.

Ulempen er at alle innspillinger får den samme varmen, som dessuten går utover dynamikken. Den lave følsomheten krever også sitt av forsterkerkraft, som fort kan øke totalprisen.

Også i denne testen: